Pressemelding

Nr 023/97
16 mai 1997

Samarbeidsdokumentet mellom NATO og Russland: Militære og forsvarspolitiske aspekter

Det fremforhandlede samarbeidsdokument NATO-Russland innevarsler en ny æra i forholdet mellom NATO og Russland ikke bare på det politiske, men også på det mer konkrete forsvarsmessige området. Under forhandlingene om samarbeidsdokumentet var det av grunn-leggende betydning på alliert side å ivareta hensynet til NATOs rolle og forpliktelser som forsvarsallianse på den ene side og å skape et grunnlag for et utdypet politisk-militært samarbeid med Russland på den annen.

Spesielt ble det lagt stor vekt på å unngå forpliktelser som ville innebære en svekkelse av Alliansens evne til ivareta sikkerhetsgarantien overfor nye medlemsland og derved en differensiering mellom nåværende og nye medlemmer. Det var likeledes av stor betydning å sikre at omtalen av avtalen om konvensjonelle styrker i Europa, den såkalte CFE-avtalen, ikke foregrep utfallet av pågående forhandlinger i Wien. Fra norsk side ble det i denne sammenheng lagt avgjørende vekt på å ivareta våre interesser tilknyttet flankeavtalen. Den omforente tekst i dokumentet anses å ivareta disse hensyn, samtidig som den åpner for en ytterligere intensivering og utvidelse av det militære samarbeid mellom NATO og Russland.

Kjernevåpen

I samarbeidsdokumentet henvises det til de såkalte "3 nei" i kommunikéet fra NATOs utenriksministermøte i desember 1996, hvor det heter at NATO hverken har intensjoner, planer eller grunner for å utplassere kjernevåpen i nye medlemsland. I tillegg gjøres det klart at erklæringen også omfatter opprettelse av lagre for kjernevåpen. En slik presisering av de opprinnelige forsikringer tilfredsstiller fullt ut hensynet til kjernevåpnenes rolle i allianse-forsvaret og innebærer samtidig ingen diskriminering av nye eller nåværende medlemsland som ikke tillater kjernevåpen utplassert på sine territorier. Russland forplikter seg på sin side til å foreta ytterligere reduksjoner av sine konvensjonelle og kjernefysiske styrker.

Stasjonering av allierte styrker/opprettelse av NATO-infrastruktur i nye medlemsland

Samarbeidsdokumentet fastslår at NATO vil ivareta hensynet til prinsippet om kollektivt forsvar gjennom interoperabilitet, integrasjon og forsterkningskapasiteter, snarere enn ved omfattende stasjonering av militære styrker i nye medlemsland. Samtidig gjøres klart at dette fordrer tilstedeværelse av en tilfredsstillende militær infrastruktur. Samlet ansees dette å tilfredsstille kravene til NATOs sikkerhets-garanti overfor nye medlemsland, samtidig som de utgjør et viktig tillitsskapende element overfor Russland.

CFE-avtalen

CFE spørsmålene i NATO/Russland dokumentet har vært gjenstand for lange og vanskelige forhandlinger. Russlands ønske om å innlemme detaljerte og vidtstrekkende forhandlingsutspill i en 16+1 ramme (16 NATO-land+ Russland) ble kategorisk avvist av Alliansen, som understreket at forhandlingene om en tilpasning av CFE-avtalen hører hjemme blant de 30 CFE-statene i Wien-forhandlingene. Samarbeidsdokumentets direkte bæring på de pågående forhandlinger om moderninsering av CFE-avtalen er derfor begrenset til følgende elementer:

1. Flankespørsmålet
   I den endelige teksten er de vanskeligste spørsmålene knyttet til flankeavtalen tatt ut. Russland kunne ikke akseptere noen av NATOs tekstforslag til omtale av flanken, blant annet at det eksisterende flankeregimet vil bli tilpasset en modernisert avtale. Flankespørsmålet vil bli forhandlet videre i Wien. Fra norsk side er dette akseptabelt.
2. Lavere kollektive styrketak
   Dokumentet fastslår at en av hovedmålsetningene med å tilpasse CFE-avtalen er å oppnå lavere kollektive styrketak innenfor avtaleområdet.
3. Midlertidig utplassering
   Dokumentet ivaretar hensynet til behov for midlertidig utplassering av militære styrker ved forsterkning av medlemslandene når deres sikkerhet er truet, samt ved militære øvelser og fredsoperasjoner.

Militært samarbeid/liaison

En utvidet dialog mellom NATOs og Russlands øverste militære myndigheter vil finne sted i det nye permanente felles råd (PJC) med sikte på å utvikle et omfattende samarbeidsprogram på alle nivåer. Denne dialogen skal bygges på det viktige prinsipp om at ingen av sidene anser den annen som en trussel eller søker å svekke motpartens sikkerhet. Dialogen vil inneholde gjensidige orienteringer om NATOs og Russlands militære doktriner, strategi og styrke-sammensetninger, felles øvelser og treningsprogrammer, samt mulig videreutvikling av samarbeidet om fredsoperasjoner. Som støtte for dette samarbeidet vil NATO og Russland etablere militære liaisonordninger på gjensidig basis på ulike nivåer.