Samferdselsministeren i Wien: På sporet av en bedre grensekryssende godstransport

- Gode og effektive transportårer er avgjørende for at varer skal komme fram til folk og næringsliv i tide. Det er derfor svært positivt med internasjonale tiltak som gir bedre og enklere rammevilkår for godstransport på bane. Godskorridoren, som Norge er en del av, skal bidra til å gjøre varetransport på bane mer konkurransedyktig på tvers av landegrensene. Regjeringen vil legge til rette for at infrastrukturen på den norske delen av korridoren blir stadig bedre. Dette vil i første rekke skje ved å forbedre infrastrukturen.

Dette sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i forbindelse med at han i Wien i går deltok på lanseringen av fire nye grensekryssende godskorridorer i Europa. 

Østfoldbanen mellom Oslo og Kornsjø utgjør den norske delen av godskorridoren Scandinavian-Mediterranean Rail Freight Corridor (ScanMed). Korridoren består av et sammenhengende linjenett gjennom Europa, fra Oslo i nord til Palermo i sør, og strekker seg gjennom landene Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Østerrike og Italia.

Fra før er det etablert fem grensekryssende godskorridorer i vår verdensdel, slik at det nå er ni alt i alt i Europa.

Markering i Wien - viktig for nye forretningskonsepter og ideer
- På markeringen i Wien diskuterte europeiske politikere, transportmyndigheter og næringslivsaktører forretningskonsepter og ideer som kan bidra til å gjøre godskorridorene mer attraktive. En åpen og konstruktiv dialog er helt nødvendig. Alt handler heller ikke bare om skinnegående transport. Et godt forretningskonsept kan bestå av deler av godskorridoren i kombinasjon med andre transportformer, og da gjerne sjøtransport, sier Solvik-Olsen.  

For lang framføringstid, for dårlig pålitelighet og for knapp kapasitet i forhold til etterspørselen på deler av linjenettet. Dette er faktorer som har bidratt til å gjøre godstransport på bane lite effektiv i Europa. Etableringen av de grensekryssende godskorridorene er en viktig del av EUs arbeid med å forbedre og forenkle rammevilkårene for den skinnegående godstransporten. 

Med godskorridorene blir systemet enklere  
Tanken bak godskorridorene er at det skal bli enkelt for transportkjøpere å få fraktet gods mellom flere land med tog. Én av de viktigste endringene for å få bedre kvalitet på de internasjonale ruteleiene, er at togselskaper og speditører ikke lenger vil trenge å ta kontakt med de respektive landenes infrastrukturforvaltere for å bestille ruteleier. Nå bygges de nasjonale systemene gradvis ned. Såkalte One-stop shop (OSS) blir ansvarlig for å behandle søknader om ruteleier i korridoren. Inntil videre er OSS for ScanMed-korridoren etablert i Tyskland. Ansvaret for koordineringen av de internasjonale godsruteleiene flyttes altså fra togselskapene til infrastrukturforvalterne. 

I ScanMed-korridoren vil togselskapene bli tilbudt reservert kapasitet på strekningen Oslo–Palermo. I første omgang det være mulig å sette opp to til tre tog til og fra Alnabru og noen flere nedover i Europa. Tilbudet skal raskt utvides, slik at inntil fem ruteleier til og fra Norge blir tilgjengelig på bestemte tidspunkter gjennom døgnet.

Regjeringen legger forholdene til rette for ScanMed-korridoren
Effektive og konkurransedyktige godskorridorer forutsetter en pålitelig og kapasitetssterk infrastruktur.

- Når Follobanen er ferdig i 2021, får vi fire spor mellom Oslo og Ski, mot dagens to. Vi legger opp til at sammenhengende dobbeltspor på Østfoldbanens vestre linje fram til Halden skal stå ferdig i 2030. Den økte kapasiteten på Østfoldbanen kommer også godstransporten og dermed ScanMed-korridoren til gode. Vi er dessuten i full gang med å styrke vedlikeholdet av jernbanenettet. Dette bidrar til en driftsstabil jernbaneinfrastruktur, og dette er en forutsetning for at næringslivet skal ha tillit til godstransport på bane, sier Solvik-Olsen.  

Signal- og sikringssystemet ERTMS skal i tillegg innføres på det europeiske jernbanenettet. Denne teknologien testes ut i Norge, og planen er å innføre ERTMS på det norske jernbanenettet. Felles signalteknologi i alle land vil bidra til en mer smidig og sikrere transport mellom landene. 

 For flere opplysninger - se: