Statsbudsjettet 2017:

Samlet og styrket arbeid mot antisemittisme

Regjeringen lanserte 2. oktober en egen handlingsplan mot antisemittisme. – Vi ønsker å ta tak i fordommer og hets mot jøder. Det er regjeringens mål at tiltakene i handlingsplanen skal bidra til å redusere antisemittisme i Norge, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Handlingsplanen består av 11 tiltak som styrker arbeidet mot antisemittisme i skolen, i kultur- og museumssektoren og den jødiske minoritetens eget arbeid for å gjøre sin historie og kultur bedre kjent. Regjeringen går også inn for å registrere antisemittisme som motiv for hatkriminalitet i alle politidistrikter. I handlingsplanperioden vil regjeringen støtte flere forskningsprosjekter om antisemittisme og videreføre Norges internasjonale engasjement på feltet.

Undersøkelser viser at 12,5 % av befolkningen i Norge har utpregete negative holdninger til jøder. Vi har opplevd angrep mot landets to synagoger og hærverk på jødiske gravlunder. Jødiske elever i norsk skole er utsatte og opplever hets på grunn av sin jødiske bakgrunn. "Jøde" har blitt et skjellsord. 

– Det er både et samfunnsproblem og et demokratisk problem, når gruppefiendtlige holdninger får etablere seg i befolkningen. Gjennom denne handlingsplanen vil regjeringen samle innsatsen for å motarbeide og forebygge antisemittisme, sier statsråden.

I statsbudsjettet for 2017 foreslår regjeringen at det settes av om lag 25 millioner kroner til tiltak som inngår i handlingsplanen. Regjeringen har blant annet foreslått å sette av 5,7 millioner kroner til forskning om forebygging av gruppebaserte fordommer i skolen, og 4 millioner kroner til skoleprosjektet Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme (Dembra). Regjeringen foreslår også å støtte det Mosaiske Trossamfiunds informasjonstiltak med 3,7 millioner kroner. De Jødiske veiviserne inngår som et av disse tiltakene.