Sammen mot antisemittisme

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

I dag vil noen få slengt ”jøde” etter seg i skolegården – som om det var et skjellsord. Og et jødisk barn lar davidstjernen ligge fordi hun ikke orker tilbakemeldingene. Vi starter arbeidet for et mer inkluderende samfunn, der vi står sammen i kampen mot antisemittismen.

Hvorfor har vi et samfunn der halvparten av medlemmene i Det Mosaiske Trossamfund oppgir å ha opplevd antisemittisme? Hvordan utviklet vi et samfunn der flere enn en av ti har negative holdninger til jøder?  Der en tredjedel av jødiske elever opplever mobbing to til tre ganger hver måned?

Usaklig forskjellsbehandling av minoriteter er forbudt. Det samme er hatefulle ytringer, trakassering og vold. Men formaliteter bygger ikke mangfold og inkludering.

Hvis kvaliteten på samfunnet vårt måles på hvor godt vi behandler våre minoriteter, er vi langt fra det samfunnet vi ønsker å være. Burde være.

I Europa går antisemittismen flere tusen år tilbake. Terroren mot kosherbutikken i Paris og mot synagogen i København er eksempler på at antisemittismen ikke er et tilbakelagt fenomen. I Frankrike og Belgia har det vært en rekke angrep på jødiske institusjoner. Sterke antisemittiske strømninger i Europa gjør at jødene føler seg mer og mer utsatte.

Det er behov for en bred debatt. Der vi åpent erkjenner at vi ikke er et så inkluderende samfunn som vi ønsker å være. Spørsmålet blir hvordan vi kan bygge opp toleranse som en felles verdi? Hvordan forebygger vi mistro og fordommer mot enkelte religioner og kulturer?

Det er ikke minoritetenes ansvar å bekjempe fordommer, og det er ikke jødenes ansvar å bekjempe antisemittisme. Vi har et felles ansvar.

I dag starter vi arbeidet med en felles handlingsplan mot antisemittisme. Et bredt engasjement, både i og utenfor politikken har ledet opp til dette.

Vi kan ikke vedta holdninger og vi kan ikke forskriftsfeste toleranse, mangfold og likeverd. Men det betyr ikke at vi er maktesløse. I et liberalt og åpent samfunn er kunnskap vårt fremste middel i kampen mot hat og mistro.

Vi er i gang med et prosjekt mot antisemittisme i skolen og opplysningstiltak. Men vi ønsker en større debatt, med innspill fra flere hold. Hvordan sprer vi den kunnskapen som bygger vern mot mistro og konspirasjonsteorier?

I dag møtes akademikere, media, det jødiske miljøet, sentrale institusjoner og organisasjoner for å starte diskusjonen. Utfordringer, årsaker og mulige tiltak må løftes frem.

En handlingsplan måles ikke på antall kulepunkter, men om tiltakene virker. Om vi evner å bygge opp kunnskap, og bygge ned fordommer. Om vi kan bygge et samfunn som har plass til alle og der mangfold er en verdi.

Jeg er stolt av at vi starter arbeidet med en åpen debatt. At vi starter opp arbeidet mot diskriminering, hat og fordommer.

I dag sier vi tydelig: Det er ikke greit at ”jøde” er et av de vanligste skjellsordene i norske skolegårder, og det er et felles ansvar å gjøre noe med dette. Det ansvaret tar vi.