Historisk arkiv

Fra utenforskap til ny sjanse

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Meldingen inneholder tiltak som skal gi voksnes bedre muligheter til å styrke sin kompetanse, øke mulighetene deres til å delta i opplæring og få sin medbrakte kompetanse godkjent.

Målet for regjeringen er at den enkelte skal ha kompetanse som danner grunnlag for stabil og varig tilknytning til arbeidslivet. For å nå dette målet vil regjeringen utvikle en samordnet og helhetlig politikk for voksne med lite utdanning, svake grunnleggende ferdigheter eller ikke godkjent kompetanse. Mange av utfordringene går på tvers av sektorlinjer. Derfor er denne meldingen utarbeidet i fellesskap av Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.

Meldingen har tre hovedinnsatsområder som til sammen skal skape bedre tilgang til opplæring for voksne og et bedre grunnlag for samarbeid mellom utdannings-, integrerings-, og arbeidsmarkedsmyndighetene.

Les meldingen.

Bedre opplæring i grunnleggende ferdigheter

Tall fra den internasjonale undersøkelsen av lese- og tallforståelse (PIAAC) viser at om lag 12 prosent av norske voksne har svake leseferdigheter og kan betegnes som svake lesere. Dette tilsvarer rundt 400 000 personer. Det er en klar sammenheng mellom grunnleggende ferdigheter og deltakelse i arbeidslivet. Mange voksne har behov for å styrke sine grunnleggende ferdigheter og sitt faglige grunnlag, enten som forberedelse til videregående opplæring eller for å bedre sin posisjon på arbeidsmarkedet. Voksne med lite utdanning og/eller svake grunnleggende ferdigheter er overrepresentert blant personer tilmeldt NAV.

Det er behov for å skape en mer fleksibel og individorientert opplæring som er utviklet på voksnes premisser og som kan gi raskere overgang til arbeid og/eller videregående opplæring.

  • Regjeringen vil sette i gang utvikling av kartleggingsverktøy for grunnleggende ferdigheter som kan benyttes på tvers av sektorene og som kan bidra til at behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter kan avdekkes og følges opp av ulike opplæringsaktører. Et nettbasert opplæringstilbud i lesing, regning og skriving skal utvikles som et lavterskeltilbud til personer som foretrekker en nettbasert løsning.
  • Mange voksne opplever ikke dagens grunnskoleopplæring for voksne som et attraktivt tilbud. Regjeringen vil sette i gang forsøk med forberedende voksenopplæring, det vil si modulstrukturert opplæring på grunnskolens nivå. Modulstrukturert opplæring skal gjøre det enklere å veksle mellom opplæring og arbeid og andre forpliktelser. Det skal også utvikles læreplaner for forsøkene som er bedre tilpasset voksnes behov, også behovene til voksne innvandrere.
  • Regjeringen ser behov for å styrke muligheten for å få kurs i grunnleggende ferdigheter i regi av NAV. NAV vil også delta i forsøk med modulstrukturert opplæring.

Bedre muligheter for videregående opplæring

Blant voksne mellom 25 og 66 år er det rundt 560 000 personer som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, tilsvarende om lag 20 prosent. Videregående opplæring, spesielt fag- og yrkesopplæring, øker mulighetene for å få et stabilt fotfeste i arbeidslivet. Framskrivinger av behov for kompetanse tilsier at etterspørselen etter personer med yrkesfaglig utdanning vil øke.

Regjeringen mener det er behov for å styrke mulighetene for voksne til å ta videregående opplæring.  

  • Regjeringen vil utvide retten til videregående opplæring. I første omgang vil regjeringen foreslå at opplæringsloven endres slik at ungdomsretten til videregående opplæring går direkte over i voksenretten.
  • Voksne har behov for mer fleksibilitet i opplæringen enn ungdom. Regjeringen vil derfor etablere en ny vei til fag- og svennebrev for voksne som gir mulighet til å kombinere opplæring med arbeid og inntekt.
  • For å gjøre det enklere å kombinere utdanning med arbeid og andre aktiviteter skal det igangsettes forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne i utvalgte yrkesfaglige utdanningsprogrammer.
  • Mange arbeidssøkere vil ha behov for en videregående opplæring for å få stabil tilknytning til arbeidslivet. Regjeringen ønsker å prioritere yrkesrettet opplæring innenfor NAVs opplæringstiltak. Gjennom innføring av et to-årig opplæringstiltak vil flere voksne som faller utenfor dagens lovverk kunne få et tilbud om yrkesfaglig utdanning. Fleksible ordninger som tillater voksne å ta opplæring i form av moduler, vil også kunne gjøre det enklere for NAV å benytte tilbud om videregående opplæring som tiltak for arbeidssøkere. Aldersgrensen for utdanning som arbeidsmarkedstiltak skal også senkes fra 26 år til 22 år for personer med nedsatt arbeidsevne

Bedre kvalitet i de særskilte tilbudene til innvandrere

Kompetansenivået og behovet for opplæring varierer betydelig blant personer med innvandrerbakgrunn. Innvandrere er overrepresentert blant personer med lang høyere utdanning. Samtidig har en større andel innvandrere lav utdanning og svake grunnleggende ferdigheter, sammenliknet med resten av befolkningen. Innvandrere vil ha mange av de samme behovene for opplæring som andre voksne. Mange har i tillegg behov for norskopplæring og/eller annen kvalifisering, og en del har behov for arbeidsrettede tiltak.

Det er behov for å heve kvaliteten og bedre effektiviteten i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap og introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere, og sørge for et mer samordnet tilbud til innvandrere.

  • Kvalifiseringsløpene er i dag ofte lange for dem som trenger utdanning for å komme seg i arbeid. Regjeringen vil legge til rette for å øke bruken av grunnskoleopplæring, videregående opplæring og arbeidsrettede tiltak i introduksjonsprogrammet. Regjeringen vil også gjennomgå regelverkene for opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven og opplæring for voksne etter opplæringsloven for å fjerne hindringer som i dag står i veien for et bedre samordnet og komprimert løp.  
  • At lærerne i norskopplæringen har relevant faglig spisskompetanse, har stor betydning for kvaliteten i opplæringen. Regjeringen vil derfor innføre krav om at lærere som skal undervise i norsk etter introduksjonsloven, skal ha faglig fordypning i relevante fag. Det må utredes nærmere hvordan kompetansekravene skal innføres og hvilke dispensasjonsordninger som ev. skal gjelde.
  • Mange av NAVs brukere har svake norskferdigheter. Det skal derfor utvikles et bedre kurstilbud i arbeidsrettet norskopplæring for innvandrere som trenger bistand fra NAV.
  • Det er en utfordring at mange som har utdanning og kompetanse fra utlandet, har problemer med å få denne godkjent, og at Norge dermed går glipp av kompetent arbeidskraft. Regjeringen vil derfor forbedre godkjenningsordningene for utdanning og yrkeskvalifikasjoner og styrke tilbudet om kompletterende utdanninger.