Forskning, utdanning og praksis til barnets beste

Åpningsinnlegg på Samarbeidskonferanse mellom barnevernsektoren og universitets- og høgskolesektoren, arrangert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Universitets- og høgskolerådet.

Kjære alle sammen,

Jeg er glad for å kunne innlede her. Samarbeidskonferansen er en viktig møteplass, for dere som jobber i tjenestene, dere som utdanner studentene, og dere som forsker.

Den siste måneden har jeg møtt helsesektoren, forskere og fagpersoner som jobber innen barnevern, psykisk helse og skole, og Fylkesmennene som fører tilsyn med barnevernet.

Det aller viktigste arbeidet for barn og unge skjer i en kommune. Det er i kommunene barna vokser opp med familiene sine.

Vi må ha kunnskapsbaserte tiltak og metoder som bidrar til varige positive endringer i barns og unges liv når de har behov for hjelp.

Endringer som gir mulighet for et godt liv også når de blir voksne.

Forskning av høy kvalitet er nødvendig for å utvikle tjenester og tiltak. Det må være et samspill mellom forskningen, utdanningene og arbeidet til dere som jobber i tjenestene.

Det er viktig at kunnskapen om hva som virker, når ut til dere som arbeider med barn og unge hver eneste dag.

Like viktig er det at kunnskap om hjelp som virker kommer inn i utdanningene, slik at studentene er godt forberedt til sine yrkeskarrierer.

Utviklingen de siste årene

Over mange år har barnevernet først og fremst tilbudt kompenserende tiltak.

Når det gjelder hjelpetiltak innen barnevernet så ser vi nå at det har vært en positiv utvikling de senere årene, med langt større vekt på tiltak som fører til endring.

Tidligere denne måneden fortalte barnevernslederen i Nord-Østerdalen at de tidligere drev mye med kompenserende tiltak, men at de nå vrir arbeidet mer om til endringstiltak i familien, for å gjøre foreldre til bedre omsorgspersoner.

Jeg er derfor glad for at stadig flere barn og unge får hjelp som gjør en forskjell.

Det er ingen tvil om at hjelp som virker gir et bedre liv, og kan forebygge mer inngripende tiltak.

Derfor er godt å se at det er en utvikling mot flere tiltak som er basert på kunnskap fra forskning.

Det er blitt en gjennomgående utvikling i barnevernet, i skolen og i psykisk helsevern for barn og unge.

Samtidig vet vi at det er sårbare barn og unge som ikke har fått den hjelpen de skulle hatt.

Ida-saken

Jeg har møtt mange barn og unge som har erfaring fra barnevernet, voksne som har mistet omsorgen for det kjæreste de har, og jeg har møtt mange dyktige ansatte i barnevernstjenester landet rundt.

Mange av dere har hørt om "Ida-saken". 

Idas historie har gjort sterkt inntrykk på meg.

Det er tankevekkende at det måtte en avisreportasje til før vi så hele Idas historie. 

Det er alvorlig at Ida har vært så mange år i barnevernet uten at hun har fått den hjelpen hun skulle hatt.

Fylkesmennene har gjort et grundig arbeid med tilsynsrapporten.

Jeg vil spesielt fremheve at Idas egne synspunkter kommer fram og at råd Ida selv har kommet med blir gitt plass.

Kritikken av systemet er svært alvorlig og tilsynsrapporten viser at det har sviktet i mange ledd.

Barnevernet har fått mye kritikk, men det er like mye kritikk av det psykiske helsevernet.

Det er mye å lære av Idas historie.

Et godt råd til dere alle, hvis dere ikke allerede har gjort det, er å lese tilsynsrapporten.

Barn og unge i barnevernet skal ikke oppleve det Ida har gjort. Når det offentlige overtar omsorgen for et barn, må barnet få god oppfølging og omsorg.

Selv om selve tilsynssaken kun omhandler en bestemt sak, inneholder rapporten også vurderinger, anbefalinger og kritikk av mer generell karakter som retter seg mot kommunene, Bufetat, barnevernsinstitusjoner, helseforetak og tilsynsmyndighetene.

For å forsikre oss om at tilsynsrapporten blir fulgt opp, har helseministeren og jeg hatt møte med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet, Helsetilsynet, fylkesmannen og helseforetak.

Vi var tydelige på ansvaret vårt for at det har sviktet og det store ansvaret vi alle har for å følge opp.

Helseministeren og jeg har allerede satt i gang flere tiltak for å bedre samarbeidet mellom barnevern og psykisk helse, og for tre uker siden fikk vi en rapport fra våre to direktorater om hvordan dette arbeidet kan styrkes.

Utviklingen på barnevernsområdet går i riktig retning på mange områder.

Fra undersøkelser vet vi at 8 av 10 familier er fornøyd med hjelpetiltakene de har fått og at befolkningens tillit til barnevernet er økende.

Det er færre akuttplasseringer, og bruken av fosterhjem i slekt og nettverk øker.

Til tross for at kvaliteten på noen områder stadig blir bedre og mange gjør en stor innsats for å gi barn god hjelp, viser Ida-saken at det fortsatt er en vei å gå for at alle barna i barnevernet får den beskyttelsen og omsorgen de har behov for.

Vi må se oppfølgingen av barn og unge på tvers av tjenestene, uten vanntette skott. Samarbeid på tvers må gjelde mellom tjenestene i kommunene, mellom utdanningene, mellom direktoratene og mellom departementene. Et bedre samarbeid på tvers på alle nivåer må til for at vi skal lykkes.

Tidlig innsats, forebygging og samarbeid på tvers av tjenestene, er nøklene for å lykkes med å gi rett hjelp til rett tid. Vi må ha tjenester med høy kvalitet:

  • Hjelpen vi gir må virke og vi må bidra til at dere der ute har god nok kompetanse til å gjøre jobben deres.
  • Vi må gi god forebyggende hjelp til familiene.
  • Vi må lytte til hva barn og unge selv forteller– barn må medvirke i sine liv.

Hjelp som virker

Barn og unge med sammensatte utfordringer er sårbare og skal ikke utsettes for lite gjennomtenkte eller udokumenterte tiltak.

Det er ikke holdbart – verken faglig eller etisk.

Vi kan ikke la være å gi den beste hjelpen når vi først har kunnskap som tilsier at noen måter å arbeide på er bedre enn andre.

Et mer kunnskapsbasert barnevern betyr at hjelpen skal bygge på oppdatert kunnskap om hva som er god hjelp, og at hjelpen som gis skal være godt tilpasset det enkelte barns behov.

Det krever økt kvalitet i barnevernstjenestenes undersøkelses- og tiltaksarbeid, for å kunne foreta gode barnevernfaglige vurderinger av barn og familier.

Bufdir har fått i oppdrag å sørge for opplæringstilbud for kommunene i undersøkelses- og hjelpetiltaksarbeid.

Barnevernsreformen

Vi har hatt på høring endringer i ansvarsdelingen i barnevernet med økt ansvar til kommunene. Intensjonen med barnevernsreformen er økt vekt på tidlig innsats, forebyggende arbeid og bedre samarbeid på tvers av tjenestene.

Med økt ansvar vil kommunene få større handlingsrom og muligheter til å komme tidligere inn med rett hjelp til rett tid. Målet er bedre samhandling og færre omsorgsovertakelser.

Vi er tydelige på at en slik ansvarsendring må følges opp med en satsing på tiltak som fører til bedre kvalitet i arbeidet, og tiltak for å øke kompetansen i kommunene.

Derfor foreslår vi i statsbudsjettet for neste år at det settes av 20 mill. kroner til nye kompetansetiltak, med særlig vekt på å styrke kvaliteten i barnevernstjenestenes undersøkelses- og hjelpetiltaksarbeid.

I budsjettet for neste år foreslår vi også at tilskuddsordningen til barnevernfaglige videreutdanninger videreføres.

Vi jobber nå med høringssvarene, og målet er at barnevernsreformen skal legges frem for Stortinget våren 2017. Den vil omfatte både forslag til ansvarsendringer i barnevernet og fremtidige kvalitets- og kompetansetiltak.

Bufdirs rolle

I utviklingen av barnevernet har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet en viktig rolle.

For to år siden ble direktoratet et fagdirektorat for hele barnevernsfeltet.

Direktoratet har fått en viktigere og større rolle - utvikler statistikk, verktøy, faglige anbefalinger, standarder og veiledere.

De skal sikre at det kunnskapsbaserte arbeidet enkelt kan finnes på nett, og at det er tilgjengelig for brukerne og fagmiljøer.

De har satt i gang et arbeid for å utrede nærmere hvilken kompetanse barnevernet trenger, for å kunne målrette innsatsen.

Mye handler om ledelse både politisk og administrativt.

Utdanning og videreutdanning

Vi har fått et helhetlig videreutdanningstilbud for barnevernledere på masternivå ved NTNU fra i år. Det var mange flere søkere enn studieplasser i år, men vi har som mål at alle skal få mulighet til å ta denne utdanningen.

En barnevernsledelse som er pådrivere for å ta i bruk metoder og tiltak som forskning viser at nytter, er viktig for å utvikle barnevernet videre.

Å gi god veiledning til dem som jobber i barnevernet er nødvendig.

Vi finansierer derfor en videreutdanning i barnevernfaglig veiledning.  

Målet med utdanningen er å gi erfarne barnevernsarbeidere kompetanse i å gi veiledning, for å få flere handlingsalternativer i møte med barn, ungdom og foreldre.

Innholdet i grunnutdanningene må bli bedre tilpasset kompetansebehovene i barnevernet.

Høgskolene utdanner en stor del av dem som i fremtiden skal jobbe med de mest sårbare barna og ungdommene vi har.

Studentene må også få kunnskap om virksomme programmer og modeller, for å hjelpe barna og familiene bedre.  

NOKUT, som er tilsynsmyndighet for høgskoler og universitet, gjennomfører i år tilsyn med de sosialfaglige utdanningene. De vil blant annet se på læringsutbytte og betydningen for arbeidslivet. Resultatet av dette vil være viktig i utviklingen av bedre utdanninger. 

Mitt departement samarbeider med Kunnskapsdepartementet om andre tiltak som bidrar til å videreutvikle dagens grunnutdanninger. Vi vil etablere et nytt system for styring av helse- og sosialfagutdanningene. Dette omfatter også barnevernspedagog- og sosionomutdanningene.

Det skal utvikles retningslinjer som beskriver tydelige forventninger til hvilket læringsutbytte utdanningene skal gi. Retningslinjene skal utvikles i samarbeid mellom universitets- og høyskolesektoren og tjenestene, slik at innholdet i utdanningene blir mer tilpasset den kompetansen som barnevernet og andre tjenester etterspør.

Et eksempel på dette er at kunnskaper og ferdigheter til å håndtere vold og seksuelle overgrep er blitt en del av rammeplan for ulike lærerutdanninger, blant annet barnehagelærerutdanningen fra i høst.

Et av tiltakene i opptrappingsplanen mot vold og overgrep, som ble fremmet for Stortinget i forrige måned, er å sørge for at kunnskap om vold og seksuelle overgrep inngår i profesjonsutdanningene innen helse- og sosialfag og i alle barnehage- og grunnskoleutdanningene. 

Vi vet også at dagens opplysningsplikt kan oppfattes som komplisert, og bestemmelsene gir lite veiledning om når man har plikt til å melde fra til barnevernstjenesten. Jeg har nylig sendt et forslag på høring om endringer. Dette innebærer blant annet å innføre en lovfestet plikt for kommunen til å varsle barnevernstjenesten i tilfeller der rusavhengige blir gravide.

Barnevern over landegrensene

Vi vet at Norge er et flerkulturelt land. Vi har de siste årene opplevd mange demonstrasjoner og harde utfall mot norsk barnevern. Vi har gitt ut retningslinjer til kommunene om behandlingen av barnevernssaker der barn har tilknytning til flere land. God kommunikasjon og samarbeid med familien, står sentralt.

Bufdir er utpekt som norsk sentralmyndighet for Haagkonvensjonen 1996, og leder er nettopp kommet på plass. Sentralmyndigheten skal samarbeide med andre lands sentralmyndigheter og bistå blant annet barnevernstjenestene i dialog med utenlandske myndigheter.

Konvensjonen vil lette håndteringen av barnevernssaker der barn har tilknytning til andre land.

Ei dør inn

Jeg er opptatt av at det skal være "ei dør inn" for familiene som trenger hjelp.

Hvert barn og hver familie som kommer i kontakt med det offentlige skal bli sett på en mest mulig helhetlig måte, og få den hjelpen de trenger innenfor den døra.

Jeg har besøkt mange kommuner som på ulike måter har et samarbeid på tvers av tjenestene.

Et eksempel er Mandal kommune, som har satt i gang et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom barnehage, helsestasjon og barnevern.

Gjennom prosjektet "Våg å se, våg å handle" har barnehagene blant annet fått opplæring i å snakke med barn og foreldre om vanskelige temaer.

Barnehagene har innført oppstartssamtale med alle foreldre, der de stiller spørsmål om blant annet vold og rus.

Barnehagene erfarer at de får informasjon de ellers ikke ville fått, om temaer som anstrengt økonomi, fødselsdepresjoner osv.

De ansatte er opplært i hvilke lavterskeltilbud de kan henvise til for å gi familiene hjelp, og ofte blir de veiledet videre til familievernet.

 

Som jeg har vært inne på tidligere, så vil vi at barnevernet i større grad skal arbeide forebyggende.

Hjelp skal gis på et tidlig tidspunkt for å forhindre at barns utfordringer vokser til alvorlige problemer.

Tidlig innsats handler også om å gripe tidlig inn i saker der barn utsettes for alvorlig omsorgssvikt.

I april i år fikk vi en ny lovbestemmelse om at barnevernet kan pålegge flere hjelpetiltak i hjemmet.

Å sette inn hjelpetiltak uten foreldrenes samtykke kan være inngripende for foreldrene og familien, men omsorgsovertakelse er enda mer alvorlig.

Hensynet til barna må veie tyngst, og derfor skal ikke foreldrene kunne avvise nødvendig hjelp.

Jeg ønsker å styrke kommunenes arbeid med hjelpetiltak.

  • Departementet skal, i samarbeid med direktoratet, utvikle en helhetlig kvalitets- og kompetanseplan for det kommunale barnevernet. Det skal legges til rette for bred involvering fra flere aktører, ikke minst brukerorganisasjoner, kommunesektoren og relevante fagmiljø.
  • Et viktig mål er å legge bedre til rette for mer praksisnær forskning og metode- og tiltaksutvikling, tilpasset kommunale forhold og det kommunale barnevernet.
  • Dette fordrer utprøvings- og utviklingsarbeid i tett samarbeid mellom kommuner og kunnskaps- og kompetansemiljøer. 
  • Direktoratet er i gang med et fagutviklingsprogram for hjelpetiltak som skal gi en videreutvikling av kunnskapsbaserte og virksomme tiltak i kommunene.

Barns medvirkning

Alle barn har rett til å si sin mening og at deres mening skal bli tatt på alvor. Barns rett til medvirkning i saker som gjelder dem er styrket både i barnevernloven og i barneloven.

Nylig sa Helsetilsynets direktør til Stavanger Aftenblad at barn og unge på barnevernsinstitusjon skal både involveres mer, lyttes til og lære opp de som er satt til å passe på dem.

Det er de som har skoen på som best vet hvor den trykker. Forandringsfabrikken har etablert et samarbeid med barnevernstjenester, fylkesmenn og utdanningsinstitusjoner når det gjelder barn og unges medvirkning.

I dag er rundt 150 tjenester i over 220 kommuner med i samarbeidet. Prosjektet Mitt Liv Barnevern har utviklet anbefalinger for god praksis. Flere av Forandringsfabrikkens innspill er også tatt inn i arbeidet til utvalget som nylig la fram forslag til ny barnevernslov.

Barnevernlovutvalget foreslår blant annet at den nye loven tar utgangspunkt i barnet som et individ med selvstendige rettigheter.

Barnets rettigheter foreslås styrket, blant annet gjennom utvidet rett til medvirkning.

Bestemmelsen om barnets rett til omsorg og beskyttelse er presisert ved at det lovfestes at barn «bør vokse opp i trygghet, kjærlighet og forståelse, og helst i egen familie».

De foreslår også at kommunen får plikt til å samordne det kommunale tjenestetilbudet rettet mot alle barn.

Lovutvalgets forslag er nå sendt på høring.

Avslutning

Alle som er i dette rommet i dag har én ting til felles, og det er at dere på hver deres måte er en forutsetning for at de aller mest sårbare barna våre får gode tjenester og møter dyktige fagfolk.

Uten utviklingsorienterte og kunnskapsbaserte barnevernstjenester, som er godt rustet til å møte og hjelpe barna og deres familier, vil ikke det være mulig.

Jeg håper årets konferanse gir dere et godt faglig påfyll og ny energi.

Vi er nødt til å se oppfølgingen av barn og unge på tvers av tjenestene, uten vanntette skott.

Vi må bruke tiltak og metoder som bidrar til varige positive endringer i barn og unges liv.

Vi må sikre at vi ser helheten.

Vi må sikre at barnet får sagt sitt.

Først når vi ser hele bildet kan vi forstå og gi rett hjelp til rett tid – til barnets beste.

Lykke til med konferansen!