Samvirkefrokosten 2016

Norsk økonomi i omstilling: Næringspolitikken legger til rette for verdiskaping

Sjekkes mot fremføring

God morgen, alle sammen, og takk for hyggelig frokost-invitasjon!

Og gratulerer til Hamar Game Collective SA for prisen som Årets samvirkeforetak. Den norske spillbransjen er en spennende bransje i sterk vekst og hevder seg internasjonalt. Jeg mener vi har potensial for å bli større på dette området. Jeg hadde gleden av å få en presentasjon om virksomheten da jeg var på Hamar i fjor. Blant annet fikk jeg se en demo på «among the sleep». Originalt skummelt spill sett fra et lite barns perspektiv – har ikke turt å spille det.

Vi trenger omstillingsdyktige og innovative mennesker og virksomheter som dere! Og som mange av dere her salen i dag.

Samvirkesenteret anslår at samlet omsetning hos de 25 medlemmene er på over 140 milliarder kr. Det tilsier at samvirke­foretakenes verdiskaping og betydning for medlemmer og samfunn er betydelig!

Temaet i dag er høyst aktuelt - norsk økonomi i omstilling og hvordan vi skal sikre investeringer, vekst, fordeling og velferd.

For mens det lenge har gått veldig bra i norsk næringsliv, har mye endret seg de siste årene. Norge er i en krevende situasjon.

Sommeren 2014 var oljeprisen på godt over 100 dollar fatet. I år har den vært under 30 dollar fatet. Nå har den krøpet over 50 og mange mener at bunnen er nådd.

Nedgangen har skapt store utfordringer for alle som lever direkte eller indirekte av olje – særlig på Sør- og Vestlandet, og tusenvis har mistet jobbene sine. Det har også skapt ringvirkninger til andre næringer og deler av landet.  

Når vi ser på fastlandsøkonomien, så er det likevel flere krefter som trekker i positiv retning.

  • Styringsrenten er bare en halv prosent. Lave renter bidrar til å holde forbruk og investeringer oppe
  • Og mange eksportbedrifter nyter godt av en svekket krone og moderate lønnsoppgjør – blant annet innenfor fiskeri og havbruk, reiseliv, skog- og prosessindustrien.
  • Vi ser at arbeidsledigheten ser ut til å ha flatet ut, og i 14 av landets fylker er det en positiv utvikling.
  • Selv om det nå ser ut til at bunnen er nådd og vi kanskje ser en forsiktig oppgang, er vi langt fra ferdige med omstillingen.

Det er også viktig å slå fast at olje- og gassnæringen kommer til å være viktig og vil skape mange arbeidsplasser i lang tid fremover. Men den kommer nok ikke til å være like dominerende som før.

***

Regjeringen møter denne situasjonen gjennom tiltak på kort sikt for å sikre at aktiviteten holdes oppe i de områdene som rammes hardt. I fjor vedtok vi en tiltakspakke for i år, og vi foreslår nå å bruke ca. 4 mrd. i 2017 på tiltak som bygg, anlegg, samferdsel, verft, tiltaksplasser, permitteringer og de landsdekkende ordningene til Innovasjon Norge.

Men den aller viktigste jobben er de langsiktige tiltakene. Det er de som skal styrke konkurransekraften og omstillings- og innovasjonsevnen vår. Og på den måten vår evne til å skape arbeidsplasser og verdier fremover. Retningen på arbeidet er klar – vi må skaffe ny aktivitet og arbeidsplasser i privat sektor som skaper store verdier.

Vi bor – heldigvis vil jeg si - ikke i et land hvor vi vedtar innovasjon eller hvor politikerne peker ut i detalj hvilke teknologier eller sektorer vi skal satse på. Det er det næringslivet selv som kan best.

Men regjeringen skal legge til rette for at bedriftene i Norge kan skape nye arbeidsplasser og verdier.

Regjeringen har kommet et godt stykke på veien med å skape dette handlingsrommet for norske bedrifter. Enda flere skritt ble tatt med forslaget til statsbudsjett for 2017 som ble lagt frem 6. oktober.

Regjeringen skal lede Norge gjennom omstillingen med

  • en skattepolitikk hvor det skal lønne seg å jobbe, spare, investere og hvor bedrifter vil investere.
  • en samferdselspolitikk der varer, tjenester og mennesker skal fortere frem i landet vårt. Det skaper både jobber og bedre infrastruktur.
  • en politikk for nyskaping og entreprenørskap gjennom kapital, kunnskap, kompetanse og kultur.
  • Og kanskje det mest sentrale for enhver omstilling, en politikk for et godt kunnskapssamfunn.

Regjeringen satser historisk høyt – 1,03 prosent av BNP, eller 32,5 mrd. kroner, settes av til forskning og utvikling og Den har systematisk styrket de forsknings- og innovasjonsvirkemidlene som virker mest og har prioritert den næringsrettede forskningen. Fordi det er ofte bedriftene selv som vet hvordan de skal drive forsknings- og utviklingsarbeid.

Tallene fra SSB i forrige uke viser at næringslivets FoU har vokst kraftig i årene 2014 og 2015. Og bare fra 2014 til 2015 var økningen på 13 prosent! Dette er svært gledelige tall! Og det kommer på toppen av en kraftig økning fra 2013 til 2014.

Det tar tid, men det er her fundamentet for fremtidens kunnskapsarbeidsplasser legges.

  • Til slutt vil jeg nevne forenklingsarbeidet.

Dette er ikke noen «kiosk-velter» for regjeringen. Men samtidig er dette et arbeid som får helt konkret betydning for bedriftenes hverdag.  I løpet av de siste årene har vi for eksempel digitalisertmange viktige prosesser for en bedrift, noe som sparer mye tid, ressurser og irritasjon:

-        Nå kan alt fra oppstart og adresseendring, til skifte av revisor eller regnskapsfører, kapitalendringer og opphør registreres elektronisk!

Før måtte man måtte fylle ut et ni siders skjema til Brønnøysundregistrene, som måtte signeres av alle styremedlemmene - på papir!

-        Vi har også forenklet innrapporteringene for lønn, reisebilag og selvangivelsen for næringsdrivende.

-        Vi utvikler sømløse IKT-systemer. Og vi fortsetter å utvikle Altinn – som for øvrig er en fantastisk historie som mange land misunner oss!

En viktig side av forenklingsarbeidet er et tilpasset lovverk og valgfrihet. Folk skal kunne velge den organisasjonsformen som passer best for dem og virksomheten. For noen passer samvirke-løsninger, for andre aksjeselskap og enkeltpersonforetak.

Da Norges første alminnelige lov om samvirkeforetak ble vedtatt i 2007 var formålet å legge bedre til rette for samvirke-organisering og å gi denne organisasjonsformen et statusløft.

Det ble pekt på at i en tid da samfunnet blir stadig mer komplekst er det behov for et mangfold av organisasjonsformer som kan dekke ulike ønsker og behov. Dette gjelder i høyeste grad også i dag.

Og vi ser at en del kunnskapsbedrifter ønsker denne demokratiske styreformen. Årets prisvinner, Hamar Game Collective SA, er et eksempel på det. Det viser at også virksomheter på nye områder ser seg tjent med å anvende denne organisasjonsformen.

Totalt er det over 6 000 registrerte samvirkeforetak (SA og BA), men trolig er det flere som faller inn under samvirkeloven hvis de skulle vært registrert i dag.

De 25 medlemsorganisasjonene til Samvirkesenteret omfatter alt fra de store samvirke­foretakene i handel, bolig, landbruk og fiskeri, til virksomheter i transport, kreditt, inkassotjenester, konsulentvirksomhet, omsorg/helse, kultur og bildeling. Mangfoldet viser at denne organisasjonsformen passer for flere.

Jeg nevnte fiskeri. Det kanskje mange ikke kjenner godt til er at fiskesalgslagene, som omsetter all villfisk i Norge og som er eid av fiskerne, også er organisert som samvirkelag. De mener nok at samvirkeformen tjener dem godt!

Loven søker å gjøre det enklere å stifte samvirkeforetak. Det er  blant annet ikke et krav om minstekapital, kun et krav om forsvarlig egenkapital. Vårt inntrykk er at det er et nyttig regelverk ved etablering og drift.

Vi fikk på fredag en ny utredning om forenklinger i aksjeloven som vi skal følge opp, det samme for stiftelser.

Vi har ikke tatt stilling til noe tilsvarende på samvirkeområdet. Det er imidlertid påpekt en del svakheter ved reglene, og vi vurderer løpende hvordan vi kan gjøre noe med dette. Derfor ønsker innspill fra dere på hvordan dere opplever regelverket og om dere ser behov for endringer.

***

Vi må satse enda mer på å legge til rette for morgendagens  næringsliv og å utvikle en politikk for fremtiden.

Det gjør regjeringen i industrimeldingensom vi vil legge fram for Stortinget tidlig 2017.

Og det er på høy tid.

Vi må tilbake til 1980 sist en regjering kom med en industrimelding.

Dette var altså året hvor:

  • "Forelska i lærern" var hiten på radio,
  • High-tech var da hjemmevideospillere som kostet 8000 kroner, og det hotteste dataspillet var PacMan
  • Og på disse videospillerne fikk man ikke se "Life of Brian", fordi den var blitt forbudt av Statens Filmkontroll.

Det er ingen underdrivelse å si at mye har skjedd siden den gang, og dere kan jo bare gjette hvilken teknologisk utvikling som er skjedd siden da.

Men noe er også likt.

Dette er en formulering fra industrimeldingen i 1980: «Den teknologiske utviklingen har ytterligere skutt fart. Automatisering og økt anvendelse av avansert datateknikk på stadig flere områder har skapt nye muligheter og utfordringer.»

Det samme kunne vært sagt i den kommende industrimeldingen.

Det viser oss at omstilling har vært hverdagen til norsk industri i lang tid, vi har erfaring med det og vi har lykkes med det før. Men skjer det av seg selv og skjer det igjen?

Jeg tror en motvilje til store endringer ligger i menneskets natur. Det er ikke rart – de fleste, meg selv inkludert - liker det som er kjent og forutsigbart.

Da er det kanskje ingen overraskelse at en undersøkelse til den siste Arbeidslivsindeksen sier at nordmenn tror det vil ta 70 år før roboter kommer til å gjøre gjennomsnittsjobben overflødig

- men ekspertene tror det vil skje innen 26 år.

Jeg er ganske sikkert på at norske industriledere ikke tror det går så lang tid før samfunnet er robotisert. Men jeg tror det er noen som enten:

  • Frykter utviklingen,
  • Tror at det ikke angår dem,
  • Eller, som vi har fått høre i mange av innspillene til meldingen, at de mangler kompetanse i hvordan de skal tilpasse seg utviklingen.

Jeg mener at det noen ganger kan være lurt å ikke kaste seg på det første og beste, men samtidig er historien fulle av eksempler på manglende endringsvillighet.

Noen kan man le av, og noen kan man lære av:

  • Som når Kodak ikke tok innover seg utviklingen av digitalkameraer.
  • Eller Norsk Data som trodde utviklingen gikk mot større, ikke mindre personlige datamaskiner.
  • Og, nå som det er 60 år siden den norske bilen Troll rullet ut av fabrikken. Her var det faktisk norsk byråkrati som stod i veien for det som kunne blitt et norsk bileventyr – noe vi politikere må lære av.

Men er det annerledes i dag? Vil norsk industri oppleve noen Kodak-øyeblikk fremover, og ikke minst, hvordan kan vi forhindre det?

***

Den fremtiden vi snakker om har allerede nådd oss.

Digitalisering, automatisering, robotisering, 3D-printing, kunstig intelligens og tingenes internett er en del av virkeligheten i norsk næringsliv i dag.

Vi ser robotisering og avansert produksjon av møbler, skipsskrog og bildeler, bare for å nevne noe.

Det åpner for nye produksjonsmetoder, forretningsmodeller og det øker sammensmeltingen mellom industriproduksjon og tjenester. Det blir etter hvert kunstige å skille mellom industri og tjenesteprodusenter – det må vi ta inn over oss, og derfor kommer denne meldingen til å være interessant for langt flere enn vanlig industri.

Nå er ikke teknologisk utvikling og omstilling noe nytt for norsk næringsliv. Dette har vi holdt på med lenge, det nye er det store tempoet det skjer i.

Det går så fort at noen kaller det den 4. industrielle revolusjon.

Og det er langt fra et særnorsk fenomen.

I forbindelse med arbeidet til denne industrimeldingen var jeg i:

  • Tyskland, hvor jeg blant annet besøkte Siemens og Daimler som begge har Industri 4.0-strategier.

Og vi så hvor langt de hadde kommet på teknologibruk i skolen. Vi var på en fagskole hvor elevene ikke ville gå hjem når skoledagen var over, fordi det de holdt på med var så nytt og spennende.

  • Og i England, hvor jeg besøkte et såkalt katapultsenter, et testlaboratorium for utvikling av nye teknologier.

Den viktigste lærdommen vi tok med oss hjem, var den tilnærmingen tyske og britiske myndigheter har til denne utviklingen.

For det er en kjensgjerning, uansett hvor man er, så ligger den teknologiske utviklingen foran politikkutviklingen.

Se bare på hvordan reguleringen henger etter strømming av underholdning, formidling av tjenester på nett og den såkalte delingsøkonomien.

Å minske dette gapet skal vi gjøre noe med, og det er derfor vi trenger en industrimelding nå.

Dette er melding som skal:

  • Se på hvordan disse trendene påvirker norsk industri.
  • Den skal se på viktige konkurranseevnefaktorer,
  • Ikke minst, hva andre land gjør på dette området som vi så i Tyskland og England.
  • Og den skal se på hvordan vi kan forme vår næringspolitikk utfra mulighetene og utfordringene utviklingen gir.

Og når muligheter og utfordringer er helt sentrale premisser, vil jeg bruke litt tid på å snakke om det.

Fordi Norge er et høykostland betyr digitalisering og automatisert produksjon at lønnskostnader blir mindre viktig for lokalisering. Det gir oss nye muligheter. 

Ikke minst har vi noen fortrinn som kommer til å bli viktige:

  • Vi har naturressurser som vi har vært flinke på å bruke riktig.
  • Vi er digitalt utviklet og har en kompetent befolkning.
  • Vi forbedrer oss kontinuerlig.
  • Og så har vi flate strukturer og samarbeider godt.

Det har vært mye innovasjon i industrien ved hjelp av kompetente fagarbeidere som oppdager nye smarte måter å gjøre ting på.

Dette er gode forutsetninger å ha. Ikke bare for en konkurransedyktig industri i fremtiden som kan være en vekstmotor i norsk økonomi, men også for å møte både det grønne skiftet og det blå skiftet for å høste ressursene i havet vårt.

I meldingen skal vi trekke opp mål og en strategi for fremtidens industripolitikk. Det er først å fremst en melding for den industrien vi har i dag. Også håper vi at det i tillegg kan gi rom for vekst og hjemflagging.

Litt har vi allerede avslørt av det konkrete, det kommer en såkalt katapult ordning – støtte til testsentre, vi har økt satsingen på klyngene og vi utreder et toppindustrisenter. Men mer kommer.

Kompetanse, og overføring av kompetanse mellom ulike næringer, er f. eks. et annet viktige tema i industrimeldingen.

Så er det viktig å huske på at maskinene ikke skal erstatte oss, men vil kreve en annen kompetanse. Vi må også få til enda mer samarbeid på tvers, også internasjonalt

Vi ser allerede hvordan kompetanseoverføring bidrar til omstilling. Som når teknologisterke offshoreselskaper er med på:

  • å utvikle anlegg for fiskeoppdrett og vindmølleparker langt til havs, og
  • når det skal letes etter mineraler på store havdyp i Barentshavet

Dette er også prosjekter som kan løse store miljøutfordringer.

***

For det er klart at omstillingen vi er inne i, og overgangen til mer bærekraftige måter å drive virksomhet på, går hånd-i-hånd.

Verden skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050 og Norge skal bidra.

Og næringslivet er for lengst i gang med det grønne skiftet! Vi er for eksempel langt fremme på fornybar teknologi og miljøvennlig industriproduksjon og skipsfart. 

Også andre bedrifter – og privatpersoner - har blitt mer bevisste på å bruke ressursene riktigere og å ta i bruk ny teknologi for å organisere disse på en mer effektiv måte. Og ikke minst bevisste på hvilke forretningsmuligheter dette gir.

Jeg antar at vi kan finne flere slike bedrifter blant samvirkeforetakene.

***

Foreløpig så virker det som at næringslivet og vi er enige om at vi har et godt utgangspunkt for å mestre morgendagens næringsliv og skape arbeidsplasser og verdier.

Med våre naturressurser, høyt utdannete befolkning og avanserte teknologi, kan vi lede an internasjonalt.

Vi har også en kultur for innovasjon og omstilling på norske arbeidsplasser som vi må ta vare på, der fagarbeideren og sjefingeniøren snakker sammen daglig. Da sikrer vi den hverdagsomstillingen og -innovasjonen som er så viktig!

Dette er gode forutsetninger å ha.

Og mange har grepet mulighetene som endringene gir.

Flere muligheter skal diskuteres her i dag. Jeg ser fram til å høre mer om den rollen samvirkeforetak kan spille i omstillingen vi står midt oppe i.

 Takk for deres innsats for å skape arbeidsplasser og verdier. Og takk for oppmerksomheten!

***