Sandefjordkonferansen

20.januar 2015

Olje- og energiminister Tord Liens tale i forbindelse med oljeindustripolitisk seminar i Sandefjord 20. januar 2015.

Sjekkes mot fremføring

Stortingsrepresentanter, næringslivsledere, venner av industrien: Nok en gang er vi samlet i Sandefjord for å diskutere Norges viktigste næring.

I år er det femti år siden den første konsesjonsrunden på norsk sokkel. Det er det grunn til å markere!   Så er det de som mener oljealderen er over. Mitt hovedbudskap her i dag er at denne reisen langt fra er slutt. Her snakker vi om en sprek femtiåring! Petroleumsnæringen er – og vil være vår klart største næring i mange tiår framover.

Historien har lært oss to ting: Petroleumsnæringen er syklisk og den kommer styrket ut av krevende perioder. Det er all grunn til å tro at det vil skje denne gangen også. Selv om jeg er politiker, og dermed liker å snakke, har jeg ikke ubegrenset taletid her i dag.

Jeg kommer til å si litt om både klimautfordringen og markedssituasjonen, men jeg vil i stor grad konsentrere meg om aktiviteten på norsk sokkel - hvorfor jeg mener næringen vil komme styrket ut av situasjonen den nå står oppe i. Vi får anledning til å diskutere de to førstnevnte temaene i sofaen etterpå.

Rammen: Energi/klima

Aller først vil jeg likevel se kjapt på selve rammen for energipolitikken - i en global sammenheng: Nemlig en verden som trenger store mengder energi nå og i framtida. Og som samtidig må løse klimautfordringen.

Jeg er i grunn ganske forundret over de i debatten som ser disse som separate problemstillinger. Vi trenger mer energi til en verden som etterspør enorme mengder, og vi må få ned utslippene. Her hjemme bruker vi allerede sterke virkemidler for å bidra til å løse begge disse globale utfordringene.

Skal vi lykkes må myndighetene mobilisere industrien for å jobbe med denne doble utfordringen. Det må være rammen for debatten. Vi må ha to tanker i hodet – samtidig.

Utviklingen i oljemarkedet

Utviklingen i oljemarkedet er viktig for alle her. Oljeprisen har falt betydelig de siste månedene. Prisutviklingen skyldes både forhold på tilbuds- og etterspørselssiden. En svakere økonomisk utvikling globalt betyr svakere vekst i etterspørselen. Den sterke veksten i skiferoljeproduksjonen i USA har gjort mer olje tilgjengelig i markedet. Dette er viktige årsaker til prisfallet vi har sett. Jeg skal ikke stå her å spå utviklingen i oljeprisen de neste månedene.

Det er mange store felt med fallende produksjon rundt omkring i verden. Vi vet derfor at det kreves mye ny produksjonskapasitet bare for å opprettholde dagens oljeproduksjon. Dette krever hvert år store investeringer. I tillegg skal etterspørselsveksten dekkes. Det betinger en oljepris og et kostnadsnivå som gjør nye prosjekter lønnsomme - hjemme og ute.

Jeg er derfor trygg på at oljeprisen over tid vil øke fra dagens nivå, og være på et nivå som gir grunnlag for lønnsom produksjon fra norsk sokkel i et langsiktig perspektiv.

Oljealderen er ikke over

Dette er viktig for norsk økonomi, for arbeidsplasser, for verdiskaping i hele landet – og ikke minst for finansieringen av velferdsstaten. Enkelte argumenterer for at ”oljealderen” i Norge er over. Jeg ser det ikke sånn.

Figuren bak meg illustrerer dette med all tydelighet. Investeringsnivået på sokkel vil rage i norsk økonomi i mange år framover. Det samme gjelder for arbeidsplasser verdiskaping og inntekter til staten. 

Petroleumsvirksomheten er vår soleklart viktigste næring – og vil være det i overskuelig framtid. Det er viktig å ha med seg dette størrelsesforholdet: Selv et lite utbyggingsprosjekt på sokkelen ville vært regnet som et enormt industriprosjekt hvis gjennomført på land. Samtidig er det riktig er at aktivitetsnivået på sokkelen ikke vil fortsette å vokse framover sånn det har gjort fra 2009 til 2014. Det har sine naturlige årsaker.

Vi har de senere årene hatt over ti selvstendige utbygginger mer eller mindre samtidig på norsk sokkel. Det er helt unikt i vår oljehistorie. Disse store utbyggingsprosjektene ferdigstilles og settes i produksjon – en etter en. Gudrun, Valemon, Knarr og de tre nye plattformene i Ekofiskområdet er ferdigstilt. Goliat, Grieg, Linge, Aasen, Krog, Åsgard Subsea og Hansteen/Polarled skal ferdigstilles i perioden fram til 2017. Vi har lenge visst at vi ikke har nok, store utbyggingsklare funn til å opprettholde en slik utbyggingstakt framover. Samtidig skal vi bygge ut et gigantfelt.

Utbyggingen av Sverdrup kommer snart – Norges desidert største industriprosjekt. Denne kommer som bestilt for å opprettholde utbyggingsaktiviteten de nærmeste årene, samt sikre oljeproduksjon og verdiskaping også etter 2020.

Vi snakker om fire store plattformer, mange brønner og investeringer på over 100 milliarder kroner bare i første byggetrinn. Det betyr mange millioner arbeidstimer. Og for å illustrere langsiktigheten: Dette er et prosjekt som vil gi både arbeid og inntekter - også til våre barnebarn. Sverdrup gir store muligheter.

For mange i leverandørindustrien hadde fremtidsutsiktene vært vesentlig annerledes uten dette gigantprosjektet. Vi vet også at det vil være mye arbeid som skal gjøres på alle våre produserende felt, og de nye utbyggingene som skal settes i produksjon skal også driftes.

Samtidig opplever vi en lønnsomhetsutfordring i næringen. Oljeprisfallet har forsterket denne. Effekten er at oljeselskapene begrenser sine investeringer. Nedgangen i investeringsnivå fra 2014 til 2015 ser derfor ut til å bli sterkere enn det vi forventet før oljeprisfallet. Innstrammingene krever omstilling i oljeselskaper og i leverandørindustrien. Mange norskbaserte selskaper har allerede redusert bemanningen. Vi må forvente ytterligere kutt. At investeringskuttene hos oljeselskapene ikke er et særnorsk fenomen gjør at også den delen av leverandør- og maritim næring som i hovedsak leverer til andre lands sokler er rammet.

Effektene for ulike deler av leverandørindustrien varierer i styrke og slår inn til ulik tid. Hvor store effektene blir til slutt vil blant annet avhenge av når oljeprisen stiger igjen. Våre investeringsanslag er derfor ekstra utsikre i år. Men, å tolke denne realiteten som at ”oljealderen er over” blir uansett helt galt.

En bred agenda

For å opprettholde målet om et stabilt og høyt aktivitetsnivå trenger vi en bred agenda. Ressursbasen gir oss rike muligheter. Min agenda inneholder fem hovedområder hvor det kreves innsats fra alle parter:

1.Vi må utnytte potensialet i eksisterende felt og infrastruktur 2.Vi må bygge ut alle lønnsomme funn 3.Effektivisering, omstilling og kostnadskontroll må gjennomføres 4.Nye løsninger må tas i bruk 5.Vi må regelmessig gjøre store funn

Dette må selvsagt skje samtidig som vi ivaretar det ytre miljøet og HMS på en best mulig måte. Hvis vi lykkes innen disse områdene vil vi opprettholde høy verdskaping og aktivitet i tiår framover. Det betyr langsiktige og stabile leveranser av norsk olje og gass. Det betyr langsiktige markedsmuligheter for norske leverandører, og det betyr selvfølgelig viktige bidrag til finansieringen av velferdssamfunnet vårt. Derfor bør dette være vår felles agenda!

Eksisterende felt og infrastruktur

Første punkt på agendaen dreier seg om å utnytte potensialet i eksisterende felt og i infrastruktur. Selskapene har en forpliktelse til å hente opp alle lønnsomme ressurser i feltene sine. Dette gjør den daglige driften eksisterende felt viktig. Det samme gjelder nye prosjekter – både store, som Snorre 2040, og små. Mange av tiltakene er tidskritiske. Derfor er det avgjørende å få til gode løsninger nå.

Vi har mye infrastruktur på norsk sokkel. Gjennom flere tiår har det grunnleggende premisset om at verdiene skal tilfalle felt og funn ligget til grunn for ressursforvaltning vår. Dette er en forutsetning for å få utnyttet hele potensialet på norsk sokkel. For å få til dette må alle bidra til å finne de gode løsningene.

Punkt nummer to på agendaen: Vi har per i dag om lag 90 funn som ikke er utbygd. Her er det et stort potensial! Sverdrup har jeg nevnt. Vi har også det store Castberg-funnet i Barentshavet. Vi har også andre funn som gir grunnlag for nye selvstendige utbygginger. 

Bream og Tommeliten Alpha er to spennende prosjekter som det arbeides med utbyggingsplan for. Det store antallet funn er imidlertid som Rimfaksdalen, Maria og Zidane – de vil kunne bygges ut som havbunnsutbygginger. Vi har nesten 70 slike funn.

Noen funn venter på ledig infrastruktur, noen må få ned kostnadene, andre må finne samarbeidsløsninger med andre småfunn og atter andre må påvise tilleggsressurser. Å få til utbygging av disse enkeltfunnene er et arbeid vi sammen må prioritere høyere framover. Mulighetene og verdipotensialet er betydelig. Disse må ikke drukne i tilsynelatende enda større muligheter i andre felt og funn. Det mangfoldet av oljeselskap som er bygd opp over de siste 15 år gjør at næringen i dag bør være bedre stilt til å utnytte disse mulighetene enn tidligere.  

Effektivisering og kostnadskontroll

Tredje og fjerde punkt på agendaen dreier seg om effektivisering, omstilling og nye løsninger. Temaer som ikke har blitt mindre relevant i lys av lavere oljepris.

Å holde kostnadene under kontroll, med effektiv og smart drift, er avgjørende for at verdiskapingen skal bli størst mulig. Historien har vist at det er krevende for næringen å holde effektiviteten oppe og kostnadene under kontroll i perioder med økende oljepris. Så også de siste årene.

En analyse fra McKinsey viser at selv om en tar hensyn til prisstigningen, koster det over 70 prosent mer å bygge ut et gitt felt i dag - enn det gjorde i år 2000. Dette sier meg at potensialet for kostnadsreduksjoner og effektivisering må være svært stort. Næringen har hovedansvaret i dette arbeidet. Alle steiner må snus. Unødvendig byråkrati må bort. Unødvendig dokumentasjon må fjernes. Større grad av standardisering og forenkling må til.

La det være helt klart: Jeg støtter 100 prosent opp om det forenklingsarbeidet som nå skjer i næringen. Gjøres dette riktig oppnår vi lavere kostnader samt bedre risikohåndtering og prosjektgjennomføring. De signalene jeg får fra næringen om dette arbeidet gjør meg optimistisk.

Myndighetene skal også bidra i dette arbeidet. Jeg har blant annet satt i gang et arbeid med andre berørte departementer sånn at beslutninger myndighetene tar overfor næringen blir bedre kost-nytte vurdert før de fattes.

Økt effektivitet og produktivitet handler også om å tenke nytt og å finne smartere måter å jobbe på. Det betyr at mer ressurser kan utvinnes og større verdier kan skapes. Regjeringen støtter teknologiutviklingen i næringen, og har økt støtten til petroleumsforskning- og til maritim forskning. Vi har også programmer som avlaster risiko for selskapene som ønsker å demonstrere ny teknologi på norsk sokkel.

Jeg skal ikke gå i stor detalj her og nå, men la meg komme med ett konkret eksempel på spennende nytenkning. Det gjelder Tommeliten Alpha og den planlagte gjenbruken av topsiden fra Huldra-plattformen. Dette må være første gang vi får en utbygging der innretningen har ligget ute på Finn.no! Dette er et godt eksempel på en ny og smartere måte å tenke på. Jeg ønsker å se flere sånne smarte løsninger!

Funn og areal

Sist, men ikke minst, er det viktig å gjøre store, nye funn regelmessig. Dette er avgjørende for nivået på produksjon og verdiskaping fra 2020 og utover. Da er det tid for å presentere dagens nyheter, og det handler om areal. Dere kan la telefonene ligge. Ingenting blir sendt ut før etter at jeg har snakket ferdig.

For det første, i dag går startskuddet for TFO 2015. Jeg sender et forslag til utlysning på offentlig høring. Jeg forslår der en utvidelse av TFO-området i Norskehavet og i Barentshavet. Utvidelsen i Norskehavet omfatter også areal nominert i 23. konsesjonsrunde som vi raskere kan få utforsket som del av TFO2015.

For det andre, nå er det Nord- Norges tur. Utlysningen av 23. konsesjonsrunde har vært på høring. I dag utlyser jeg runden. Da tar vi enda et skritt på veien mot å starte petroleumsaktivitet i Barentshavet sørøst. Med 23. runde når vi en milepæl i norsk petroleumsvirksomhet. For første gang siden 1994 skal vi utforske et helt nytt område på norsk sokkel. Dette vil gi unike muligheter for verdiskaping, vekst og sysselsetting - ikke minst i Nord-Norge.

Med rammene som settes for nye utvinningstillatelser i Barentshavet ivaretas miljøverdiene ved iskanten. Rammene sikrer at det ikke blir igangsatt petroleumsvirksomhet ved iskanten i denne stortingsperioden.  

For det tredje: Tradisjonen tro sender jeg i dag også ut tilbud om nye utvinningstillatelser i forbindelse med TFO 2014. I runden gir vi tilbud om i alt 54 utvinningstillatelser. Som vanlig er det flest i Nordsjøen med 34. I tillegg kommer 16 i Norskehavet og 4 i Barentshavet. 43 selskaper gis tilbud om andeler. 22 av disse gis tilbud om operatørskap. Antallet nye tillatelser er høyt. Mangfoldet er stort. Dette er positivt og bra for aktiviteten på norsk sokkel.

Til sammen viser dette at vi tar regjeringsplattformen på alvor og leverer det høye og forutsigbare tempoet i nye tildelinger som vi har lovet! Askepott fikk tre nøtter til jul. Dere har nettopp fått tre gode nyheter om areal. Initiativet er nå hos dere. Jeg håper at dere regelmessig gjør store, nye funn i årene fremover.

Avslutning

Kjære venner av industrien, det er på tide å gå inn for landing. Som Mark Twain ville sagt det: Ryktene om oljenæringens avslutning og død er betydelig overdrevet. Dette er ei næring som har vært ute ei vinternatt før, som har opplevd svingninger – og som gjerne kommer styrket ut til slutt. Det har historien vist oss. Jeg har i dag presentert mine tanker om en agenda for veien videre:

1.Vi må utnytte potensialet i eksisterende felt og infrastruktur 2.Vi må bygge ut alle lønnsomme funn 3.Vi må jobbe effektivt og med kostnadene under kontroll 4.Vi må ikke være redd for å tenke nytt og for å utvikle og ta i bruk nye teknologier og løsninger. 5.Og vi må regelmessig gjøre store funn. Derfor har regjeringen i dag levert på arealtildeling!

Vi har utfordringer – blant annet knyttet til lønnsomhet og oljepris. Men som vi sier nordpå når det stormer rundt oss ”vi står han av”!

La oss brette opp ermene og gi alt for å utnytte mulighetene som fortsatt ligger i landets klart største og viktigste næring.

Andre har sagt det før meg, men jeg gjentar det gjerne: Dette er ei næring for framtida!  

Tusen takk for oppmerksomheten!