Nødvendige sanksjoner

Styreleder i Norsk-russisk handelskammer Liv Monica Stubholt reflekterer i Aftenposten 18. april over hvordan sanksjoner virker i praksis.

Jeg setter pris på Norsk-russisk handelskammers innsats for handel og samarbeid med Russland. Men innlegget etterlater mange spørsmål om Norsk-russisk handelskammers syn på gjeldende restriktive tiltak. I en tid hvor vi må stå tydelig opp for internasjonale rettsnormer sender dette et uheldig signal.

Norge har i dag sanksjoner og restriktive tiltak mot 25 ulike land. Målrettede, økonomiske sanksjoner og tiltak er blitt et vanligere virkemiddel når det internasjonale samfunn skal håndtere trusler mot fred, sikkerhet og rettsorden. For et lite land med en åpen økonomi er dette svært viktig.

I innlegget skriver Stubholt at «Handelskammeret vil igjen oppfordre begge land til å engasjere seg diplomatisk for å gi grunnlag for å trappe ned sanksjoner, (...)». Mener Handelskammeret at Norge og Russland har et likestilt ansvar for å skape et grunnlag for å trappe ned de restriktive tiltakene?

Det er grunn til å minne om hvorfor de restriktive tiltakene er innført og hva som skal til for at de trappes ned. Norge står sammen med en bred gruppe allierte og partnere i reaksjonen på Russlands folkerettsbrudd i Ukraina. De restriktive tiltakene gjelder Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet. Kjernen er internasjonal lov og rett. Norge har fordømt Russlands ulovlige anneksjon av Krim og Sevastopol. Videre gir Russlands opptreden i Øst-Ukraina fortsatt grunn til dyp bekymring.

Det er Russland som sitter med nøkkelen til en løsning på konflikten i Ukraina og en avvikling av de restriktive tiltakene: Minsk-avtalenes forpliktelser må gjennomføres i praksis. Russland har ikke etterkommet de krav det internasjonale samfunn har stilt, blant annet om umiddelbar og fullstendig uttrekking av alt militært materiell og personell fra ukrainsk territorium.

Stubholt skriver at det knyttes mye moral til spørsmålet om sanksjoner. Og ja, et slikt sterkt virkemiddel brukes aldri uten at det er gode grunner for det. I dette tilfellet for å sikre etterlevelse av internasjonale normer for fred og sikkerhet.