Norge og Bulgaria ønsker å satse på Vest-Balkan

Norge og det påtroppende formannskapslandet i EU deler interessen for utviklingen på Vest-Balkan. Mandag besøkte europaminister Marit Berger Røsland Bulgaria, hvor hun hørte hva Bulgaria vil prioritere mens de sitter med formannskapsklubba i EU neste halvår.

Bulgaria har etablert et helt nytt departement for å kunne ta over formannskapsvervet ved nyttår. EØS- og EU-minister Berger Røsland møtte lederen for departementet, EU-formannskapsminister Liljana Pavlova, mandag. Hun hadde også samtaler med Bulgarias visestatsminister, Tomislav Dontsjev.

Bulgaria har signalisert at Vest-Balkan, sikkerhet og forsvar og digitalisering blir satsingsområdene under formannskapsperioden. Den norske regjeringen har på sin side i statsbudsjettet foreslått å doble bevilgningen til Vest-Balkan. Pengene skal blant annet gå til rettsreformer og sosiale og økonomiske reformer, noe som også vil lette veien til EU.

Alle landene på Vest-Balkan har som mål å bli medlemmer av EU. Serbia og Montenegro ligger fremst i løypa.

- Vi har hatt konstruktive og gode samtaler her i Sofia. Vi håper å identifisere flere muligheter for konkret samarbeid under det bulgarske EU-formannskapet. Vi setter stor pris på at Bulgaria vil fortsette tradisjonen med å invitere oss med på uformelle ministermøter i EU. Jeg ser frem til å fortsette dialogen rundt viktige temaer som digitalisering, migrasjon, brexit og Vest-Balkan, sier EØS- og EU-minister Berger Røsland.

Internasjonalt samarbeid om digitalisering er også et satsingsområde Norge deler med det kommende EU-formannskapet. Norge var vertskap for en stor digitaliseringskonferanse i Oslo i april i år og går i bresjen for det nordisk-baltiske samarbeidet på dette viktige området.

Første formannskap for Bulgaria

Det er første gang Bulgaria har formannskapet i EU, en rolle de vil ha i et halvt år fra 1. januar og som gir muligheter for å påvirke EUs agenda. Norge har lang tradisjon for å besøke formannskapslandene i forkant for å få bedre kjennskap til landets prioriteringer, tidlig fange opp hva som rører seg i EU og sørge for at norske interesser og synspunkter er kjent.

Statsråd Berger Røsland og ambassadør Grevstad sammen med en representant for landsbyen Fakulteta ved Sofia.
Landsbyen Fakulteta ved Bulgarias hovedstad Sofia har en overvekt av rombefolkning. EØS-og EU-minister Marit Berger Røsland (i midten) besøkte skolen i landsbyen – sammen med ambassadør Lise Kleven Grevstad (th). Skolen mottar støtte gjennom EØS-midlene til prosjekter for å sikre at barna får skolegang. Foto: Ane H. Lunde, UD

Bulgaria er også et av de største mottakerlandene av EØS-midler. Bulgaria har mottatt EØS-midler siden landet ble medlem av EU for ti år siden. Statsråd Berger Røsland besøkte derfor flere prosjekter som mottar støtte. Et av dem ligger i romlandsbyen Fakulteta i utkanten av hovedstaden Sofia, hvor målet er å hjelpe romungdom med å komme inn på arbeidsmarkedet.

- Får man ungdom i jobb, vil mange på sikt få en bedre fremtid. Det gjør stort inntrykk å se hva vi får til gjennom EØS-midlene, ikke minst når det gjelder romfolks rettigheter og integrering. Utfordringene er sammensatte, og det er flott at vi gjennom EØS-midlene bidrar til å bedre romfolks levekår på flere områder, sier statsråd Berger Røsland.

Prosjektet Berger Røsland besøkte, gjennomføres på grunnskole 75, med 1100 elever og handler blant annet om å sette inn ekstra pedagogiske krefter, jobbe med det psykososiale skolemiljøet for å styrke selvfølelsen til rombarn. Målet er å inspirere dem tidlig i skoleløpet slik at de skal fullføre skolen og slik ha større sjanse til å skaffe seg utdanning og jobb senere i livet.

I den nye perioden med EØS-midler (2014-2021) er det satt av over 210 millioner euro, og Bulgaria blir dermed det fjerde største mottakerlandet. Bulgaria var blant de første til å signere ny avtale om EØS-midler av de 15 landene som mottar disse midlene. Arbeidet med å fastsette hvordan pengene skal brukes er godt i gang.

Les mer om EØS-midlene i Bulgaria her.

EØS-midlene har to hovedformål: bidra til å bygge ned sosiale og økonomiske ulikheter i Europa og styrke forholdet til det landet som mottar penger. I Bulgaria har det derfor også vært flere samarbeidsprosjekter knyttet til havmiljøet. For den neste perioden vil plastforurensning i Svartehavet sannsynligvis være et satsingsområde.