Regjeringen satser i nord

Nordområdepolitikken handler om å utnytte dynamikken mellom internasjonalt samarbeid og levedyktige byer og lokalsamfunn i nord. I fjor lanserte vi vår nye strategi for regionen og nordområdene. Den handler om samarbeid over grenser, næringsutvikling og kunnskap, veier, flyplasser, urfolks rettigheter og levende lokalsamfunn. Den peker også på neste kapittel i nordområdepolitikken - som handler om bærekraftige og verdiskapende hav. Nordområdepolitikken er hele regjeringens prosjekt. Ved å se utenriks- og innenrikspolitikk i en tettere sammenheng enn før, ønsker vi å legge til rette for at Nord-Norge blir en av Norges mest skapende og bærekraftige regioner.

Pedersen peker på at mye har endret seg i nord siden Bondevik-regjeringen la frem den første nordområdemeldingen i 2005 og Stoltenberg-regjeringen la frem en nordområdestrategi i 2006. Økonomiske og politiske forhold har endret seg på måter man ikke så lett kunne forutse. Det stemmer. Men geografien er fortsatt den samme, og naboskapet med Russland er et prioritert område i utenrikspolitikken. Nordområdene er like strategisk viktig.

Arktis er i dag en fredelig og stabil region, preget av samarbeid og overholdelse av internasjonal rett. Men dette kommer ikke av seg selv. Norge arbeider aktivt og målbevisst med alle våre naboer i nord for å løse felles utfordringer. Arktisk råd og Barentssamarbeidet er sentrale arenaer for samarbeidet.

Økonomiske utviklingsmuligheter i nord endrer seg også over tid. Den forventede utbyggingen av det gigantiske Shtokman-feltet på russisk sokkel er lagt på is, men olje- og gassindustrien har vært i full produksjon på norsk sokkel i mange år. Ringvirkningene regionalt er betydelige. Fiskeri- og havbruksnæringene, reiseliv, bygg og anlegg er bærekraftige næringer som nå vokser og som har vekstpotensial fremover. I 2005 var arbeidsledighet et problem. Nå er tilgang på arbeidskraft det som bremser veksten. Det krever nye løsninger.

For å styrke den næringspolitiske utviklingen i Nord-Norge har Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet fått sentrale roller i nordområdepolitikken.

Regjeringen har opprettet Regionalt nordområdeforum, hvor vi møter politisk ledelse fra Sametinget og fylkeskommunene for å diskutere tiltak som kan styrke utviklingen i nord. Viktige, konkrete leveranser de siste årene er ferdigstillelsen av forskningsfartøyet kronprins Haakon, én milliard kroner til etablering av bredbåndsatellitter for økt sikkerhet i nordområdene, etableringene av Senter for oljevernberedskap og marint miljø i Svolvær, og Senter for hav og Arktis i Tromsø.

Mer enn 80 prosent av våre havområder ligger nord for polarsirkelen. Dette gir også enorme muligheter for fremtiden. Økonomien i Nord-Norge går bedre enn på svært lenge. I en slik situasjon bør vi fokusere på videre muligheter, heller enn å beklage at ikke alt gikk nøyaktig som man kunne se for seg i 2005.

For Norge er bærekraft og økonomisk utvikling nøkkelord i en tid der det stadig tas til orde for ensidig vern av Arktis. Derfor styrker vi infrastruktur og forskning som kan komme næringslivet til gode og skape nye arbeidsplasser. Vi trenger ulike kunnskapsmiljøer og samarbeidsarenaer for å diskutere aktuelle utviklingstrekk, og for å formidle hva som er viktig for mennesker som bor i Båtsfjord, Kvænangen og Mo i Rana.

Å anse sentrale nordområdeaktører som ‘strukturer som opprettholder seg selv’ er i beste fall kunnskapsløst, og i verste fall respektløst overfor tunge fagmiljøer. Tvert imot besitter vi kompetanse og erfaring i nord som gjør Norge unik i en internasjonal arktisk kontekst. Det er dette den fremtidige nordområdesatsingen skal støtte opp om og bygge videre på.