Satsingen på utdanning videreføres på samme høye nivå

Regjeringen spisser den norske utdanningssatsingen for å nå de mest sårbare. I tråd med dette, flyttes 56 millioner kroner fra utdanningsposten (kap.post 161.70) til posten for sårbare grupper (kap.post 164.73). På den måten ønsker regjeringen å sikre skolegang og skolemat til jenter med nedsatt funksjonsevne, en særlig utsatt gruppe. Totalt vil da 106 millioner kroner utelukkende bli brukt til å sikre skolegang for barn og unge med nedsatt funksjonsevne på denne posten. 

- Covid-19-pandemien har ført til det største globale avbruddet i utdanning i moderne tid. Så langt har mer enn 90 prosent av verdens elever vært rammet av stengte skoler. Pandemien vil ha store konsekvenser for arbeidet med å nå bærekraftsmål 4 – både på kort og lengre sikt. Stengte skoler innebærer mange steder at barns beskyttelse svekkes, at tilgangen på et næringsrikt måltid faller bort, og at psykososial støtte forsvinner. De fattigste og mest sårbare barna rammes hardest, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

I mange land vil det bli svært krevende å nå disse barna når det ordinære skoletilbudet faller bort. Jenter kan være ekstra sårbare i krisesituasjoner. Erfaringer fra ebolakrisen i 2014 viste at skolestenginger gjorde jenter mer sårbare for fysisk og seksuelt misbruk, tvangsekteskap og tidlig graviditet. Dette er faktorer som igjen øker sjansen for at jenter ikke kommer tilbake på skolen når krisen er over.

Sivilt samfunn spiller en avgjørende rolle i å nå de mest sårbare med utdanning i krisetider. Derfor øremerkes 50 millioner kroner ekstra til utdanning gjennom Norads ordninger for sivilt samfunn. Totalt skal da 500 millioner kroner gå til utdanning gjennom frivillige organisasjoner i 2021. (kap.post 170.70).

- Det har vært vårt mål at innsatsen spisses mot de aller mest sårbare, som jenter med nedsatt funksjonsevne. De må sikres mat og skole. Norske frivillige organisasjoner og deres lokale partnere er dyktige på å nå de mest sårbare barna med skolegang i krisetider, sier Ulstein.

Allerede i høst økte regjeringen bidraget til Education Cannot Wait, fondet for utdanning i krise og konflikt, med 20 millioner kroner, til totalt 540 millioner kroner for perioden 2019-2022.

Dreiningen av utdanningssatsingen ses i sammenheng med regjeringens satsinger på personer med funksjonsnedsettelse og mot moderne slaveri i utviklings- og utenrikspolitikken. Det foreslås bevilget 522 millioner kroner til innsats for personer med funksjonsnedsettelse og bekjempelse av moderne slaveri i 2021. Det er også opprettet et eget bistandsprogram for moderne slaveri.