Slik håndterte grunnskolene smitteverntiltakene:
Seks av ti skoler måtte endre fag- og timefordelingen
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Pressemelding | Nr: 136-20 | Dato: 14.08.2020
Ny statistikk viser at smitteverntiltakene i grunnskolen i vår førte til færre timer i enkelte fag på seks av ti skoler. – Skolene gjorde en kjempejobb da de gjenåpnet i mai, men tiltakene har gitt uheldige konsekvenser for en del av elevene. Derfor må vi alle følge smittevernrådene slik at vi kan komme tilbake til en normal skolehverdag i høst, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).
Formålet med den ferske innsamlingen i Grunnskolens informasjonssystem (GSI) er å få bedre innsikt i hvilke konsekvenser smitteverntiltakene hadde for tilbudet til elevene. Det er skolene selv som har rapportert.
Statistikken viser blant annet:
- Etter gjenåpningen har seks av ti grunnskoler måttet avvike fra fag- og timefordelingen. Dette gjelder i større grad de største skolene.
- Mange skoler økte bemanningen rett etter gjenåpning og 5 000 ansatte uten lærerkompetanse fungerte som lærere i perioden med rødt tiltaksnivå. Det var først og fremst assistenter og spesialpedagoger som måtte tre inn som lærere.
- 64 prosent av skolene oppgir at de har hatt økte kostnader som følge av nedstengningen og hjemmeundervisning for elevene i perioden fra 12. mars. De økte utgiftene er blant annet knyttet til læremidler, digitalt utstyr, programvare og lisenser. Samtidig oppgir 33 prosent av skolene at de har hatt reduserte kostnader som følge av nedstengningen.
- De fleste grunnskolene gjenåpnet som planlagt i mai, men cirka hver tredje skole måtte utsette åpningen i inntil fire dager. Litt under to prosent av skolene utsatte åpningen mer enn en uke.
- De vanligste årsakene til forsinket åpning var plassmangel som gjorde det utfordrende å oppfylle smittevernveilederen. Men også behov for større lærertetthet og utfordringer med skoleskyss bidro til forsinkelser.
- To av tre av elever med spesialundervisning fikk undervisning som normalt etter gjenåpning, og ni av ti av dem opprettholdt timeantallet med lærer. Undersøkelsen viser også at omtrent halvparten av elevene med særskilt språkopplæring fikk antall timer som planlagt.
– Gitt den krevende situasjonen i vår, først med fysisk stengte skoler og deretter strenge smitteverntiltak, er det urealistisk å tro at undervisningstilbudet skulle være som under normale omstendigheter. Samtidig vil jeg at alle som skal ha spesialundervisning får det, og at det gis av kompetente folk, understreker statsråden.
– Skolene har tilrettelagt for at mange barn med særlig omsorgsbehov og de med foreldre i samfunnskritiske yrker, har fått undervisning fysisk på skolen under skolestengingen. Skolene har også strukket seg langt for å ivareta smitteverntiltakene som ble iverksatt da skolene åpnet igjen. Denne kunnskapen skal vi bruke for å innføre en mest mulig normal skolestart i høst, og for å planlegge for ulike smittescenarier i den kommende tiden, sier Hege Nilssen, direktør i Utdanningsdirektoratet.
Fortsatt på gult nivå
Ved skolestart til uken skal man følge den smitteveilederen som er laget for skolene. Det betyr at alle skoler skal planlegge sine smitteverntiltak ut ifra at vi ligger på minimum gult smittenivå.
– Jeg oppfordrer alle her i landet til å ta smitteverntiltakene på alvor. Det er slik vi holder smittetallet nede og sikrer at vi kan holde skolene åpne. Målet er at vi etter hvert kan lette på tiltakene i skolene, sier Melby.