Politiske ambisjoner og mål for 2017

Torsdag 27. oktober holdt barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP) innledning på møtet mellom fylkesmannsembetene, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet, Helsetilsynet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Utdanningsdirektoratet (sektorvist styringsmøte).

Tusen takk for invitasjonen. Det er alltid kjekt å få mulighet til å møte dere.

Disse møteplassene er viktige og nødvendige for å nå et av målene vi stadig snakker om – nemlig bedre samarbeid på tvers av tjenestene.

Det aller viktigste arbeidet for barn og unge skjer i en kommune.

Det er i kommunene barna vokser opp med familiene sine.

Jeg er opptatt av at det skal være "éi dør inn".

Hvert barn og hver familie som kommer i kontakt med det offentlige skal bli sett på en mest mulig helhetlig måte, og få den hjelpen de trenger innenfor den døra.

Dere har nøkkelroller for å få til et samarbeid på tvers for sårbare barn og familier.

Helt fra jeg startet som statsråd så er det arbeidet med sårbare og utsatte barn og unge som har vært en av mine hovedprioriteringer:

  • Det er de barna som lever med foreldre som krangler og skaper utrygghet hjemme. Hvordan kan vi bidra til trygge foreldre, som igjen skaper trygge barn?
  • Det er de barna som lever i lavinntekstfamilier som ikke kan være med på fritidsaktiviteter eller dra på ferie fordi foreldrene ikke har råd. Hva kan vi gjøre for å bedre hverdagen for disse barna? Hva kan vi gjøre for at fattigdom ikke går i arv?
  • Det er de barna som opplever omsorgssvikt, vold eller seksuelle overgrep som spør barnevernet: Hvorfor kom dere ikke før? Eller jenta som først mange år etter forteller om overgrepene, og spør om hvorfor var det ingen som så?

Disse barna representerer noen av de tyngste utfordringene en del barn og unge lever med i dag. 

Disse barna gjør det arbeidet vi alle gjør så viktig.

Forebygging og tidlig innsats er et sentralt og langsiktig mål for regjeringen.

Dere er viktige samarbeidspartnere for oss. Både som bindeledd mellom sentralt og lokalt nivå, og som en viktig aktør inn mot kommunene som dere kjenner best.

Det er avgjørende at direktoratene jobber sammen for å løse oppgaver på områder der dere har felles ansvar. BLD, HOD, ASD og KD gir derfor felles oppdrag der vi ser at det kan bidra til bedre resultater.

Glassjenta

La meg begynne med saken om Ida.

Idas historie har gjort sterkt inntrykk på meg.

Det er alvorlig at Ida har vært så mange år i barnevernet uten at hun har fått den hjelpen hun skulle hatt. Det er tankevekkende at det måtte en avisreportasje til før vi så Idas historie. 

Kritikken av systemet er svært alvorlig og rapporten viser at det har sviktet i mange ledd. Ida fikk ikke god nok hjelp og oppfølging og det påpekes flere brudd på kravene i barnevernloven og helselovgivningen.

Ida har ikke fått medvirke i sin sak og det har i liten grad vært dokumentert hvordan hennes synspunkter ble vurdert.

Bruken av tvang blir kritisert og det har vært svikt i samarbeidet mellom tjenestene.

Jeg vil berømme fylkesmennene for tilsynsrapporten og det grundige arbeidet med den.

Jeg vil spesielt fremheve at Idas egne synspunkt kommer fram og at råd Ida selv har kommet med blir gitt så stor plass. 

Selv om selve tilsynssaken kun omhandler en bestemt sak, inneholder rapporten også vurderinger, anbefalinger og kritikk av mer generell karakter som retter seg mot kommunene, Bufetat, barnevernsinstitusjoner, helseforetak og tilsynsmyndighetene.

For å forsikre oss om at tilsynsrapporten blir fulgt opp, har Helse- og omsorgsministeren og jeg hatt møte med våre to direktorater, Helsetilsynet og fylkesmannen.

Vi er tydelige på ansvaret vårt for at det har sviktet, og det store ansvaret vi alle har for å følge opp.

Lovbruddene vil bli fulgt opp av fylkesmannen og de ansvarlige virksomhetene.

Vi mottar snart en rapport fra våre to direktorater med anbefalinger om hvordan samarbeid om helsehjelp til barn i barnevernet kan bli bedre.

Jeg har store forventninger til rapporten med felles anbefalinger og selvsagt til oppfølgingen av den.

Det er mye å lære av Idas historie.

Barn og unge i barnevernet skal ikke oppleve det Ida har gjort.

Når det offentlige overtar omsorgen for et barn, må barnet få god oppfølging og omsorg.

Det handler om at vi alle har et samfunnsansvar.

Både kommune og stat må ta grep for å hindre at andre barn ikke skal oppleve det samme.

Det er behov for mer kunnskap om barnevernets arbeid og kvaliteten på det faglige grunnlaget for barnevernets beslutninger.

Statens helsetilsyn fikk derfor tidligere i år i oppdrag å gå gjennom et større utvalg saker om akuttplassering og saker om omsorgsovertakelse etter barnevernloven.

Barnevernsreform

Forslag til en barnevernsreform med økt ansvar til kommunene har vært på høring.

Reformens intensjon er økt vekt på tidlig innsats og forebyggende arbeid. En proposisjon om barnevernsreformen skal legges frem for Stortinget våren 2017.

Denne vil omfatte både forslag til ansvarsendringer i barnevernet og fremtidige kvalitets- og kompetansetiltak.

Vi har mottatt gode høringsinnspill, blant annet fra Helsetilsynet og fylkesmennene, og vi lytter til innspillene i arbeidet.

På oppdrag fra departementet har Bufdir utredet behovet og forutsetningene for samordnet digital forvaltning og et nasjonalt kvalitetssystem i barnevernet.

Utredningen vil være viktig i arbeidet med å definere og videreutvikle fremtidens barnevern.

Utvidet ansvar for kommunene forutsetter økt kvalitet i tjenestene.

I 2017 foreslås det 20 mill. kroner til nye kompetansetiltak, med særlig vekt på å styrke kvaliteten i barnevernstjenestenes undersøkelses- og hjelpetiltaksarbeid.

Det er viktig å ha kompetanse om opplysningsplikt og taushetsplikt. Denne måneden sendte jeg på høring forslag til endringer i opplysningsplikten til barnevernet.

Høringen inneholder også forslag om ny plikt for kommunen til å gi melding til barneverntjenesten ved tilbakeholdelse av gravide rusavhengige i en helseinstitusjon.

Vold og overgrep mot barn

"Det er ikke noe å være stolt over, men du er stolt fordi du har overlevd. Jeg visste ikke hva som ville skje, så jeg ble usikker på meg selv".

Det sa den voldsutsatte 11-åringen til meg da jeg møtte ekspertgruppa til Barneombudet.

Hver dag skjer det overgrep mot barn i Norge.

Vold og overgrep er et samfunnsproblem og det er et folkehelseproblem som krever helhetlig innsats.

I morgen legger regjeringen frem en ny opptrappingsplan om vold i nære relasjoner som skal sørge for bedre hjelp til barn som er utsatt for vold og overgrep.

I forslaget til statsbudsjett for neste år la vi frem en styrket satsing for å bekjempe vold og overgrep på 176 millioner kroner, noe som i tillegg til de siste års satsing er starten på en opptrapping på dette området.

Regjeringen har, sammen med samarbeidspartiene, prioritert mer midler til å bekjempe vold og overgrep. 

Vi har økt støtten til helsestasjonene og til familievernet for å bedre kunne forebygge at vold mot barn skjer. Barnehusene har blitt styrket for å kunne hjelpe voldsutsatte barn.

Fra denne høsten er kunnskap om vold og overgrep mot barn en obligatorisk del av barnehagelærerutdanningene.

Verdens første mestringssenter er åpnet – Stine Sofie Senteret i Grimstad.

Vi har satt ned barnevoldsutvalget, ledet av tidligere fylkesmann Ann-Kristin Olsen, som skal gjennomgå alvorlige saker der barn og ungdom har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt.

Hvis hjelpeapparatet har sviktet er det viktig å vite hvorfor, slik at vi kan finne løsninger som forebygger slike saker i framtida.

De voldsutsatte barna sitt tydeligste råd til meg er at voksne må tørre å spørre.

Kunnskap og kompetanse er avgjørende for at vi skal våge og se, og for å handle.

Det er helt avgjørende at de som jobber med barn har kompetanse til å stille de viktige spørsmålene og kompetanse til å vite hva de skal gjøre med svarene de får.

Jeg vil rose fylkesmennene for den jobben dere har gjort de siste årene med å arrangere kurs for ulike faggrupper i kommunene om å samtale med barn om vold og seksuelle overgrep.

Vi vurderer nå hvordan dette arbeidet skal videreføres i årene fremover.

Som et ledd i arbeidet med å styrke familievernets kompetanse på vold, skal også tjenestens tilbud til unge voldsutøvere styrkes.

Barnefattigdom

Gjennom en egen høring i regi av Redd Barna, ga 68 barn og unge i alderen 12-18 år innspill til strategien mot barnefattigdom som vi la frem i fjor.

Målet med strategien er å forebygge at fattigdom går i arv og dempe effekten av fattigdommen for de som lever med den her og nå.

Det er hjerteskjærende når ei 14 år gammel jente i barnehøringen svarer på et spørsmål om hvordan en barnefamilie med dårlig råd har det: ”Familien begynner å bekymre seg for hverandre og tenker kanskje at det var feil å få barn fordi de ikke har et godt liv”.

I dag er det om lag 92 000 barn som lever i lavinntekstfamilier.

For første gang er mer enn halvparten barn med innvandrerbakgrunn.

Riksrevisjonen har påpekt at mange kommuner gjør for lite for at fattige barn og unge kan delta sosialt.

Bufdir lanserte i høst et verktøy som skal hjelpe kommunene i arbeidet mot barnefattigdom. Kommunene kan bruke nettstedet for å få oversikt over hvor mange som har levekårsutfordringer som er relatert til fattigdom, det kan være arbeidsledighet, svake boforhold, manglende deltakelse i barnehage og SFO.

Målet er å øke sjansen for at kommunene setter i gang tiltak som treffer barn og familier som trenger det.

Fritidserklæringen

Regjeringen har et ambisiøst mål om at alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre.

Vi har derfor gått sammen med KS, idretten og frivillige organisasjoner om en Fritidserklæringen – et samarbeid lokalt og nasjonalt om å fremme betydningen av å satse på lokale lag og foreningers aktivitetstilbud for å inkludere barn og unge i lokalsamfunnet.

En oppstartskonferanse 7. november innleder arbeidet med en kampanje for Fritidserklæringen.

Den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom, som ble opprettet i 2014, skal bidra til at flere barn og unge kan delta på ferie- og fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes situasjon.

Ordningen er med forslaget til statsbudsjett for neste år på rekordhøye 178 millioner kroner (2016: om lag 164 millioner kroner).

Fra i år skal kommuner som får midler gjennom tilskuddsordningen sørge for at de har en knutepunktsfunksjon.

Kravet om en slik funksjon bli innført for at kommunene skal prioritere oppsøkende arbeid mot familier som ellers er vanskelige å nå, og sørge for at kommunene har god oversikt over alle relevante tiltak, både i kommunal og ikke minst i frivillig regi.

Dette er noen av de 64 tiltakene i strategien mot barnefattigdom.

Styrking av familien


"De er så lei seg fordi de vet at vi blir lei oss, og derfor glemmer de å spørre hvordan vi opplever det", skriver ei jente på ung.no om foreldrene som flytter fra hverandre.

Trygge foreldre gir trygge barn.

Derfor er det viktig å styrke støtteapparatet rundt foreldre og familien. Det har det vært en historisk styrking av familievernet med over 94 millioner kroner denne perioden.

Vi har satset på det forebyggende arbeidet, blant annet ved å sette i gang det anerkjente foreldreprogrammet Nurse-Family Partnership som skal gi tett oppfølging av førstegangsfamilier som trenger ekstra støtte. Oppfølging får de gjennom hjemmebesøk fra tidlig graviditet og frem til barnet fyller to år.

Siden vi vet at det er stor etterspørsel i kommunene etter tiltak som kan hjelpe og støtte foreldre, har vi over flere år styrket tilskuddsordningen for foreldrestøttende tiltak.

I statsbudsjettet for neste år er den foreslått på over 23 millioner kroner. Det er en økning på rundt 20 millioner kroner siden 2014.

Barns medvirkning

Gjennom det jeg har sagt her har jeg vist til hva barn og unge selv sier.

Noe av det viktigste vi kan gjøre er å lytte til barn og unge.

Alle barn har rett til å si sin mening og deres mening skal bli tatt på alvor.

Det er grunnleggende at barn og unge får mulighet til å bestemme over sine egne liv. Det er de som vet hvordan det er å vokse opp i dagens Norge.

Tjenestene i kommunene skal sikre at barn og unge får medvirke i saker som gjelder dem.

For en måned siden la barnevernlovutvalget frem sin utredning.

Utvalget foreslår blant annet at den nye loven tar utgangspunkt i barnet som et individ med selvstendige rettigheter.

De foreslår i forlengelse av dette å senke aldersgrensen for hvilke barn som bør ha partsrettigheter etter loven fra 15 til 12 år.

Barnets rettigheter foreslås styrket, blant annet gjennom utvidet rett til medvirkning. Utvalget foreslår å tydeliggjøre ansvar og samarbeid mellom barnevern og psykisk helse.

De foreslår også at kommunen får plikt til å samordne det kommunale tjenestetilbudet rettet mot alle barn.  NOU`en vil bli sendt på høring.

Så hva er mine politiske ambisjoner og mål for neste år?

Det forebyggende arbeidet skjer i kommunene: på oppvekstområdet, i barnevernet, i familievernet, på helsestasjonene, i skolehelsetjenesten, og gjennom arbeidet som gjøres for å hindre vold og seksuelle overgrep. Innsatsen for å redusere barnefattigdom er også sentralt i et forebyggingsperspektiv.

For meg handler helhetlig tenkning om å se hele barnet og hele ungdommen i de familiene som bor ute i kommunene.

Kommunen er ansvarlig for mange av tjenestene, mens staten setter rammene for mye av arbeidet som gjøres.

At vi sammen klarer å tenke og handle helhetlig rundt barn og unge er derfor avgjørende.

Kommunen må sørge for at de kommunale tjenestene har et godt samarbeid på tvers.

Kvalitet og kompetanse i tjenestene er sentralt, og barns medvirkning er avgjørende. Dere skal på hver deres måte sørge for faglig hjelp, veiledning og føre tilsyn.

For å få til dette er jeg avhengig av dere for at vi skal lykkes i det viktige arbeidet.  

Vi må alle ha de utsatte sårbare barna og familiene i tankene når vi gjør jobben vår.