Historisk arkiv

Selskapsskatt til kommunene

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Artikkel sendt diverse regionaviser av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga 28. juni 2006.

Artikkel sendt diverse regionaviser 28. juni 2006.
 
Regjeringen har valgt å fryse det samlede nivået på selskapsskatten til kommunene inntil det er tatt stilling til om selskapsskatten fortsatt skal være en kommunal skatt. Det vil likevel være store variasjoner mellom enkeltkommuner når det gjelder endringer i nivået på selskapsskatten. Noen få kommuner vil tape på at nivået på selskapsskatten fryses i 2007, men de fleste kommunene vil tjene på det.

Det er store svingninger i selskapsskatten til kommunene fra år til år. Dette skyldes at det er store variasjoner i bedriftenes overskudd. Kommuner med et stort innslag av selskapsskatt i inntektsgrunnlaget kan dermed oppleve år med høye inntekter, men også år hvor inntektene svikter. Dette kan føre til liten stabilitet og manglende forutsigbarhet i rammebetingelsene for kommunene.
 
Selskapsskatten er en del av en samlet inntektsramme for kommunene, hvor også skatteinntekter fra personer og rammetilskudd fra staten inngår. Svingninger i selskapsskatten vil dermed påvirke størrelsen på skatteinntektene fra personer og rammetilskuddet. Siden selskapsskatten er svært ujevnt fordelt mellom kommunene, vil disse svingningene føre til omfordeling av inntekt mellom kommunene.
 
Siden det nå er gode tider for næringslivet, så er det en sterk underliggende vekst i selskapsskatten. Med uendret skattøre ville selskapsskatten økt fra 5 milliarder kroner i 2006 til over 6 milliarder kroner i 2007. Dette ville ført til en styrking av den økonomiske situasjonen for kommuner med mye selskapsskatt på bekostning av kommuner med lite selskapsskatt. Siden regjeringen vil vurdere om selskapsskatten fortsatt skal være en kommunal skatt, har vi funnet det riktig å fryse selskapsskatten på dagens nivå, det vil si i overkant av 5 milliarder kroner.
 
Bondevik-regjeringen mente at selskapsskatten ville styrke kommunenes insentiver til å legge til rette for næringsutvikling lokalt. Det er ingen empiri som underbygger Bondvik-regjeringens politikk på dette området. Jeg vil peke på at kommunene har insentiver til næringsutvikling også uten en andel av selskapsskatten. Det har sammenheng med at det er et samspill mellom bedrifters lokaliseringsvalg og arbeidskraftens bosettingsvalg. Inntektsskatten fra personlige skattytere utgjør nær halvparten av kommunenes samlede inntekter, og gir derfor kom­munene indirekte økonomiske insentiver til å legge til rette for næringsutvikling. Et velfungerende næringsliv bidrar til å øke antall innbyggere i kommunen, noe som gir økt inntektsskatt fra personer. Dessuten vil ikke kommunal selskapsskatt gi insentiver til samarbeid mellom kommunene om næringsutvikling.
 
Selskapsskatten er en lite stabil og uforutsigbar inntekt for kommunene. Dessuten må de fordelingsmessige konsekvensene mellom kommunene av selskapsskatten vurderes nøye. I tillegg bør det vurderes hvordan selskapsskatten påvirker interkommunalt samarbeide om næringsutvikling. Jeg stiller spørsmål ved om selskapsskatten kan medføre en regional konkurranse om å tiltrekke seg flest mulig arbeidsplasser fra selskaper med høye overskudd, framfor et hensiktsmessig interkommunalt samarbeid om næringsutvikling.
 
Regjeringen vil utrede spørsmålet om kommunal selskapsskatt i tilknytning til gjennomgangen av hele det kommunale inntektssystemet. Et nytt inntektssystem skal være på plass i 2009. I arbeidet med nytt inntektssystem vil vi aktivt lytte til kommunesektoren. Dette gjelder i høy grad også kommunenes erfaringer med selskapsskatten.
Til toppen