Historisk arkiv

Regjeringens arbeid med brexit

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Statssekretær Elsbeth Tronstads innledning på et frokostseminar i regi av Sjømatalliansen i Brussel 26. april.

(Sjekkes mot framføring)

Kjære alle sammen. God morgen. Takk for invitasjonen. Jeg er glad for at Sjømatalliansen har tatt initiativ til dette seminaret, som har et viktig tema på dagsorden, nemlig brexit. Det er et tema som kommer til å få stor betydning for oss i Norge, inkludert dere her i salen, i lang tid fremover. Og i dette innlegget skal jeg si litt om regjeringens arbeid med brexit.

Situasjonen i UK

Som dere vet, er brexit-prosessen nå formelt sparket i gang. 29. mars informerte statsminister May sine kolleger i EU om at Storbritannia ønsker å tre ut av EU. En avgjørelse som vil få stor betydning for Storbritannia. En avgjørelse som vil få stor betydning for EU-samarbeidet. Og en avgjørelse som vil få stor betydning for Norge, fordi Storbritannia også vil tre ut av EØS. Brexit preger derfor norsk europapolitikk og vil komme til å gjøre det i lang tid fremover. Vi kan ikke utelukke at temperaturen til tider vil bli høy. Men vi håper og oppfordrer til at partene vil komme frem til løsninger som er god for begge sider – og dermed hele Europa.

Theresa Mays kunngjorde 18. april at det vil holdes valg på nytt parlament i Storbritannia 8. juni 2017. En viktig begrunnelse var å unngå at en valgkamp skulle virke forstyrrende inn på forhandlingene med EU.

Om betydningen av britisk uttreden av EU

Britisk uttreden av EU vil få stor betydning, både for landet selv, for EU og for Norge. Men på hvilken måte og hvor omfattende konsekvensene vil bli er det for tidlig å si noe eksakt om.

Det vi vet er at EU mister et stort medlemsland, og et medlemsland som har satt sitt tydelige preg på EUs utvikling i snart 45 år. Britene har vært særlig opptatt av EU som et frihandelsprosjekt. De har vært mindre begeistret for den politiske integrasjonen som Tyskland og andre toneangivende land på kontinentet har ønsket.

Hvorvidt brexit vil bety mer politisk integrasjon i EU er uklart. Men vi ser allerede nå at EU er i ferd med å ta initiativer til tettere samarbeid på områder der britene hittil har kunnet sette ned foten. Ett viktig eksempel er utenriks- og sikkerhetspolitikken der ikke minst land som Tyskland og Frankrike ønsker en sterkere rolle for EU.

Brexit betyr at Storbritannia må redefinere sin rolle som global aktør. Og ikke minst må landet finne en annen tilknytning til EU på det økonomiske området enn det har i dag. Hvordan landet skal være knyttet til EUs indre marked i fremtiden - og til oss gjennom EØS-samarbeidet - er et helt sentralt spørsmål.

I likhet med EU, må vi også redefinere vårt forhold til landet på områder som i dag er regulert gjennom EØS-avtalen. I tillegg vil brexit også få betydning for oss på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området.

Når Storbritannia går ut av EU, mister vi en viktig Nato-alliert på innsiden av EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeid.

Norge og brexit

Norge er ikke part i forhandlingene mellom Storbritannia og EU. Men vi blir direkte berørt gjennom EØS-avtalen.

At britene forlater EU får store praktiske konsekvenser for Norge. Noen eksempler:

Markedsadgangen for norske bedrifter blir dårligere. Gjeldende regler for trygdekoordinering og rett til helsetjenester faller bort. Det samme gjelder regler for gjensidig godkjenning av leger, sykepleiere og en rekke andre yrker. Retten til fri bevegelse for personer forsvinner. Og det kan bli dyrere å bruke mobiltelefonen i Storbritannia.

Regjeringens interesser er å opprettholde et best mulig handelspolitisk samarbeid med Storbritannia og best mulig adgang til det britiske markedet. Samtidig – og det er viktig å understreke - som vi skal ivareta EØS-avtalen og de øvrige avtaler Norge har med EU.

På grunn av vår deltakelse i EUs indre marked ønsker Norge muligheten til å bli inkludert i felles løsninger, både permanente ordninger og overgangsordninger, mellom EU og Storbritannia, på områder som berører det indre marked.

Norge må inngå nye avtalermed britene når de forlater det indre marked og EØS. Et nytt avtaleverk med Storbritannia kan være bilateralt med Norge eller innenfor Efta/EØS-fellesskapet. Her er det norske interesser som vil være førende.

Et slikt avtaleverk må ses i sammenheng med det EU og Storbritannia forhandler frem. Vi har derfor en løpende dialog med britene innenfor områder som i dag dekkes av EØS – samt vårt samarbeid på andre områder. Men vi kan ikke inngå handelsavtaler så lenge Storbritannia er EU-medlem.

På samme måte har vi en tett dialog med EU-siden om brexit, ikke minst fordi et velfungerende EØS-samarbeid også er i EUs interesse. Dette ble bekreftet da statsministeren, finansministeren, utenriksministeren og jeg hadde møter med EUs forhandlingsleder Michel Barnier i Oslo i slutten av januar. Og i mars hadde vi møter på embetsnivå med Kommisjonens forhandlingsteam her i Brussel.

Innledende kartlegging av norske interesser

Regjeringen har foretatt en omfattende kartlegging og identifisert norske interesser på alle sektorer som vil kunne bli berørt av brexit. Kartleggingsarbeidet utgjør et viktig grunnlag for utforming av norske posisjoner etter hvert som forhandlingene kommer i gang og vi ser hvilke mulige løsninger som avtegner seg.

Hovedpunktene finner dere på regjeringens nettsider, men la meg nevne noen sentrale punkter:

Storbritannia er en av Norges viktigste samarbeidspartnere, herunder i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Landet vil fortsatt være en sentral militær aktør, også etter utmeldingen fra EU. Bærebjelken i britisk sikkerhetspolitikk er Nato og det nasjonale forsvaret. Men Storbritannia har også brukt EU aktivt for sikkerhetspolitiske formål.

Norge er tjent med at Europa samlet tar større ansvar for felles sikkerhet, som også kan styrke det transatlantiske båndet. Det er viktig for Norge at Storbritannia viderefører et tett samarbeid med europeiske partnere for å håndtere de utenriks- og sikkerhetspolitiske utfordringene kontinentet står overfor.

Storbritannia er en av Norges største handelspartnere både for varer, tjenester og investeringer. Eksporten til Storbritannia utgjør litt under en femtedel av Norges samlede eksport av varer og tjenester. Totalt var verdien av varehandelen 208 milliarder kroner i 2015, der eksport fra Norge utgjorde 168 milliarder kroner.

Norge har et tett energisamarbeid med Storbritannia. Den samlede verdien av olje- og gasseksporten er på 135 milliarder kroner (2015). Storbritannia er det viktigste markedet for norsk petroleumsrettet leverandørindustri. I 2016 var eksport fra leverandørindustrien på 36 milliarder kroner.

Storbritannia er det viktigste enkeltmarkedet for norsk tjenesteeksport, og det viktigste utenlandske enkeltmarked for norsk skipsfartsnæring. Tjenestehandelen utgjorde 94 milliarder kroner i 2015, der 46 milliarder var eksport av norske tjenester.

For Norge er borgernes rettigheter av særlig viktighet i den første fasen vi nå går inn i. Det bor 20.000 norske borgere i Storbritannia, og om lag 14.500 briter bor i Norge. Det vil være viktig for Norge å sikre at norske arbeidstakere, studenter og andre skal kunne å bo, arbeide, studere og oppholde seg i Storbritannia, og omvendt, etter den britiske utmeldingen fra EU og EØS.

Mennesker og gods transporteres mellom Norge og Storbritannia i betydelig omfang. Transporten reguleres i dag gjennom det omfattende EØS-regelverket på samferdselsområdet. Regelverket har som mål å sikre like konkurransevilkår, og har også regler for sikkerhet, miljø og klima, samt passasjerrettigheter. Innen elektronisk kommunikasjon gjelder blant annet felles forbrukerrettigheter og regulering av internasjonal gjesting (roaming).

I den grad det er mulig, vil det være ønskelig for Norge å kunne opprettholde de samme rettigheter og muligheter på samferdselsområdet som EØS-avtalen gir i dag.

Britiske universiteter og forskningsmiljøer er attraktive samarbeidspartnere for norske aktører. I dag er Storbritannia en av de to klart største deltakerne i rammeprogrammet for forskning. Det er derfor av stor betydning for Norge hvorvidt og hvordan Storbritannia vil være tilknyttet forsknings- og innovasjonssamarbeidet i EU etter uttreden. Norge ønsker å kunne videreføre et tett forskningssamarbeid med Storbritannia.

Om sjømat

La meg også nevne sjømat og fiskeriforvaltning som andre vil komme nærmere inn på i dag.

Storbritannia har store havområder som grenser til Norge, og vil bli en sentral part i Nordøst-Atlanteren på fiskeriforvaltning når landet trer ut av EU og ikke lenger er del av EUs felles fiskeripolitikk. De mest sentrale utfordringene er å etablere en ny fordeling av fiskekvotene mellom partene EU, Norge og Storbritannia, regulere adgangen til å fiske i hverandres soner for fellesbestander, og etablere en ny løsning for avtalen om bytte av torsk i nord som er hjemlet i fiskeriavtalen med EU.

Avsluttende betraktninger om betydningen av EØS-avtalen

På område etter område ser vi at EØS-avtalen gir norske borgere og bedrifter en unik tilgang til EU-markedet, inkludert det britiske markedet. Gitt at Storbritannia ønsker å gå ut av det indre marked, og dermed også ut av EØS, vil det bli krevende for Norge å opprettholde en like god tilgang til det britiske markedet som i dag. Men det er også viktig å minne om at EUs 27 medlemsland er et enda større marked for Norge. Norge er tjent med at forholdet til begge parter er best mulig.

La meg også få komme med noen betraktninger om hvorfor EØS-avtalen er så viktig for Norge. Ikke minst nå som flere her hjemme har tatt til orde for å trekke Norge ut av EØS-samarbeidet i etterkant av den britiske folkeavstemningen.

I likhet med de som vant folkeavstemningen i Storbritannia ønsker man å erstatte EØS-avtalen med en frihandelsavtale med EU. Tanken er at en slik frihandelsavtale skal kunne sikre markedsadgang, samtidig som man tar tilbake nasjonal kontroll over beslutninger.

Dette argumentet mener jeg baserer seg på en utdatert forestilling om markedsadgang som et spørsmål om tollsatser for handel med varer. EUs indre marked og EØS-samarbeidet handler om langt mer enn det.

Det indre marked er basert på felles regler, ikke bare for handel med varer, men også for tjenester, bevegelse av kapital og personer. EØS-avtalen gir norske bedrifter full adgang til EUs indre marked nettopp ved at vi følger det samme regelverket som EU-landene.

Den britiske debatten om brexit har tydelig illustrert dilemmaet med å være utenfor EU og EØS dersom man ønsker å ha full tilgang til det indre marked.

Full deltakelse i det indre marked forutsetter at man aksepterer de fire friheter og et uavhengig tvisteløsningssystem, slik vi har i EØS med Esa og Efta-domstolen.

De sveitsiske sektoravtalene (over 120 i alt) omfatter kun i begrenset grad handel med tjenester. For å utvide adgangen på tjenesteområdet har EU satt som krav at Sveits ikke innfører restriksjoner på arbeidsinnvandring fra EU-land og at det etableres et uavhengig tvisteløsningssystem som i EØS.

EØS-avtalen gjør dessuten mer enn å sikre markedsadgang for norske bedrifter. En hel generasjon nordmenn er vokst opp med muligheten til å ta utdanning, arbeide og etablere seg fritt i hele EØS-området med rett til trygdeytelser og helsebehandling. Denne muligheten, som for norsk ungdom er blitt en selvfølge, står britisk ungdom i fare for å miste når Storbritannia forlater EU.

Den innledende kartleggingen regjeringen har gjort viser med all tydelighet hvor omfattende EU/EØS-samarbeidet er – og hvor mye det betyr for så vel norsk næringsliv som norske borgere.

Vi kan ikke ta EØS-avtalen for gitt. Den må mer enn noen gang forklares, forstås og forsvares. Gjennom målrettet og systematisk arbeid må vi sikre at EØS-avtalen fortsetter å fungerer godt. Det tjener både Norge og EU.