Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Sentrumskonferansen Bodø

Kjære byutviklere og sentrumsentusiaster, vertsbyen Bodø og arrangør Norsk Sentrumsutvikling: Tusen takk for invitasjonen.

Sjekkes opp mot framføring.

Temaet i dag er noe som engasjerer både meg og mange andre sterkt: Hvordan skal vi utvikle våre byer og våre bysentra?

Vi har akkurat vært en gjennom en valgkamp. Der var distriktspolitikk og sentralisering ett av de viktige temaene.

Jeg jobber for å ta vare på distriktene over hele landet. Men vi vet at mange likevel flytter inn mot byene – både små og store. Det er en såkalt megatrend som skjer over hele verden.

Det blir flere i byene. Da må vi sørge for at byene og tettstedene er attraktive og gode steder for mennesker, miljø og næringsvirksomhet i hele landet.

Det er i utgangspunktet et lokalt ansvar å utvikle sitt  eget sentrum. Men som byminister føler jeg et ansvar for å bidra. Regjeringen er opptatt av byutvikling og vil være en pådriver og støttespiller. Derfor har vi i mange år bidratt økonomisk til Sentrumskonferansen.

I år er tittelen altså "Sammen om sentrum". Det er en god tittel! Skal vi lykkes med byutviklingen må vi har samarbeid og partnerskap på tvers av fagområder, mellom ulike sektorer og forvaltningsnivåer.

Her må kommuner, gårdeiere, sentrums- og næringsforeninger og frivillige organisasjoner sammen bruke ressurser og engasjement til sentrums beste.

  • Et vellykket samarbeid forutsetter imidlertid to ting: Det må bygge på gjensidig tillit og respekt for hverandre!
  • Og det må bygge på et oppdatert og felles faktagrunnlag.

For å klare det siste har vi nylig gitt støtte til Norsk Sentrumsutvikling for å lage en veileder for utarbeiding av sentrumsregnskap. Veilederen skal kunne brukes av både store og små byer.

 

Sentrum engasjerer. I regionaviser og lokalaviser skrives det artikler, kronikker og debattinnlegg om sentrumsutvikling.

Temaet engasjerer over hele landet, i Alvdal, Narvik, Bergen og Fredrikstad.

Det burde bety at norske by- og tettstedssentra blomstrer av liv og aktivitet.

Dessverre er ikke den faktiske situasjonen like oppløftende alle steder. Mange sliter med å omsette mål og visjoner til praktiske resultater. Vi ser byer og tettsteder med mange tomme gater og plasser med gråpapir i butikkvinduene. Vi ser at ikke alt er som det burde være. Mange byer og tettsteder trenger å styrke eller revitalisere sentrum.

Tidligere fulgte bylivet naturlig av at folk bodde, arbeidet, handlet og levde det meste av sine daglige liv i byen. I dag er det annerledes. Nye boliger og arbeidsplasser etableres utenfor sentrum. Store deler av handelen har flyttet til utkanten av byen eller til omegnskommuner.

I fritiden reiser mange av oss på hytta eller til utlandet. Ny teknologi og netthandel har utfordret sentrums funksjon som markedsplass. Sosiale medier har gitt oss nye møteplasser. Bør vi spørre oss selv om sentrum har utspilt sin rolle? Trenger vi egentlig sentrum?

Svaret er enkelt: JA, vi trenger sentrum! En by uten et sterkt og levende sentrum, er ingen ekte by. I min hjemby Bergen er det utenkelig å ikke ha et sentrum. Når man skal til sentrum vet alle hvilket område av byen man snakker om.

Sentrum vil i uoverskuelig fremtid være en viktig markedsplass og møteplass for byens befolkning. Sentrum er det viktigste knutepunktet for kollektivtrafikken og kjernen i et miljøvennlig transportsystem. Et godt og levende sentrum gjør byen attraktiv og konkurransedyktig.

Verden skifter og blir mer globalisert. For mange blir lokal forankring og tilhørighet viktigere.

I sentrum er store deler av vår historie, stedsidentitet og kultur konsentrert gjennom bygninger, bygningsmiljøer og hverdagslandskap. Det er en av grunnene til at vi søker oss mot sentrum når jubileer skal feires eller store tragedier rammer oss.

Et sentrum med en kulturarv gir grunnlag for unike, stedegne opplevelser, og er også viktig for reiselivet.

Så sentrum vil bestå. Men sentrum er i endring. Byene går i bresjen for å utvikle nye svar på klima- og miljøutfordringene.

De finner løsninger på å redusere klimagassutslipp, sikre klimatilpasning, bevare naturmangfold og redusere påvirkning fra støy og forurensning.

Det er også i bysentrum vi bor tettest sammen. Her bor gamle og unge. Nordmenn med ulik etnisk bakgrunn og i forskjellige livssituasjoner.

Byene må legge til rette for den sosiale bærekraften – med inkluderende nabolag, varierte møteplasser og trygge byrom.

Byer må også være økonomisk bærekraftige, men her skjer det store endringer. Den største endringen er innenfor varehandelsnæringen. Netthandel, teknologisk utvikling, nye forbruksvaner og nye handelskonsepter påvirker sentrum.

Vi har ingen klar oversikt over hvordan disse endringene vil påvirke bysentrene. Men vi vet at vi kan påvirke utviklingen. Da trenger vi oppdatert kunnskap.

Vi i KMD har derfor fått laget en kartlegging av utviklingen innenfor varehandel og servering i bysentra i alle norske store og mellomstore byer i perioden 2008 til 2017.

Rapporten er laget av Vista Analyse og inneholder mange interessante funn.

Hovedresultatene er klare: Sentrumshandelen taper markedsandeler. Samtidig vokser servicenæringen kraftig. Kartleggingen viser også at det er store forskjeller mellom byene.

Det er altså mulig å påvirke utviklingen i positiv retning!

Omsetningen av typiske sentrumsvarer som klær, sko, kjøkkenutstyr og sportsartikler gikk i gjennomsnitt ned med 16 prosent på de ti årene.

Også kjøpesentre utenfor sentrum opplever en viss nedgang i omsetning av slike varer, men sentrum taper likevel markedsandeler.

I 2008 ble 31 prosent av varene solgt i sentrum. I 2017 var dette tallet nede i 26 prosent.

En god del av omsetningen går til netthandel, ikke minst fordi de mest populære varene på nett er de som tradisjonelt selges i typiske sentrumsbutikker.

Men til tross for nedgangen: Det er ingen grunn til å spå sentrumshandelens død. Digitale assistenter som Siri, Alexa og Google Assistant vil sikkert være til nytte og glede for mange av oss, men folk ønsker fortsatt å handle i sentrum.

Vi ser at nett og butikk virker sammen på nye, sømløse måter, der også vanlige butikker bruker netthandel som en del av kundeforholdet. Butikkene vil også i større grad bli rettet mot opplevelser og mer personlig kundebehandling.

Rapporten fra Vista Analyse viser at noen bysentra har klart å opprettholde vareomsetningen i perioden. De som lykkes best er byer med store kjøpesentre i sentrum og de som har arbeidet målrettet for å styrke sentrum.

Rapporten viser også et annet tydelig trekk: Mens varehandelen går ned, øker omsetningen av tjenester i sentrum. Innenfor servering er økningen på hele 32 prosent.

Dette er ikke overraskende. SSBs tall viser at husholdningene nå bruker mer penger på tjenester enn varer. Det betyr vekst innen kultur, servering, opplevelser og helsetilbud.

Og rapporten peker på hva som trekker opp omsetningen av tjenester: Attraktive byrom. En tilgjengelig sjøfront. Bygninger med høy kvalitet og en høy andel turister eller studenter.


Endringer skaper usikkerhet. Men endringer byr også på muligheter. Vi skal gjennom et grønt skifte, og vi er bare i begynnelsen av en omlegging til en sirkulær økonomi, med mer bærekraftig forbruk. Det kan bety mer lokal produksjon og flere kortreiste produkter. Også her kan byenes sentrum gå foran.

Jeg nevnte i sted prosjektet vi har gjennomført med kartlegging av sentrum. Nå er vi på vei inn i fase to. Der vil vi se nærmere på hvordan virkemidler som arealbruk, bompenger og parkering påvirker sentrumshandelen - og hvorfor noen byer klarer seg bedre enn andre.

Vi kan snakke lenge om å legge til rette for sentrum. Men den aller viktigste forutsetningen for et levende sentrum både på dag- og kveldstid – er mennesker.

Vi trenger kompakte bysentra som tiltrekker seg handel, som har gode boliger, et bredt kultur- og fritidstilbud, mange arbeidsplasser og virksomheter som tiltrekker seg besøkende.

Fylkeskommunene og kommunene har ansvar for å legge til rette for vekst og utvikling i kompakte og klart avgrensede byområder gjennom regionale bolig-, areal- og transportplaner.

Dette er et viktig punkt i regjeringens nye nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging. Så må dette følges opp lokalt og regionalt.

Staten har også et medansvar. Hvor staten plasserer sine egne virksomheter når de flytter, har også betydning. Det gjelder både leiekontrakter og egne bygg. Statlige arbeidsplasser bør også bidra til kompakt byutvikling og mer liv i bysentrene.

Vi har nå innledet et samarbeid med andre departementer for å tydeliggjøre statens ansvar på dette området.

For å trekke folk til sentrum må de komme seg dit på en enkel måte. Mange satser allerede på å forsterke og utvikle "10-minutters-byen" – der man skal kunne utføre hverdagens gjøremål enkelt og til fots. Det bør også fortsatt være mulig å komme til sentrum med bil, særlig for mindre byer og byregioner med større avstander og dårlig kollektivtransporttilbud.

I en kompakt byutvikling er det litt forslitte uttrykket "fortett med vett" viktigere enn noen gang. For fortettingen må tilpasses stedet og ikke gå på bekostning av de kvalitetene som allerede er der. God arkitektur, historiske bygninger og attraktive bymiljøer er viktig for innbyggernes trivsel, trygghet og tilhørighet – og vil gi positive opplevelser av sentrum.

Så ser vi nye byområder våkne til liv. Gjennom transformasjon og fortetting har mange historiske byområder blitt til attraktive steder. Men arbeidet kan være tidkrevende og komplekst.

Jeg har derfor tatt initiativet til et prosjekt for å utrede og foreslå tiltak. Prosjektet skal se på hvordan kommuner, utbyggere og grunneiere raskere og mer effektivt skal kunne gjennomføre planprosesser, omdanne eiendommer, fordele kostnader og gjennomføre andre relevante forberedelser til byggestart.

Regjeringen har i år bevilget 22 millioner kroner til byutvikling i de ni største byområdene gjennom tilskuddsordningen til arbeid med areal i byvekstavtaler. Mange av prosjektene dreier seg om å styrke og utvikle sentrum og kollektivknutepunkter gjennom å satse på grønn mobilitet, transformasjon og å styrke bylivet.

Skal vi revitalisere og fornye norske bysentra, må vi tenke nytt og kreativt. Hvordan skal vi planlegge, organisere, finansiere og gjennomføre sentrumsarbeidet? Hvordan skal vi få kommunen, private aktører og innbyggere til å trekke i samme retning?

Det er lett å tenke at byutvikling er kommunens ansvar. Men kommunene klarer ikke å utvikle attraktive og levende sentrum på egen hånd.

Private aktører og innbyggere må ta et tydeligere eierskap til sentrum. Flere må engasjere seg. Det kan gi enda mer innsats fra det offentlige.

Og på den andre siden: Når noen engasjerer seg må kommunene møte det på en positiv måte. Så må kommunen være aktiv og bruke sin rolle som samfunnsutvikler og planmyndighet for å støtte opp.

Gårdeiere er relativt stabile aktører i byutviklingen, og har ofte et langsiktig perspektiv på utviklingen av eiendommene. De er derfor viktige for sentrumsutviklingen. Men vi trenger flere engasjerte gårdeiere som ønsker å ta en mer aktiv rolle. Samtidig er det viktig at gårdeierne samarbeider seg i mellom. Det gjør samarbeidet med kommunen både enklere og bedre.

Norske kommunekassene er ikke utømmelige. Kommunene må bruke ressursene smartere og mer effektivt, blant annet gjennom å ta i bruk ny teknologi og dele på godene.

En måte å gjøre det på er gjennom sambruk av arealer og bygninger. Her har vi flere gode eksempler. Ett av dem er Kulturbadet i Sandnessjøen. Her er det samlet konsert- og konferansesal, folkebad, kino, bibliotek, galleri, kulturskole og frivilligsentral. Det er effektivt, og det trekker folk.

Vi ser mange ulike former for offentlig-privat sentrumssamarbeid i norske byer. Det finnes sentrums- og næringsforeninger, næringsutviklingsselskap, gårdeierforeninger og "sentrums-AS" over hele landet.

Det er et godt utgangspunkt! Men mange steder fungerer ikke samarbeidet godt nok, og mange opplever utfordringer som kortsiktighet, manglende forankring, små ressurser, mange gratispassasjerer, få deltakende gårdeiere, innadvendte kommuner og mangel på faktabasert kunnskap.

Regjeringen vil støtte kommuner, private aktører og innbyggere som sammen ønsker å prøve ut nye modeller og avtaler for mer langsiktig og forpliktende sentrumssamarbeid.

Vi i KMD samarbeider nå med Stavanger om å utvikle en nasjonal metode for partnerskap, med utgangspunkt i prosjektet City Impact District (CID) Stavanger og erfaringer fra andre byer. Norsk Sentrumsutvikling vil bli invitert til å delta i arbeidet. Resultatet skal komme neste år.

Vi er selvsagt ikke det eneste landet som er opptatt av offentlig-privat samarbeid, og det jobbes med å etablere et europeisk nettverk på feltet. Departementet har også etablert et samarbeid med organisasjoner og myndigheter i Danmark og Sverige for å utveksle erfaringer.

Norge er vertskap for neste møte, som er planlagt en gang ved årsskiftet. Norsk Sentrumsutvikling vil selvfølgelig bli invitert til å delta.

På vei inn i ukjent terreng trenger vi forbilder og gode eksempler som inspirerer og viser vei. Vertskapsbyen Bodø er ett slikt forbilde. I 2016 vant dere statens pris for Norges mest attraktive by og i fjor toppet dere like godt det hele med også å bli kåret til Årets sentrum. Jeg er spent på hvilken by som går av med seieren når årets vinner skal kåres her i morgen!

Stortingsmeldingen om handelsnæringen slår fast at regjeringen vil styrke arbeidet med veiledning og kunnskapsformidling om by- og sentrumsutvikling. Det tar jeg på alvor.

I tillegg til tiltakene som jeg allerede har omtalt, vil OsloMet/NIBR i morgen presentere en fersk eksempelsamling, som viser hvordan kommuner og private aktører samarbeider om å vitalisere sentrum i et utvalg norske byer og tettsteder.

Vi har også inngått en avtale med det danske firmaet LivingCities, som skal innlede etterpå, om å sammenstille gode og nyskapende utenlandske eksempler på offentlig-private partnerskap. Dette arbeidet vil sluttføres ved årsskiftet.

Kjære alle sammen. Jeg bor i Bergen og har vokst opp i Arendal. Jeg er glad i sentrum. Jeg tror de fleste innbyggere i byer og tettsteder over hele landet er glade de har et sentrum å dra til. Sentrum er navet og hjertet de fleste stedene.

Men vi har en jobb å gjøre: Å revitalisere sentrum i byene gjør seg ikke selv. Det er noe vi må ville gjennom kontinuerlig, langsiktig og målrettet innsats, stort engasjement og gjennomføringsevne. Og vi må gjøre det sammen!

Dere som er her i dag er viktige! Stå på for sentrum og lykke til med konferansen og det videre arbeidet!

Til toppen