Ser fram til å dele kunnskap

Av Stian Mathisen, EU-delegasjonen

EU-delegasjonens nye miljøråd blir svært glad hver gang han blir kontaktet av noen som vil vite mer om Norges miljøsamarbeid med EU og EUs miljøpolitikk. Bli bedre kjent med miljøråd Jonas Landstad Fjeldheim.

Som ny miljøråd ved EU-delegasjonen er det Jonas Landstad Fjeldheims jobb å rapportere om siste nytt på miljøfeltet i EU til departementene i Norge. Foto: Stian Mathisen, EU-delegasjonen

EU-delegasjonens nye miljøråd blir svært glad hver gang han blir kontaktet av noen som vil vite mer om Norges miljøsamarbeid med EU og EUs miljøpolitikk. Bli bedre kjent med miljøråd Jonas Landstad Fjeldheim.

Fra i høst er Jonas Landstad Fjeldheim en av Miljøverndepartementets to utsendte miljøråder ved EU-delegasjonen i Brussel. Sammen med miljøråd Ulla Hegg vil han dekke det omfattende miljø- og klimafeltet i EU for norske myndigheter.

– I Brussel sitter man tett på prosesser som er av betydning for utviklingen av norsk miljøpolitikk. Miljø har vært en sentral del av EØS-avtalen helt siden den ble inngått, og det innebærer at Norge har gjennomført store deler av miljøregelverket som er utviklet i EU i norsk rett.  Å kunne lære mer om hvordan miljøarbeidet i EU skjer, å være med å påvirke utviklingen og å være et bindeledd mellom Norge og EU ser jeg veldig fram til, sier Fjeldheim.

Han deler arbeidsoppgavene i sin nye jobb inn i tre kategorier:

– Jeg skal holde departementene i Norge løpende oppdatert om utviklingen i EU, presentere norske synspunkt for EU-siden og bidra til å informere alle interesserte parter, både i Norge og de som kommer til Brussel, om hva som skjer på miljø- og klimaområdet i EU. Jeg blir veldig glad hver gang jeg blir kontaktet av noen som vil vite mer om Norges miljøsamarbeid med EU og EUs miljøpolitikk, sier den ferske miljøråden.

Har jobbet med rettslige EU/EØS-spørsmål
Fjeldheim er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo og har tidligere jobbet i Gatejuristen og Miljødirektoratet, før han begynte å arbeide for Miljøverndepartementet. Der har han jobbet med EU/EØS-saker, OECD-saker og handelsrett i EØS- og handelsseksjonen.

 – Jeg har ikke jobbet med et bestemt område, men har dekket de temaene der det har dukket opp rettslige EØS-spørsmål. Jeg har for eksempel jobbet med EU/EØS-problemstillinger knyttet til skipsopphugging, genmodifiserte organismer og drivstoffkvalitetsdirektivet, sier Fjeldheim.

Ved EU-delegasjonen vil han først og fremst jobbe med miljøsaker, mens hans kollega, miljøråd Ulla Hegg, har ansvaret for å følge EUs klimapolitikk.

– Vi dekker også saker som ikke direkte er del av EØS-avtalen, som enkelte saker på naturmangfoldsområdet. Målet vårt er å dekke hele bredden i miljø- og klimapolitikken, men å ha fokus på de sakene som er viktigst for Norge, sier Fjeldheim.

EUs formannskap vil fokusere på plastposer
Av saker som vil stå på agendaen på miljøfeltet i EU i høst nevner Fjeldheim blant annet avfall, herunder plastavfall.

– Litauen, som har formannskapet i Rådet for den europeiske union resten av året, har sagt de vil se nærmere på plastposer, ikke nødvendigvis med tanke på et forbud, men med tanke på en regulering. På avfallsområdet er det en høring som foregår nå, med frist i september, som går på rammedirektivet for avfall, deponidirektivet og emballasjeavfallsdirektivet. Jeg tror at vi i 2014 vil se flere nyheter på avfallsfronten, sier Fjeldheim.

Han mener EUs fokus på avfall er en mulighet for Norge til å vise fram landets politikk, regelverk og erfaringer på området.

– Innen avfall ligger Norge langt framme. Vi deponerer veldig lite, vi gjenvinner relativt mye, men vi har også mye å lære. EUs fokus på avfall kan derfor både fungere som en læringsprosess, men også som en mulighet for Norge til å bidra med vår kunnskap, sier Fjeldheim.

2013 er «the year of the air»
Et annet tema som kommer til å diskuteres i EU i høst er luftkvalitet.

– 2013 er «the year of the air», og luftkvalitet er et prioritert område. Det meste av regelverket på luftkvalitet vurderes revidert, og det ventes forslag om dette senere i høst, sier Fjeldheim.

Av andre saker det litauiske formannskapet vektlegger er blant annet forslaget om marin arealplanlegging.

– Dette er et forslag som vil få stor oppmerksomhet. Det er uenigheter mellom enkelte av EUs medlemsland, Europakommisjonen og Europaparlamentet, blant annet knyttet til om målene i forslaget bedre kan nås på nasjonalt eller regionalt nivå kontra på fellesskapsnivå. For Norge er det også interessant å se hva som skjer med skadelige fremmede arter på naturmangfoldsområdet, ettersom det parallelt jobbes med et nytt regelverk for dette i Norge, sier Fjeldheim.

– Miljøpolitikken lever ikke i et vakuum
Han fremhever at Norge og EU til stor del har overlappende interesser på miljø- og klimafeltet.

– Miljø- og klimapolitikken i Norge og i EU bygger på de samme prinsippene. Det skal legges til grunn at hensynet til miljø skal være del av andre politikkområder. Miljøpolitikken lever ikke i et vakuum, den er relevant for alle de andre politikkområdene og veldig mye av miljø- og klimapolitikken som utvikles i EU er sektorovergripende, sier EU-delegasjonens nye miljøråd.