Sikkerhet og økonomi på dagsorden i Europaparlamentet

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Rapport fra ambassaderåd Eli Jonsvik, EU-delegasjonen

Alvoret i situasjonen i Ukraina, terrorbekjempelse og den nye greske regjeringen var blant sakene på dagsorden for Europaparlamentets plenumssesjon i februar. Ambassaderåd Eli Jonsvik rapporterer.

Avstemming under Europaparlamentets plenumssesjon i Strasbourg. Foto: EU 2015
Avstemming under Europaparlamentets plenumssesjon i Strasbourg. Foto: EU 2015

Hovedsaken under Europaparlamentets (EP) plenumsesjon fra 9. til 12. februar var diskusjonen om temaene på det uformelle toppmøtet i Det europeiske råd (DER) 12. februar: Ukraina, kampen mot terrorisme og situasjonen i Hellas. Slike diskusjoner er det blitt stadig flere av.

EP ser det som sin oppgave å medvirke i hele lovgivningssyklusen. Parlamentarikerne vil ikke begrense seg til å gjøre endringer i Europakommisjonens lovforslag. EP er dermed også interessert i å være med på å levere premisser og sette dagsorden for samarbeidet med de andre EU-institusjonene på et tidlig stadium. Dette var det særlig mange eksempler på under februarsesjonen.

Understreket alvoret i situasjonen i Ukraina

Debatten var selvfølgelig preget av at man ikke visste utfallet av de pågående forhandlingene i Minsk. Det gjennomgående refrenget var å understreke alvoret i situasjonen, dette var sannsynligvis siste mulighet til en fredelig løsning ved bruk av diplomatiske midler. Stort sett ble det uttrykt stor støtte til innsatsen til Angela Merkel og François Hollande.

Imidlertid påpekte enkelte representanter, både blant de sterkt føderalistiske og sterkt kritiske, den tilsynelatende manglende rollen til EUs institusjoner, for eksempel president Donald Tusk i Det europeiske råd og høyrepresentant for utenrikssaker, Federica Mogherini. Langt de fleste advarte mot å sende våpen til Ukraina, men enkelte, fremfor alt britiske MEP-er, mente at denne muligheten også måtte tas med i betraktningene.

Bekjempelse av terrorisme

Etter debatten under denne og forrige sesjon vedtok EP en resolusjon. På forhånd hadde hver av de politiske gruppene levert hvert sitt resolusjonsforslag. Det ble satt mye inn på å komme fram til felles synspunkter i denne saken, og det endelige forslaget ble fremmet av fire politiske grupper: Moderate konservative (EPP), Sosialdemokratene (S&D), Konservative og reformister (ECR) og De liberale (ALDE) + femstjernebevegelsen. Stemmetallene ble dermed 532 for, 136 mot og 36 avholdende.     

Tiltak som nevnes er i stor grad i tråd med de som diskuteres mellom medlemslandene i rådsstrukturen: tiltak for åforebygge radikalisering, intensivere kontrollen av schengenborgere ved kryssing av Schengens yttergrense og bedre samarbeid og informasjonsdeling.

Parlamentet går inn for ferdigstillelse av et europeiskpassasjerregister (Passenger Name Records, PNR) innen utgangen av 2015. Saken ses imidlertid i sammenheng med personvernpakken. Europaparlamentet anmoder medlemslandene om fremdrift i personvernpakken slik at de to lovverkene kan behandles parallelt og at man sikrer en enhetlig tilnærming til personvern.

Fremmedkrigere må bekjempes gjennom forebygging av radikalisering. Dette må gjøres i medlemslandene, blant annet gjennom å adressere årsakene til radikalisering, samarbeid mellom skole, sosialtjenester, politi og andre relevante aktører, informasjon på Internett, bekjempe terrorfinansiering og sette opp exit-programmer. For intensiverte grensekontroller oppfordres medlemslandene til å gjøre bedre bruk av Schengen Information System (SIS) og Advanced Passenger Information System (API). Det minnes om at en del målrettede kontroller kan gjennomføres innen dagens regelverk. Parlamentet oppfordrer også medlemslandene til å dele mer informasjon med Europol, og støtter planene om å opprette en kontraterror-plattform i Europol for å styrke samarbeidet på dette feltet.

Klare frontlinjer i debatten om Hellas

Lederen for EPP kom først med en skarp irettesettelse av den nye regjeringen i Hella, deretter pådro han seg vredesutbrudd fra store deler av salen ved å ramse opp en rekke andre medlemsland som også trengte å lære.

S&Ds gruppeleder rettet sine angrep mot troikaen og mente at Aten trengte litt pusterom. Den venstreradikale gruppen påpekte at sparepolitikken hadde ført til situasjoner der tilliten til EU sto i fare.

CIAs bruk av tortur

På bakgrunn av en rapport fra Senatet i USA om CIAs bruk av tortur, ba EP flere av parlamentets komiteer om å gjenoppta undersøkelser av påstander om flere EU-lands medvirkning til dette. Det skal rapporteres tilbake til plenum innen et år. I en resolusjon gjentok EP anmodninger til medlemslandene om å undersøke påstander om hemmelige fengsler der personer ble holdt under CIA-programmet, og om å anklage de som deltok i disse operasjonene. Det ble også bedt om å offentliggjøre eksisterende undersøkelser med tilknytning til landenes delaktighet.

EU-rammeverk for demokrati, rettsstat og grunnleggende rettigheter

Under plenumssesjonen diskuterte EP ideer til et mulig rammeverk for å evaluere om EUs medlemsland lever opp til forpliktelsene sine. Dette er et langvarig engasjement fra EPs side, parlamentarikerne vedtok senest 27. februar i fjor en omfattende resolusjon. Ifølge denne var det blant annet behov for å innføre en ny «Københavnmekanisme» for å sikre at EUs grunnleggende rettigheter og verdier i EU-traktatens artikkel 2 respekteres, beskyttes og fremmes.

I debatten henviste talere fra forskjellige grupper til «Københavnparadokset»: Det er laget klare kriterier, Københavnkriteriene, som kandidatland forventes å leve opp til når det gjelder bla pressefrihet, like rettigheter for minoriteter og uavhengighet for rettsvesenet. Men når kandidatlandene er blitt medlemmer av EU, er det få brukbare verktøy for å sikre at de samme kriteriene etterleves og at brudd blir sanksjonerte.

Det litauiske rådsformannskapet viste til at Rådet i desember vedtok å ha en årlig dialog om gjennomføringen av demokrati og rettstat. Det ble forsikret om at formannskapet ville følge opp, man arbeidet med å organisere den første av disse debattene.

Timmermans avviste «illiberalt demokrati»

Europakommisjonens 1. visepresident Frans Timmermans mente å se mønstre og trender i EUs medlemsland i dag som var alvorlige, og understreket at «et illiberalt demokrati finnes ikke». Kommisjonen ville drive målrettet innsats for å sikre gjennomføring av EUs lover. Han ville personlig tilse at Kommisjonen ikke handlet ideologisk, alle medlemsstater ville bli behandlet likt.

Etter hans mening var det ikke behov for nye verktøy, men for å styrke EUs kapasitet til å gripe inn. Mange aktører, inkludert Europarådet og Veneziakommisjonen, gjennomførte allerede regelmessige vurderinger. Å motvirke hat mot jøder, muslimer og minoriteter betydde mer enn lange diskusjoner om mekanismer.

EP mente Rådet og Kommisjonen ikke gjør nok

En rekke av parlamentarikerne mente at hverken Rådet for den europeiske union eller Europakommisjonen hadde vist tilfredsstillende oppfølging av krenkelser. En årlig middag bak lukkede dører var ikke nok. Bedre mekanismer ble derfor etterlyst, fremfor alt av talere fra den sosialdemokratiske (S&D) og den liberale (ALDE) gruppen.

ALDE viste igjen til sitt forslag om en EU-pakt for demokratisk styresett som en parallell til eurosonens stabilitets- og vekstpakt. I sin tid ble det hevdet at oppfølgingsmekanismer innenfor eurosonen ikke var nødvendig, «gentlemannsavtalen» om å overholde reglene var tilstrekkelig. Fra sosialdemokratisk hold ble det understreket at EU ikke var en «gentlemannsklubb»: Man ønsket ikke et EU som hadde en strikt kleskode og gransket manerene til nye medlemmer, men ikke brydde seg om at de gamle spiste med fingrene.

En rekke av talerne betegnet den nåværende muligheten i artikkel 7 til å frata medlemsland stemmeretten som lite anvendelig i praksis, dette var som å bruke kjernevåpen. Det manglet en forebyggende eller sanksjonerende mekanisme som kunne benyttes før artikkel 7.

Bekymringsverdige tendenser særlig i Ungarn, men også i Slovakia, Romania og Litauen ble tatt opp av flere talere. Enkelte representanter fra de nevnte landene imøtegikk dette.
Timmermans ba i sitt avslutningsinnlegg om at parlamentarikerne viste større tålmodighet, Kommisjonen var bare tre måneder gammel.

Opprinnelsesmerking i bearbeidete produkter

I en resolusjon ba EP om at Kommisjonen fremmer et lovforslag om at opprinnelseslandet for kjøtt brukt i bearbeidete produkter må være tydelig merket på produktpakningen. Parlamentarikerne mente at dette er nødvendig for å bygge opp igjen forbrukernes tillit i kjølvannet av hestekjøttskandalen og andre matsvindelsaker. Resolusjonen er en reaksjon på Kommisjonens rapport fra desember 2013.

Spesialkomite om skatteavgjørelser i EU-landen

LuxLeaks-saken fortsetter. Med overveiende flertall vedtok EP å opprette en spesialkomite for å granske medlemslandenes skatteavgjørelser og andre liknende tiltak. Komiteen er i utgangspunktet opprettet for en 6-måneders periode. Ifølge mandatet kan den se på skattepraksis så langt tilbake som 1. januar 1991, men også granske måten Kommisjonen behandler statsstøtte i medlemslandene på og i hvilken grad landene er transparente om avgjørelsene sine.