Historisk arkiv

Sikrer rent mel i EU-posen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Europaportalen

Av Ragnhild Sjoner Syrstad, EU-delegasjonen

Matsvindel kan i verste fall gå ut over den europeiske folkehelsen. Nasjonal ekspert Keren Bar-Yaacov arbeider med å forebygge matsvindel og passer på at torsk faktisk er torsk.

– Matsvindel er feilaktig fremstilling av mat. Det er ofte motivert ut i fra ønsket om mer profitt hos produsenten, og kan i siste instans være et faremoment for folkehelsen, forteller nasjonal ekspert Keren Bar-Yaacov i Europakommisjonens generaldirektorat for helse- og forbrukerspørsmål.

Bar-Yaacov er utsendt fra Helse- og omsorgsdepartementet og har jobbet i generaldirektoratets avdeling for en trygg matkjede siden juni 2013. Hun ser til at maten vi spiser er det den utgir seg for å være. Matvarer som lett kan forveksles med andre matvarer, er et lett bytte for svindel.

Svindel med fisk
– Her på det europeiske kontinentet, hvor for eksempel torsk er ansett som en delikatesse, kan denne fiskearten være utsatt for det vi kaller «substitusjon» med rimeligere fiskearter. Vi har sett tilfeller hvor pangasius blir servert som torsk på restaurant, og det er virkelig ikke det samme, sier Bar-Yaacov.

EUs regler for mattrygghet gjelder for all slags mat og matproduksjon inkludert landbruksvarer og fisk. Regelverket er innført i Norge gjennom EØS-avtalen og danner grunnlag for at norske matvarer, særlig fisk, kan eksporteres til EU uten ytterligere kontrolltiltak fra EUs side.

– Jeg regner med at vi setter fokus på substitusjon av nettopp fisk i en fremtidig aksjon. Det kan tenkes at på dette temaet har Norge ekspertise som kan bidra i planleggingen, sier Bar-Yaacov.

Pågående debatt i Europaparlamentet
Behandling av matsvindel som et lovbrudd i seg selv, og ikke bare de tilfellene hvor folkehelsen er truet, har bidratt til økt oppmerksomhet på feilaktig matproduksjon. 

– Bekjempelse av matsvindel er en pågående debatt i Europaparlamentet. Det handler om forbrukernes rettigheter på å få vite hva man velger og hva man spiser. Befolkningen må føle seg trygg på innholdet i maten, sier Bar-Yaacov.

En amerikansk studie viser at matvarer som oftest bærer preg av feilaktig merking eller produksjon er fisk, økologiske varer, olivenolje, honning og juice. Det er tegn til at et tilsvarende bilde kan tegnes i EU også, ifølge en rapport fra Europaparlamentet.

Kravene i EU til merking av matvarer er allerede svært strenge. All merking skal være sannferdig og ikke egnet til å villede forbrukerne. Merkekravene skjerpes ytterligere inn etter hvert som den nye matinformasjonsforordningen trer i kraft. Dette gjelder særlig kravene til opprinnelsesmerking av ulike råvarer, særlig kjøtt og andre matvarer fra dyr, og kravene til merking av næringsinnhold.

Global aksjon
Ulike typer matsvindel avslørt i de senere årene, gjør at mange krefter nå settes i sving for å få bukt med matsvindelen i EU. Fjorårets tilfelle med funn av enkelte kjøttprodukter framstilt av hestekjøtt som ikke var godkjent til folkemat på grunn av medisinbruk er ett eksempel på slik svindel. Et annet eksempel er funn av andre kjøttprodukter der det i merkingen var angitt storfekjøtt som kjøttråvare, men hvor produktene i virkeligheten var framstilt av hestekjøtt.

– Vi samarbeider godt med Europol og Interpol, og nylig ble en global aksjon mot matsvindel avsluttet med interessante beslag og flere arrestasjoner. Vi samarbeider tett med EUs byrå for svindel, OLAF, for å stoppe svindel på grensen med for eksempel pesticider, plantevernmiddel som dreper skadedyr. I tillegg har vi et godt samarbeid med Europakommisjonens generaldirektorater for innenrikssaker, justis og toll, sier Bar-Yaacov.

Norske eksperter blir hørt i EU
Kommisjonen ønsker å lytte til berørte parter og utvider derfor samarbeidet om bekjempelse av matsvindel. Det har nylig blitt opprettet en kontaktgruppe med matsvindeleksperter fra alle EUs medlemsland samt Norge, Island og Sveits.

– Kontaktgruppen er kjernen i vår kommunikasjon om matsvindelsaker og vi håper at ekspertene også skal være spydspisser i sine respektive land for å opprette koordinering mellom egen matforvaltning, politi og toll.  Norge deltar aktivt med innspill til nettverket og har vært representert på de to første arbeidsgruppemøtene, sier Bar-Yaacov.

Sammen jobber de for å få bukt med matsvindelen i Europa.

- Løsningen på matsvindel er dessverre ikke mer merking, svindlerne kommer seg unna flere regler uansett. Utfordringene består i å risikovurdere matsvindel. Deretter må vi sikre at både produsenter og medlemsland setter inn krefter på å bekjempe fenomenet på rett sted og til rett tid, sier Bar-Yaacov.

Sitter midt i smørøyet
Bar-Yaacov er utdannet veterinær og har lang erfaring med EU-relaterte saker. Hun har jobbet med EØS-saker i dyrehelse- og matforvaltningen i Mattilsynet siden 1994. Før arbeidet startet i Brussel jobbet hun som Chief Veterinary Officer og Norges representant til Verdens dyrehelseorganisasjon.

 – I løpet av min tid som Chief Veterinary Officer sørget jeg for at Norge ble invitert på rådsmøter i EU på enkeltsaker. Nå får jeg videreføre mine erfaringer gjennom arbeidet i Kommisjonen. Det er spennende å se arbeidet i Kommisjonen fra innsiden etter så mange år som medvirkende byråkrat fra utsiden. En sitter for å si det slik «midt i smørøyet», sier Bar-Yaacov.

Mattrygghet i Norge

  • EUs regler for mattrygghet gjelder for all slags mat og matproduksjon inkludert landbruksvarer og fisk.
  • Regelverk for mattrygghet i EU omhandler matbårne helsefarer, mathygiene og kvalitet, merking av mat, dyrehelse og dyrevelferd inkludert fisk, fôr- og såvarer
  • Gjennom EØS-avtalen er regelverket innført i Norge. Dette har betydning for handelen med mat og gir grunnlag for at norske matvarer, særlig fisk, kan eksporteres til EU uten ytterligere kontrolltiltak fra EUs side.
  • Les mer om Norges samarbeid med EU på mattrygghetsområdet her.

Nasjonale eksperter

  • EØS-avtalen sikrer Norge mulighet til å sende nasjonale eksperter til Europakommisjonen, EUs byråer og Europaparlamentet på lik linje med land som er medlem av EU.
  • Nasjonale eksperter har vanligvis samme type arbeidsoppgaver og ansvarsområder som fast ansatte saksbehandlere.