Siste Rådsmøte på jordbruk og fiskeri for Tsjekkias formannskap

<p>Rådsmøtet (jordbruk og fiskeri) fant sted før helgen i Luxemburg. Møtet var bare det tredje under ledelse av den tsjekkiske landbruksminister Petr Gandalovič, men det viser seg samtidig å bli det siste etter som det blir regjeringsskifte i Tsjekkia i begynnelsen av mai. Drivkraften i det tsjekkiske formannskapet blir dermed ytterligere svekket.&nbsp; </p>

Det var et relativt tynt rådsmøte sett fra en jordbrukssynsvinkel. Under ”any other business” ble det tatt opp en del saker som har vært gjengangere denne våren, bl.a. situasjonen i markedet for melk og meieriprodukter (reist av Irland) og markedssituasjonen for svinekjøtt (reist av Belgia). I tillegg hadde Tyskland reist spørsmål om unntaksvis forskuddsbetaling av enkeltbruksstøtte som et bidrag til vanskelig likviditet hos brukerne. Under A-saker ble Kommisjonen gitt i fullmakt å besvare Montenegros medlemskapssøknad.

På forhånd var det annonsert at forenkling av det landbrukspolitiske regelverket ville bli den viktigste saken, sammen med behandlingen av regelverket for støtte til LFA (Less Favoured Areas – Områder med naturbetingede ulemper).

Se nedenfor nærmere omtale av de tre hovedsakene, rangert etter hva jeg tror interesserer en gjennomsnittlig norsk leser mest.

-Reform i EUs LFA-støtte
-Forenkling av EUs landbrukspolitiske regelverk
-Situasjonen i markedet, bl.a. for melk og svin 

I. Reform i EUs LFA-støtte

Den nåværende behandlingen av LFA-støtten startet med en spesialrapport i 2003 fra EU-revisjonen (ECA) som var kritisk til om støteutbetalingene var i tråd med kriterier og målsettinger som var vedtatt for midlene. Det er tre hoveddefinisjoner for LFA-støtte: 1. fjellregioner, 2. andre mellomregioner (som står i fare for å gå ut av bruk pga dårlig avkastning) og 3. regioner med særlige ulemper.  Det er støttedefinisjonene til gruppe 2: andre mellomregioner (intermediate LFA), som det er reist spørsmål om fra ECA. Her er det delvis sosioøkonomiske kriterier gjeldende og varierer betydelig fra medlemsland til medlemsland. Støtten til fjelljordbruk, er ikke i notatet som Kommisjonen nå har lagt fram for rådet er det foreslått at de gamle kriteriene erstattes av åtte objektive naturbaserte kriterier:

1. lav temperatur   [< 180 dg m temp over 5 °C el. samlet thermaltid < 1500 daggrader] ,
2. hetestress        [en eller flere sammenhengende 10-dagersperioder med > 35 °C],
3. drenering          [lengre perioder med vassjuke/høy vannstand i jord],
4. jordforhold         [grov og steinete jord, større steiner < 15 cm under overflaten],
5. jord-/rotdybde    [< 30 cm jorddybde til grunnfjell eller fast lag]
6. kjemiske forh.   [høyt innhold av salt, sodium eller gips]
7. jord/nedbør-bal  [< 90 dg av vekstsesong med regn i relasjon til avdamping på definert nivå]
8. helling/bratthet  [> 15% endring i elevasjon, relativ til planimetrisk distanse?]

For å kvalifisere til ”intermediate” LFA-støtte skal et område kunne dokumentere at mer enn 2/3 av jordbruksarealet i bruk, dekkes av minst ett av kriteriene.

LFA-støtte inngår i CAPs Pilar 2, bygdeutvikling, og utgjør 14 % av denne pilaren og tilsvarer 1,6 mrd €. Det er klart at endringer i støtte i LFA ikke skal endre på totalstøtte i noe medlemsland og vil heller ikke endre totalbudsjettet til CAP før 2013, når ny budsjettperiode starter. Noen land vil imidlertid bli sterkere berørt enn andre. På det siste rådsmøtet signaliserte bl.a. Finland, Belgia, Malta og Kypros problemer for egen del. Også Frankrike og Tyskland har bedt om mer tid til å analysere virkninger.

På rådsmøtet ble det da også konkludert med at medlemslandene nå skal ha tiden fram til 21. januar 2010 på å utarbeide undersøkelser med bio-fysiske kart over sine respektive jordbruksområder med oversikt over hvordan de foreslåtte kriteriene vil slå ut. Kommisjonær Fischer Boel presiserte på sin side at dersom fristen ikke blir overholdt vil kommisjonen selv etablere de data for enkeltland som er nødvendige for å gå videre med reformen.

II.         Forenkling av EUs landbrukspolitiske regelverk

Marsrådsmøtet fikk seg forelagt dokumentasjon fra Kommisjonen om arbeidet med å redusere den administrative belastningen på bønder og andre næringsdrivende knyttet til CAP. Dette arbeidet har høy prioritet hos det tsjekkiske formannskapet og var annonsert som den viktigste saken før april-rådsmøtet. Det ble da også den saken som tok lengst tid (2,5 timer). Behandlingen ble bl.a. preget av at Danmarks landbruksminister la fram et omfattende forslag til forenklinger på møtet. Forslaget hadde forhåndsstøtte fra 12 medlemsland, men samtidig kom det overraskende på andre land.

Det er bred enighet i EU om at særlig regelverket knyttet til tverrvilkårene (cross compliance) bør gjennomgås og forenkles. Et viktig forslag er at kontrollapparatet skal bli mindre byråkratisk og mer risiko-orientert slik at innsatsen rettes mot områder man vet er utsatte og at andre områder blir mer stikkprøvebasert og at det legges inn egenkontroll slik det praktiseres i bl.a. matvareindustri. Det danske papiret innehold bl.a. 39 punkter for forenkling i forhold til konkrete ordninger. Dette papiret åpner også for at kontroll kan utøves av såkalt 3.-part, f.eks organisasjoner eller private bedrifter.

Det legges opp til at mai-rådsmøtet skal gjøre vedtak i denne saken, men at kommisjonens forslag skal være klart i god tid og kunne behandles i Spesialkomiteen for Landbruk (SCA) før den tid.

III.        Situasjonen i markedet, bl.a. for melk og svin

Som nevnt var situasjonen i markedet for hhv melk og meieriprodukter og for svinekjøtt satt på dagsordenen, i tillegg til spørsmålet om forskuddsbetaling av enkeltbruksstøtte som et bidrag til vanskelig likviditet hos enkelte brukere.

På de to sistnevnte sakene avviste kommisjonær Fischer Boel kategorisk at det kan bli snakk om å gjøre tiltak.

Situasjonen i melkemarkedet skal hun ha drøftet mer nyansert og vist til at de iverksatte markedstiltak var i ferd med å virke og stabilisere prisene selv om det var på et lavt nivå. Hun erkjente at melkeprisene noen steder i EU nå er direkte tapsbringende for bønder. Hun pekte imidlertid på at krisen for meieribruket var knytte til den økonomiske krisen og således har et globalt preg. Hun trakk den konklusjon at det ikke var grunnlag for ytterligere tiltak nå, men lovte å følge situasjonen nøye.

IV. Rosévin    

Michel Barnier er ventet å gå av som fransk jordbruksminister ila mai. Han driver valgkamp for å bli medlem av Europaparlamentet, og nevnes av og til som mulig ny kommisjonær. Han fikk stor medieoppmerksomhet ved å forære sine kolleger rosévin. Det er en markering av at spørsmålet om det skal være tillatt å markedsføre blanding av hvitvin og rødvin som rosévin, kommer opp i rådet i juni. Frankrike og alle vintradisjonalister er mot det.

Bjørn Eidem – Landbruksråd, Brussel  27. april 2009