Situasjonen for irregulære migranter i Hellas

Grunnleggende rettigheter blir ikke oppfylt for irregulære migranter og asylsøkere på grensen mellom Hellas og Tyrkia, viser en rapport fra EUs byrå for grunnleggende rettigheter. Rapporten peker på noen av årsaksforholdene til den prekære situasjonen. Migrasjonsråd Magne Holter rapporterer.

EUs byrå for grunnleggende rettigheter i Wien utga 8. mars sin rapport om situasjonen for irregulære migranter og asylsøkere på grensen mellom Hellas og Tyrkia. Rapporten er utarbeidet etter vedtak i byråets styre i januar i år. Vedtaket ble blant annet fattet på bakgrunn av den såkalte Rabit-operasjonen på den gresk-tyrkiske grensen i regi av EUs grensebyrå Frontex. Utplasserte grensevakter rapporterte om umenneskelige forhold i interneringssenteret ved grensen.

Rapporten bygger på byråets egne undersøkelser på stedet i slutten av januar og på intervjuer med greske myndigheter og relevante organisasjoner. Den er snarere ment å utgjøre et faktagrunnlag for EUs videre innsats for å bedre forholdene for migrantene enn å felle noen dom. Rapportens hovedfunn kan på ingen måter sies å være overraskende. Den er snarere på linje med tidligere rapporteringer. Det er imidlertid en grundig og leseverdig rapport.

Krise for grunnleggende rettigheter
Situasjonen for irregulære migranter ved den gresk-tyrkiske grensen karakteriseres som en krisesituasjon for migrantenes grunnleggende rettigheter.  

Den dagen byrået inspiserte grenseområdet befant det seg 144 personer i ett rom på 110 m² i interneringsleiren ved Evros. Rommet var uten oppvarming og det var 0˚ C ute.  Migrantene hadde tilgang til ett toalett og en kald dusj på deling.

Det er i dag 615 plasser i greske asylmottak, samt 330 plasser for enslige mindreårige. Til sammenlikning søkte 10 250 om asyl i 2010, og man har en restanse på 47 000 ubehandlete søknader.

Årsaker til krisen
Noen av funnene i rapporten viser til at en fragmentert ansvarsfordeling for innvandring og mangelfull koordinering på sentralt nivå er en av grunnene til krisen. Fire ulike greske departementer har delansvar for dette feltet. Det er tillegg en uklar ansvarsdeling lokalt, og ikke noe system for å bruke lokale ressurser.

Alle irregulære migranter plasseres i interneringssentra, med mindre de har akutt behov for innleggelse på sykehus. Kapasitet og standard på disse senterne har systematisk vært under pari samtidig som det er ubrukt infrastruktur andre steder i Hellas. Hellas finansielle situasjon gjør også det vanskelig å få tilstrekkelige bevilgninger.

Byråkratiske rutiner gjør samtidig sitt til at det tar lang tid å utbedre skader og mangler. Dette gjelder for eksempel når vinduer går i stykker og toalettet blir tett.

I tråd med dette mener byrået at et sentralt tiltak framover er å sikre en klar ansvarsdeling og koordinering.