Et aktivt utenforskap

Av Siv Jensen, leder i Fremskrittspartiet

EØS-avtalen er bærebjelken i vårt forhold til resten av Europa. Selv om EØS-regelverket utvides i takt med utviklingen som skjer innenfor EU, gjelder dette bare innenfor EØS-avtalens eget virkefelt. Det eksisterer heller ingen politiske prosesser for å tilpasse EØS-strukturen den nye EU-strukturen med 27 medlemsland. EØS-avtalen har fungert godt for Norge ved å gi oss adgang til det indre marked, men et stadig ekspanderende EU krever at utenforskapet brukes aktivt, og strategisk, for å sikre norske borgeres og norsk næringslivs interesser.

Jeg ser med kritiske blikk på et EU som utvikler seg stadig mer i retning av et sosialdemokratisk fordelingsprosjekt med et byråkrati som stikker kjepper i hjulene for enkeltmennesker og bedrifter.

EØS finansieringsmekanisme skal bidra til sosial og økonomisk utvikling i de 15 fattigste EU-landene, og Norge bidrar med om lag 10 mrd. kroner over en femårsperiode. Utenriksministeren uttalte i sin siste redegjørelse om EU og EØS-saker på Stortinget den 22. april i år at byrder skal fordeles etter yteevne. Dette får meg umiddelbart til å tenke på det ikke ukjente sitatet ”fra enhver etter evne, til enhver etter behov”. Det primære målet med finansieringsordningen må etter min mening være å bistå de fattigste landene slik at de kan fungere tilfredsstillende i det indre marked. Romania og Bulgaria må ikke bli nye ”bistandsklienter” for Norge. Finansieringsordningen må heller ikke bli en sovepute for ikke å iverksette reformer i de respektive mottakerland. Vi er samtidig kjent med at EU, som følge av flere alvorlige korrupsjonssaker, har suspendert sin støtte til Bulgaria. Det er viktig at også norske overføringer gjennom EØS underlegges streng kontroll og revisjon og at sanksjoner iverksettes dersom forholdene skulle tale for dette.

Norge gir mer penger til de nye EU-landene enn både Sverige og Danmark. Det mener jeg i større grad burde komme norske aktører til gode. Norske miljøer med kompetanse innenfor aktuelle områder bør aktivt stimuleres til å inngå i partnerskap med selskaper i mottakerlandene samt delta i Innovasjon Norges bilaterale programmer i Bulgaria. Det politiske rammeverket må også støtte opp om dette. Her ser jeg rom for forbedringer.

En studie i regi av Open Europe viser at EU sysselsetter, direkte eller indirekte, så mange som 170 000 byråkrater. Da den finske landbruksorganisasjonen SLC foretok en undersøkelse blant egne medlemmer om hva som var det største problemet i deres forhold til EU, var svaret entydig: Byråkrati. Rapporten fra det europeiske næringslivets paraplyorganisasjon Businesseurope som kom ut på nyåret, viser til at EU-kommisjonen har gjort betydelige fremskritt i å redusere byråkratiet for næringslivet de siste årene. Regjeringen burde bruke sin stemme for å få intensivert dette arbeidet. Skjemaveldet koster norsk næringsliv svimlende 57 mrd. kroner årlig. Mindre byråkrati vil gi milliardgevinster for bedrifter og gjøre hverdagen enklere for folk flest.

Politiske regimeendringer i flere vesteuropeiske land de siste årene har medført en revitalisering av forholdet mellom EU og USA. Tysklands statsminister Angela Merkel har blant annet tatt til ordet for et frihandelsområde mellom Europa og USA. Her må Norge følge utviklingen nøye, og selv om det er mange hindringer som må forseres før et slikt samarbeid blir en realitet, er det viktig at vårt næringsliv ikke ender opp med dårligere markedsvilkår enn våre europeiske naboer.   

Norge står utenfor EU, men vi står ikke utenfor Europa. Norge må føre en aktiv europapolitikk hvor vi hevder våre synspunkter. Det fordrer politiske visjoner så vel som politisk vilje.