Sjømatdagene på Hell

                                                                                         Sjekkes mot framføring

Aldri før har det vært eksportert meir fersk norsk laks i løpet av én dag enn det som passerte grensa vår den 15. desember i 2017. 

Da ble det sendt så mye laks fra Norge og ut i verden at det tilsvarer 325 fullasta trailere.

Norge er fortsatt verdens nest største eksportør av sjømat. De siste årene har veksten i eksportverdien i sjømatnæringa vært fenomenal.

Totalt munna 2017 ut som et gullår for norsk sjømatnæring.

For tredje år på rad. 

Vi bikka ikke 100 milliarder som vi hadde trodd, men resultatet ble likevel formidable 94,5 milliarder for 2017. 

Jeg har også tro på at 2018 vil gå inn i historiebøkene som et sterkt år for norsk sjømatnæring.

Sjømateksporten utgjør meir enn 20 prosent av Norges fastlandseksport.

Det er formidabelt.

De siste årene har næringa fått god drahjelp fra flere hold:

• Fra ei svak krone,
• Etterspørselen etter sjømat øker, og
• Den økonomiske veksten har skutt fart internasjonalt. 

Særlig er veksten på vei opp i euroområdet. 

Dette er gode nyheter for Norge, siden landene i euroområdet er svært viktige eksportmarkeder. 

Også hos andre viktige handelspartnere har veksten økt. 

Ser vi handelspartnerne våre under ett, ligger det an til den høyeste økonomiske veksten på fleire år.

Det gir meir muskler til sjømatnæringa. Vi snakker om ei næring som sysselsetter 28 tusen personer. 

Det viser at i årene fremover står næringer fra havet helt sentralt som bidragsyter til velferdsstaten Norge. 

Det er heller ingen tilfeldighet at det går bra for næringa. 

Vi har gjort mye riktig. Og vi gjør mye riktig.

Æren for dette er fordelt blant mange. Ikke minst dere i næringa. Men også i forskninga og forvaltninga tas det viktige grep. 

La meg trekke fram noen høydepunkter som myndighetene står bak. 

Jeg vil gå litt nærmere inn på tre viktige milepæler fra året som gikk:

• trafikklyset ble slått på,
• havbruksfondet ble aktivisert, og
• lakseeksporten til Kina er i gang. 

Da jeg stod på denne talerstolen i fjor, kunne jeg stolt meddele at trafikklyssystemet var kommet på plass. 

Det er dette vi har jobbet hardt med i to år. 

For å få systemet på plass, og samtidig gjøre det mest mulig forutsigbart. 

Vi har hatt mange runder med både oss selv i politisk ledelse, og med næring, forskning og forvaltning. 

Nå har vi kommet til neste viktige fase. 

Vi har oppnådd det jeg vil kalle et momentum i arbeidet for bærekraftig vekst i oppdrettsnæringa. 

Trafikklysene er som kjent slått på. 

Kysten er fargelagt med grønt, rødt og gult. 

Vi kan tilby forutsigbar vekst samtidig som hensynet til miljøet blir ivaretatt. 

Etter rundt fem år med omtrent flate produksjonsvolumer, er jeg glad for at det nå «endelig kan bli en kontrollert vekst» i havbruksnæringa. 

Resultatet i denne omgangen er åtte grønne produksjonsområder, tre gule og to produksjonsområder som er satt til rødt. 

Samla kan beslutninga bety en vekst på nesten 3 prosent av den totale kapasiteten i næringa. Det tilsvarer snaut 24 000 tonn i økt produksjonskapasitet. 

Nylig gikk det et etterlengtet tilbud til oppdretterne i de grønne områdene. Nå kan de få vokse. 

Det skjedde før jul. Da gikk departementet ut med tilbud om 2 prosent vekst til disse oppdretterne. 

Nå er det opp til dere å ta stilling til tilbudet. Fristen er 31. januar. 

I løpet av våren 2018 tar vi sikte på å tildele kapasitet i form av nye tillatelser gjennom auksjon. 

Totalt vil grønne områder få tilbud om 6 prosent økt kapasitet. 

Til de oppdretterne som nå befinner seg i et område som er satt til rødt, vil jeg si at jeg har forståelse for at det kan kjennes frustrerende. 

Det er ingen tvil om at mange av oppdretterne i de røde produksjonsområdene har lagt ned både mye penger og stor innsats i å bekjempe lakselus. 

Nå er det sånn at det nye systemet måler samla belastning. 

De som gjør en god innsats på de enkelte lokalitetene skal ha skryt!  

Så lenge det totale bildet ikke er godt nok, da er det bare å brette opp ermene og fortsette det gode arbeidet. Da er sjansene størst for at hele området blir grønt ved neste vurdering. 

Det gjør meg glad når jeg hører disse oppdrettere sier at de skal gjøre alt de kan for å få grønt lys. 

Her er det viktig å huske på at Mattilsynet er på ballen, og følger med på den enkelte lokaliteten. 

De fører tilsyn med at alle holder seg innenfor regelverket for lakselus.  

Jobben som er gjort for å bekjempe lakselus, står det respekt av. 

For noen uker siden meldte Mattilsynet om en bedra lusesituasjon, og at status for fjoråret så grei ut. 

Legemiddelbruken er halvert, og mye meir mekanisk behandling er tatt i bruk.

Oppdretterne har bedre kontroll på lusebehandlingene. 

Det gir gode resultater – men også utfordringer. 

Men samtidig er det ingen grunn til å juble eller slappe av. 

Jeg deler Mattilsynet sin bekymring om økt svinn.   

Det er kjent at næringa har 20 % svinn. 

Mye av svinnet kan føres tilbake til ikke-medikamentell behandling. 

Hvis vi legger til grunn at det blir produsert 1,3 millioner tonn

årlig, er det mange tusen tonn å hente på å kunne redusere svinnet.

Kampen mot lakselusa fortsetter. 

Både i 2018 og de to neste årene blir det en seig kamp for å utvikle nye teknologiske løsninger basert på biologi. 

Så er det viktig å huske på at kontroll med lusa og jobben næringa gjør, også handler om omdømme. 

2018 blir året hvor alle må bygge omdømme for å gå fremover. 

2018 blir også året hvor teknologi vil få større gjennomslag.

Det kommer til å bli slått hardt ned på lokaliteter med alvorlige eller langvarige overskridelser. 

Å forebygge og begrense sykdom generelt er viktig. 

I året som gikk, fikk PD-forskriften mye oppmerksomhet. 

Jeg mener jeg har klart å ivareta både de små, mellomstore og de store aktørene. 

Jeg registrerer at oppdretterne ikke lenger er veldig negative til forskriften. 

De leter heller etter nye metoder for å bekjempe PD. 

Det viktigste nå er at næringa fremover står samla mot alle typer sykdommer. 

Slik oppdretterne står sammen mot lus, bør de også stå i arbeidet mot PD. 

Jeg venter nå på et forslag fra Mattilsynet til bekjempelsesplan. 

Den skal bygge opp under forskrifta. Planen skal bidra til en enhetlig forvaltning og til bedre forutsigbarhet for næringa. 

Før den endelig fastsettes av Mattilsynet, skal den på høring, og deretter innom departementet. 

Jeg har tro på at næringa vil kunne snu dette. 

Særlig med tanke på teknologiutviklinga vi nå ser. Jeg vil understreke at det som investeres nå, vil gi resultater senere. 

I desember 2017 nådde vi enda en ny milepæl i norsk oppdrettsnæring.

Da gikk den første utbetalinga ut av Havbruksfondet. 

Utbetalingene fra Havbruksfondet blir regna ut etter hvor mye oppdrettsvirksomhet hver kommune har i sine sjøområder. 

60 millioner kroner kom 175 oppdrettskommuner og fylkeskommuner til gode.  

Utbetalingene er kalt en førjulspresang. 

Men oppdrettskommunene gjør en viktig jobb som vertskap for næringa. 

Det får de nå betalt for. 

Pengene kommer fra to ulike vekstordninger:

• Fra tilbudet om 5 prosent vekst mot strenge lusekrav, og
• Fra ordninga med variabel tillatt biomasse. 

Utbetalingene i denne omgangen var bare en liten smakebit. 

Oppdrettskommunene har mye meir i vente. 

Den nye veksten kan gi betydelige inntekter til kommunene og fylkeskommunene i 2018. 

Mitt håp er at denne gulrota skal stimulerer kommunene til å legge til rette for næringa. 

Jeg tror Havbruksfondet vil få inn betydelige inntekter når tildelingsrundene skal gjennomføres i år. 

Vi er alle her klar over at ny tillatelseskapasitet har stor verdi. 

Diskusjonene om innføring av eksportavgift på ubearbeidet laks er over. Så er det fortsatt noen som vil prøve innføre en slags produksjonsavgift.

Jeg respekterer at folk har ulike meininger, men nå syns jeg at Havbruksfondet må få tid til å virke.

Så over til milepæl nummer tre – Kina. 

På bildet her står jeg sammen med ministeren for Kinas Mattilsyn, Zhi Shuping. 

Lakseprotokollen som ble inngått med Kina var absolutt en av fjorårets viktigste hendelser. 

Det tok tid før vi så effektene. Men fra november så vi et merkbart positivt skift i eksporten av fersk laks.

Det er også positivt at Kina fra 1. desember halverte tollsatsene på en rekke sjømatprodukter. Dette gjorde Kina ensidig for å stimulere til økt import og konsum av sjømat. 

Beslutninga er midlertidig, men så lenge det varer kommer den norsk sjømatnæring til gode. 

Vi har hatt en god dialog med Kina om oppfølginga av lakseprotokollen. Den ble som kjent undertegna da jeg besøkte landet i mai. 

Likevel er det fremdeles utfordringer med eksporten av fersk laks fra tre fylker – Sør-Trøndelag, Nordland og Troms. 

Jeg kan love at det jobbes med fullt trykk for å løse de utfordringene som gjenstår. 

Vi venter at kinesiske matmyndigheter kommer på inspeksjon i løpet av første halvår.

Da håper jeg å få løst de utfordringene som gjenstår. Det er Mattilsynet som vil være vertskap for inspeksjonen. 

Vi må jobbe for å opprettholde forholdet med Kina og andre markeder. Vi må vise dem hva vi gjør, og vi må være åpen. 

Når vi på et tidspunkt får inspeksjoner fra kinesiske myndigheter, kan jeg ikke få understreket nok hvor viktig det er at vi og næringa er godt forberedt. 

Markedsadgang er avgjørende for sjømatnæringa.

En av våre største markedsutfordringer i årene som kommer, vil være knyttet til Brexit.

Hva vil Brexit ha å si for sjømatnasjonen Norge, og hva gjør regjeringa?  

Brexit vil endre betingelsene for samarbeidet vårt med Storbritannia. Det gjelder både forvaltninga av felles fiskeriressurser og handelen med sjømat. 

Når britene er ute av EU, ønsker vi ikke å havne i et vakuum verken når det gjelder forvaltninga av felles ressurser eller markedsadgangen for sjømat i UK. 

Utenfor EU blir Storbritannia en betydelig kyststat.

Derfor vil et Storbritannia utenfor EU ha relativt store konsekvenser for måten vi samarbeider på for å forvalte felles fiskebestander.

Dette gjelder spesielt forvaltninga av fellesbestandene i Nordsjøen og for kyststatsforhandlingene. 

Storbritannia må inkluderes i avtaleverk som en selvstendig part.

Jeg kan forsikre om at vi har en god dialog med EU og Storbritannia i denne saken. 

Og så over til markedsadgang. 

Storbritannia er et stort konsummarked, og norsk fisk har en sterk posisjon. Særlig hvitfisk som torsk, sei og hyse. 

Vi har også en markedsandel for laks i Storbritannia på over 40 prosent. 

Norge ønsker å opprettholde best mulig adgang til det britiske markedet og et best mulig handelspolitisk samarbeid med Storbritannia. 

Norge ønsker muligheten til å bli inkludert i felles løsninger mellom EU og Storbritannia, både permanente og overgangsordninger. 

Da tenker jeg på områder som berører Det indre marked. 

I dag har vi felles veterinære regler gjennom EØS-avtalen.   

Etter Brexit må vi også finne løsninger her. 

Brexit-forhandlingene flytter nå til fase to. 

Denne fasen gjelder diskusjoner om det fremtidige forholdet mellom EU og Storbritannia. 

Dette bidrar til å redusere muligheten for et "no deal" -scenario. 

Vi støtter ei overgangsordning som i størst mulig grad viderefører den markedsadgangen vi har i dag.  

At regel-rammeverket kan fortsette "som før", vil sikre norske interesser og gi forutsigbarhet for både borgere og næringsliv. 

Det er er særlig viktig for sjømatnæringa når det gjelder det felles veterinære regelverket vi har med EU. 

For fremtida vil Norge trenge en ny og omfattende avtale med Storbritannia på de områdene som i dag er dekket av EØS. 

Jeg mener vi er i en god prosess med EU og Storbritannia. 

I tillegg til en løpende dialog med Storbritannia, er vi i tett dialog med EU, inkludert om mulige overgangsordninger. Dette arbeidet er noe vi prioriterer fremover. 

Vi står klare til å diskutere vårt fremtidige forhold med britene så snart forholdene ligger til rette for det. 

Helt til slutt vil jeg si at jeg er tilfreds med å ha fått på plass bedra rammevilkår for næringa. 

Jeg er også optimistisk med tanke på næringa sin innsats for ny teknologi og kampen mot lakselus. 

Men innsatsen må styrkes. Ingen grunn til å juble eller slappe av.

Det er farlig å bli selvgod. 

Det at vi er verdens beste på oppdrett i dag, betyr ikke at vi er det i morgen. 

Jeg har fokus på havbruk hver dag, hele tida. 

Jeg jobber med alt fra omdømmet til oppdrett til luseproblematikk, hver dag, for å få næringa til å vokse fremover. 

Det er mi meining at næringa i større grad må stå samla. 

Ei samla næring kan bli den viktigste brikken for å sikre fortsatt vekst og beholde en ledende rolle internasjonalt. 

Takk for oppmerksomheten!