Sjømatrådets presentasjon av eksporttall for 2016

                                                                                       Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen,

På denne tida i fjor begynte min nye hverdag som fiskeriminister. Før jeg tok over hadde regjeringa satt i gang flere prosesser som del av Sundvollen erklæringa. Her stod det at

 "Regjeringa vil følge opp visjonen om en flerdobling av verdiskapinga i [sjømat]næringa de neste tiåra".

Jeg visste at flere av forslagene ville skape bølger. Jeg fryktet en storm. Jeg visste ikke hva jeg kunne forvente, og jeg var spent. Både på min og på sjømatnæringas fremtid. Men sistnevnte så veldig lys ut.

Sjømatnæringa har de siste åra styrka sin posisjon som en av Norges viktigste eksportnæringer.

2015 hadde vært et rekordår og resultatene viste tydelig at norsk fiskeri- og oppdrettsnæring var et milliardeventyr.

Og jammen har dere gjort det igjen!

Eksporttallene for 2016 er enda høyere enn i rekordåret 2015.

I 2016 eksporterte vi sjømat for over 91,6 milliarder kroner. Dette er en økning på 17 milliarder fra 2015.

For en innsats!

Dette til tross for at vi har møtt på problemer i store og viktige markeder. Russland har vært ett av disse. Rett før jul ble det imidlertid klart at det nå igjen åpnes for forhandlinger mellom Norge og Kina. Dette var en verdifull julegave for norsk sjømatnæring.

Eksportandelen til EU er den største noen gang, og dette er vårt hjemmemarked.

Vi ser på samme tid at stadig flere markeder etterspør sjømat fra nettopp Norge. Dette tyder på at norsk sjømat har et godt omdømme, noe vi jobber med kontinuerlig. 

For markedsadgang er avgjørende ettersom vi har planer om å flerdoble verdiskapinga i sjømatnæringa. Det er nemlig liten vist i å øke produksjonen dersom vi ikke har markeder som kan ta imot fisken vi produserer.

Tidligere i høst var jeg i Iran med en stor næringslivsdelegasjon. Her opplevde jeg stor interesse for import av sjømat og havbruksteknologi fra Norge. I år skal jeg blant annet til Nigeria og Japan som er viktige markeder for norsk sjømatnæring – og hvor vi har ambisjoner om å sikre bedre handelsvilkår for næringa.  

Men vi drømmer enda større enn som så. Det finnes enorme muligheter for norsk sjømateksport til land som India, med sine 1,3 milliarder innbyggere. I tillegg vil Brasil og Mercosur få økt oppmerksomhet fra oss.

I et marked på denne størrelsen er problemet ikke hvorvidt vi får solgt fisken, men om vi klarer å produsere nok fisk til å tilfredsstille etterspørselen.

For til tross for at 2016 har vært et jubelår er det fortsatt et stort uutnyttet potensiale i norsk sjømatnæring.

For øyeblikket er det verdiøkning som driver veksten.

Etterspørselen etter norsk sjømat, og særlig norsk laks, har vokst på samme tid som næringa ikke har klart å produsere nok fisk. Denne utviklinga har blitt forsterka av en sterk nedgang i verdien av den norske krona. Dette har ført til at norske eksportører har fått svært godt betalt når de har solgt fisk i utenlandsk valuta. 

I volum har det derimot nesten ikke vært noen endring de siste 3-4 åra. Mellom 2012 og 2016 har verdien av norsk sjømateksport økt med hele 75 prosent. På samme tid har volumet falt med 3,2 prosent. Dette må vi gjøre noe med!

For la det være sagt: Vi trenger også volumvekst for å utvikle næringa. Ikke minst hvis vi vil at havet skal være en del av løsninga på matmangelen i verden.

Nå som sjømatnæringa er inne i en sterk oppgangskonjunktur må man benytte muligheten til å investere i fremtida. En fremtid hvor man ikke nødvendigvis har fordelaktig kronekurs.

Tida er kommet for å legge til rette for fremtidig verdiskaping i sjømatnæringa. Dette oppnår vi ved hjelp av kunnskap og ny teknologi, som kan løse de problemene vi står overfor.

Jeg nevner lakselus som ett av disse. Vi opprettet utviklingskonsesjoner nettopp for at næringa skal utvikle ny teknologi som kan løse dagens og fremtidens utfordringer. Vi må i tillegg sørge for at den fremtidige veksten er bærekraftig og ikke går på bekostning av miljøet. Dette kan vi også gjøre ved å ta i bruk ny og innovativ teknologi.

På samme tid må vi øke konkurransekrafta innen norsk sjømatnæring. Vi ønsker derfor å effektivisere fiskeriene. Dette skal vi fortsette å jobbe med utover 2017.

                                                        ***

Kjære alle sammen,

Det var alvorspraten,

Det gjenstår kun for meg å gratulere med årets rekordtall. Det dere som jobber i sjømatnæringa, har fått til i 2016 er helt fenomenalt. Og det å være fiskeriminister i dag er en sann glede. Jeg vet nå at min fremtid som fiskeriminister også ser lys ut.

Jeg gleder meg derfor veldig til resten av 2017!

Takk for oppmerksomheten.