Skal kartlegge det urbane landbruket
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 07.10.2021
I motsetning til tradisjonelt jordbruk, der produksjonstall fanges opp gjennom jordbruksstatistikken, finnes det ikke tilsvarende tall for urbane dyrkingsaktiviteter på mindre areal. De siste par årene har forskere ved NIBIO samlet inn data knyttet til ressursbruk og produksjon av mat i pallekarmer, parsellhager, og andelslandbruk i Osloregionen.
- Les hele saken hos NIBIO Urbant landbruk – hva krever det og hva gir det? - Nibio
For å stimulere til at flere lokalsamfunn legger til rette for mer landbruk i by og tettsteder, lanserte regjeringen i februar i år en nasjonal strategi for urbant landbruk. Strategien tar for seg tre innsatsområder: bærekraftig by- og stedsutvikling, økt kunnskap om bærekraftig matproduksjon og økt bærekraftig verdiskaping og næringsutvikling. Strategien inneholder tiltak for hvert innsatsområde.
– Stadig flere oppdager gleden ved å dyrke jorda og høste sin egen mat. Den gleden er like stor enten man bor i byen eller på bygda, sa landbruks- og matminister Olaug Bollestad i forbindelse med lanseringen.
- Se regjeringens strategi for urbant landbruk Nasjonal strategi for urbant landbruk - regjeringen.no
Etterspørselen øker
Det urbane landbruket er mangfoldig, og det dukker stadig opp nye former for deltagelse slik at enda flere kan dyrke. Andelslandbrukene ble etablert i Norge i 2006. I 2015 begynte etterspørselen å vokse kraftig. I fjor ble det registrert totalt 91 andelslandbruk i Norge. I Oslo er det ti års ventetid for å få en hageparsell.
Fra 2010 til 2017 ble ventelisten for å en parsellhage firedoblet. De siste årene har markedshager også vokst frem. Det er en ny modell for småskala produksjon for direktesalg til et lokalt marked. I dag finnes det rundt 50 markedshager fordelt over hele landet. Det dyrkes som aldri før i private hager, og i borettslag og sameier har flere begynt å plante spiselige vekster på fellesområdene. Interessen for skolehager har økt. I prosjektet Dyrk framtida – flere skolehager i Norge, vil Økologisk Norge tørke støv av skolehagen, og modernisere den inn i vår tid.
Produksjonsdata i det urbane landbruket kan hjelpe kommuner og fylkeskommuner med å danne seg et bilde av størrelsen på den eksisterende aktiviteten.
– Det bidrar dessuten til å synliggjøre potensialet som ligger i en eventuell oppskalering av urbant landbruk, både hva gjelder produksjon og behov for innsatsfaktorer som gjødsel, sier forsker Ola Stedje Hanserud ved NIBIO.
