Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Kronikk av finansminister Sigbjørn Johnsen og kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Skattereformen gir bedre fordeling

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Kronikk i VG

–Innføring av utbytteskatt og forbedringer i formuesskatten har gitt et mer omfordelende og mer rettferdig skattesystem, skriver finansminister Sigbjørn Johnsen og kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Regjeringen legger i dag fram en evaluering for Stortinget som viser at skattereformen i 2006 virker som forutsatt. Innføring av utbytteskatt og forbedringer i formuesskatten har gitt et mer omfordelende og mer rettferdig skattesystem. Samtidig er skatten blitt mindre avhengig av hvordan man velger å organisere næringsvirksomhet.

Flere partier har eierskap til 2006-reformen, som ble igangsatt av Bondevik II-regjeringen og sluttført av Stoltenberg II-regjeringen. Det er en styrke. Bred politisk oppslutning borger for et godt og stabilt skattesystem.

Til forskjell fra den borgerlige regjeringen har den rød-grønne regjeringen holdt fast ved formuesskatten som et viktig fordelingspolitisk instrument. Det har vist seg helt avgjørende for de positive fordelingsvirkningene av reformen. Sammen med utbytteskatten sikrer formuesskatten at vi har fått et progressivt skattesystem også for dem som tjener mest. Uten formuesskatt ville promillen med nettoformue over 26 millioner i 2009 hatt en gjennomsnittsskatt på 25 prosent av bruttoinntekten og ikke 60 prosent slik de har nå. 

Vi setter store krav til både fordeling og effektivitet ved utforming av skattesystemet i Norge. Behov for inntekter til fellesskapet må dekkes på en måte som sikrer god ressursbruk i samfunnet. Skatten skal ikke avgjøres av den enkeltes evne til skatteplanlegging, men av deres inntekter og formuer.

Den store skattereformen i 1992 var et oppgjør med et skattesystem som hadde utartet med et utall unntak og særordninger. Beslutninger om investeringer, finansiering og virksomhetsform var sterkt påvirket av hensynet til å redusere skatten. Skattemessig likebehandling, brede grunnlag og lave satser var rettesnorer i reformen. Det har gitt resultater.

Skatteinntektene fra selskaper har vokst kraftig etter 1992, og det skyldes ikke bare den økonomiske utviklingen. Ressursene er brukt slik at de kaster mer av seg, og mer av avkastningen har blitt skattlagt.

Etter 1992-reformen var skatten på kapitalinntekter lav og flat, 28 prosent, mens skatten på lønn var helt opp i 64,7 prosent. Med en så stor forskjell var det mye å tjene på å få arbeidsinntekt skattlagt som utbytte. Delingsmodellen fra reformen skulle skille ut arbeidsinntekten fra virksomhetsinntekten, men presset på modellen ble stort og stadig uthuling av reglene gjorde det enkelt å få hele inntekten skattlagt som utbytte. Mange med høye arbeidsinntekter derfor å selge sine tjenester gjennom et eget selskap framfor å være ansatt. 

I 2006 ble delingsmodellen fjernet. I stedet ville man fjerne motivet for tilpasninger ved å jevne ut skattesatsene på aksjeinntekter og lønn. Derfor ble utbytteskatten innført, toppskatten redusert og ekstra arbeidsgiveravgift på lønn over 16 G fjernet. Forskjellen i skattesats mellom utbytte og lønn er nå maksimalt 6,1 prosentpoeng. En konklusjon fra evalueringen er at denne forskjellen ikke bør økes.

Analyser fra SSB bekrefter at skattesystemet har blitt mer omfordelende og rettferdig. Skattene omfordeler 11 prosent mer enn i 2005,  samtidig som like inntekter skattlegges mer likt. Redusert skatt på lønn har fått folk til å arbeide mer, og SSB anslår at nesten hver fjerde krone av lettelsene på 12 milliarder kroner i reformen etter en tid kommer tilbake gjennom økt arbeidstilbud.

Vår utbytteskatt på 28 prosent skiller seg fra vanligutbytteskatt ved at det i grunnlaget gis fradrag tilsvarende risikofri avkastning. Denne skjermingen skal hindre at prisen på ny norsk egenkapital øker som et resultat av utbytteskatten. Det er særlig viktig for selskaper i en oppstartfase som ennå ikke opparbeider seg tilstrekkelig egenkapital til å ekspandere, og for mindre selskaper som ikke så lett får lån og heller ikke kan hente inn kapital fra utlandet. Evalueringen avdekker ingen uheldige virkninger av utbytteskatten på selskapenes finansiering, noe som kan tyde på at skjermingen har en viktig rolle her.

Reformen balanserer næringslivets behov og fordelingsmål på en god måte. Evalueringen bekrefter formuesskattens viktige rolle, men motiverer samtidig at vi skal arbeide videre med endringer i formuesskatten som bidrar til mer rettferdig fordeling og bedre rammebetingelser for norsk næringsliv, slik det også er nedfelt i regjeringens politiske plattform.

Les også:
Meld. St. 11 (2010 - 2011) Evaluering av skattereformen 2006
Pressemelding: Evaluering av skattereformen 2006
Pressemelding: Evaluering av skattereformen 2006 - vurdering av enkelte forslag
Lysark fra pressekonferansen
Nett-TV fra pressekonferansen

Til toppen