Dramatisk skjebnetid for Ukraina

Kronikk i Dagens Næringsliv, 10. mars 2014

-Det var et annet Kiev jeg forlot i desember enn det jeg kom tilbake til nå i mars. Opposisjonspolitikere og ledere fra Maidan-plassen er riktig nok flyttet inn i regjeringskontorene, men arven de fikk fra Janukovitsj-regimet er tung, skriver utenriksminister Brende i en kronikk i Dagens Næringsliv 10. mars 2014.

Det var et annet Kiev jeg forlot i desember enn det jeg kom tilbake til nå i mars. Opposisjonspolitikere og ledere fra Maidan-plassen er riktig nok flyttet inn i regjeringskontorene, men arven de fikk fra Janukovitsj-regimet er tung: Et truende økonomisk sammenbrudd, et enormt reformbehov og en russisk militær intervensjon på Krim-halvøya. Et nytt og reformorientert Ukraina trenger all den støtte det kan få.

Tidligere års vanstyre og korrupsjon er blottlagt. Mye av skylden ligger på Janukovitsj’ autoritære og korrupte styre de siste fire årene, men også tidligere regjeringers forspilte muligheter er blitt åpenbart for ukrainerne selv og omverdenen.

Som om dette ikke var nok har Russland inntatt en lite konstruktiv holdning til de nye makthaverne i Ukraina. I Moskva anerkjenner man ikke at det ukrainske parlamentet og den midlertidige regjeringen. Isteden skyver Moskva den flyktede president Janukovitsj foran seg for å etterstrebe egne geopolitiske mål med folkerettslig tvilsomme metoder. Den russiske intervensjonen på Krim-halvøyen har kastet Ukraina og Europa ut i en av de mest alvorlige sikkerhetspolitiske krisene siden den kalde krigen.

Et stabilt, velstående og fredelig Ukraina bør være like mye i Russlands som det øvrige Europas interesse. Ingen bestrider at Russland som naboland har dype kulturelle og historiske bånd til Ukraina. Det er derimot fullstendig uakseptabelt at Russland i strid med grunnprinsipper i folkeretten setter inn væpnede styrker på Krim og fremsetter trusler om bruk av makt. Disse handlingene har Norge fordømt sammen med et samlet EU og NATO.

Det er urovekkende tegn til at Russland arbeider for at provinser i det sørlige og østlige Ukraina skal svekke sine forbindelser til de lovlige nasjonale myndighetene i Kiev. Argumentet om at den russiskspråklige befolkningen i Ukraina trues av ukrainske nasjonalister er både hul og lite overbevisende. Det foreligger i dag ingen troverdige rapporter om slike overgrep. Men selv i Norge virker det som om enkelte har latt seg besnære av den russiske propaganda.  Det gir virkelige assossiasjoner til den kalde krigen.

I en globalisert og sammenvevd verden, hvor stadig flere stater har et vinn-vinn-perspektiv og innser at økt handel og velstand gagner alle, synes Russland på mange måter å henge fast i sitt syn på internasjonal politikk som et nullsumspill. I Moskva synes man fortsatt å mene at en gevinst for andre nødvendigvis må innebære et tap for Kreml.

Moskva fremmer ikke russiske borgeres interesser ved å skape militær konflikt. Landets samlede interesser vil tape på dette. Russlands opptreden vil på sikt kunne føre til mindre handel, redusert tillit og respekt hos omverdenen. Det er ikke dette Russland trenger for å sikre egne borgeres velferd. Russland må bli mindre oljeavhengige og legge til rette for en livlig handel, både globalt og med nabolandene. Dette krever harmoniske og forutsigbare forhold landene imellom. Vi ivaretar våre nasjonale interesser best i samarbeid med andre. La det gjerne være konkurranse, men ikke konfrontasjon eller konflikt. Et Ukraina som handler med EU, utelukker ikke et Ukraina som handler med Russland. Tvert imot. Et Ukraina som handler med EU, vil kunne øke sin velstand, og dermed også kunne etterspørre flere russiske varer.

I vår dialog med myndighetene i Ukraina har vi understreket at man også fra deres side tar på alvor det ansvaret de har for å respektere rettighetene til språklige og etniske minoriteter. I de første dagene etter maktskiftet ble det foretatt enkelte meget ukloke beslutninger knyttet til blant annet statusen for russisk språk. Her har imidlertid ukrainske myndigheter lyttet til gode råd og gitt klart uttrykk for at de vil samarbeide med blant annet OSSE og Europarådet i tiden fremover for å sikre minoriteters rettigheter.

Det hviler et tungt ansvar på oss alle for å hjelpe Ukraina. Fra norsk side er regjeringen innstilt på å øke innsatsen i Ukraina betraktelig i 2014 og i årene fremover. For å unngå en økonomisk kollaps trenger Ukraina snarlig hjelp gjennom IMF og andre internasjonale finansinstitusjoner. Dette forutsetter reformer som tar et oppgjør med oligarker og korrupsjonskulturen som har preget landet. 

Russland må engasjere seg i en konstruktiv dialog med myndighetene i Kiev for å finne et politisk kompromiss. Dette forutsetter respekt for inngåtte avtaler og for folkeretten. Russland må også innse at Europa ikke er en motstander, men at vi står klar til å bistå konstruktivt både politisk og økonomisk. Bare gjennom forhandlinger er det mulig å finne en løsning som ivaretar legitime russiske interesser, som respekterer folkeretten og Ukrainas suverenitet.