Historisk arkiv

Strengere kompetansekrav til lærere i grunnskolen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet har fastsatt nye kompetansekrav som innebærer at førskolelærere som skal tilsettes i skolen må ha tilleggsutdanning, og at lærere som tilsettes i fagene norsk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet må ha minst ett års fordypning i tilsettingsfaget.

Kunnskapsdepartementet har fastsatt endringer i forskrift til opplæringsloven om kompetansekrav til lærere i grunnskolen. Endringene innebærer blant annet at førskolelærere som skal tilsettes i skolen må ha tilleggsutdanning, og at lærere som tilsettes i fagene norsk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet må ha minst ett års fordypning i tilsettingsfaget.   

Med de nye kravene kan ingen skoleeiere framover tilsette førskolelærere på første årstrinn uten at disse har minst ett års tilleggsutdanning rettet mot undervisning på barnetrinnet. 
– Det vil ikke være aktuelt å  åpne for å tilsette førskolelærere til å undervise på de høyere årstrinnene i barneskolen, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell. 

På ungdomstrinnet må heretter alle som skal tilsettes som lærere i fagene norsk, matematikk og engelsk kunne vise til minst ett års studier (60 studiepoeng) i vedkommende fag. Kravet i dag er minst et halvt år (30 studiepoeng). Fordypningen kan fortsatt tas innenfor lærerutdanningen eller som tillegg til denne. 
– Jeg regner med at de nye tilsettingskravene i norsk, matematikk og engelsk raskt vil bidra til at flere av lærerne i disse sentrale fagene har solid fagbakgrunn, og at dette kan slå ut i en bedre undervisning, sier Solhjell.

De nye bestemmelsene gjelder ikke for dem som allerede har en godkjent lærerutdanning. I forskriften er det også gitt overgangsregler for personer som er i gang med sin lærerutdanning.

Endringene vil gjelde fra 1. august i år. – Jeg vil imidlertid oppfordre skoleeierne til å følge disse kravene også i de tilsettinger for skoleåret 2008/09 som gjøres nå ut over våren og forsommeren, sier Solhjell. Han poengterer at de nye kravene bare er første skritt i regjeringens arbeid med å høyne lærernes kompetanse. – Vi vil også se på andre kompetansebestemmelser i forskriften, Kompetansekrav, lærerutdanning og statlig innsats for mer etter- og videreutdanning av lærere henger nøye sammen, og vil bli grundig vurdert framover, avslutter Solhjell.

I tillegg er det fastsatt flere mindre endringer i forskriften. De viktigste endringene er:

  • Endringer i kapittel 2, 5, 6 og 11 for at forskriften skal bli i samsvar med endringene i opplæringslovens kapitler 4 og 12  fra 1. august 2007.  Lovendringene klargjorde hvilken rolle partene i arbeidslivet skal ha i den regionale gjennomføringen av fag- og yrkesopplæringa og hvordan partenes deltakelse skal organiseres. Det er særlig yrkesopplæringsnemndas status og arbeidsoppgaver som er klargjort. 
  • Endringer i kapittel 4 om fag- og svenneprøver og kompetanseprøver. Flere sentrale rammebestemmelser som til nå ikke har vært forskriftsfestet er, i samarbeid med partene i arbeidslivet, innarbeidet i forskriftene. Eventuelle spesielle tilleggsregler for hvert enkelt fag innarbeides i de aktuelle fagenes opplæringsplaner.
  • En endring i kapittel 24 om overgangsordninger fra Reform 94 til Kunnskapsløftet. Siste frist for praksiskandidater til å fremstille seg til sentral teoriprøve er endret fra våren 2008 til våren 2009.

Endringene i kapitlene 2, 4, 5, 6, 11 og 24 gjelder fra 5.mars 2008.

Lenke til forskriften til opplæringsloven

 

Til toppen