Skolene skal nå bli bedre til å møte barn og unge med stort læringspotensial

Utdanningsdirektoratet får nå i oppdrag å vurdere hvordan barn og unge med stort læringspotensial kan bli bedre ivaretatt. – Mange skoler og barnehager er usikre på hvordan de best kan følge opp barn med stort læringspotensial. Det handler både om hvordan de skal få faglige utfordringer, men også sosial utvikling. Nå skal vi se nærmere på hva vi kan gjøre og hvordan tiltakene fungerer i dag, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Barn og unge med spesielle talenter og som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene, blir gjerne omtalt som barn med stort læringspotensial. Mellom ti til femten prosent av elevene kan være barn med stort læringspotensial.

– Barnehagene og skolene må få bedre informasjon om det handlingsrommet de har innenfor dagens regelverk, samtidig som vi vil vite mer om mulige hindringer og forhold som gjør det vanskelig å gi denne gruppen barn og ungdommer en god, tilpasset opplæring, sier Sanner.

Jøsendal-utvalgets rapport Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial fra 2016 pekte på at det er utfordringer med regelverksforståelse og regleverksetterlevelse når det gjelder denne barne- og elevgruppen. Mange legger til rette for god tilpasset opplæring for disse elevene, men det kommer også tilbakemeldinger om at det er behov for mer kompetanse om og anerkjennelse av elever med stort læringspotensial.

– Alle elever har rett til tilpasset opplæring. Dette gjelder selvsagt også de med stort læringspotensial. Det er en mangfoldig gruppe med mange ulike behov og forutsetninger. Barna har gode forutsetninger for å lykkes, men er avhengig av å bli møtt og utfordret på riktig måte. Det må vi legge bedre til rette for, sier Sanner.

Dette skal Utdanningsdirektoratet følge opp:

  • Vurdere hvordan eksisterende kunnskap og forskning best kan formidles til barnehage- og skolesektoren på en hensiktsmessig måte.
  • Gjøre en samlet vurdering av eksisterende tiltak og hvordan de blir brukt, og vurdere behovet for justering av veiledere, rundskriv og andre hjelpemiddel som f.eks. nettressursen og RefLex.
  • Utvide satsinger og veilednings- og informasjonsmateriell til også å gjelde for barnehager.
  • Særskilt omtale forsering og liknende mellom barne- og ungdomstrinn og ungdomstrinn og videregående i eksisterende veilednings- og informasjonsmateriell, herunder handlingsrommet knyttet til tilpasset opplæring innenfor grunnopplæringens nye læreplaner mv.
  • Gi Kunnskapsdepartementet tilbakemelding dersom Utdanningsdirektoratet gjennom arbeid med oppdraget identifiserer regelverk som står i veien for at elever med stort læringspotensial får utnyttet dette.
  • Sørge for at stemmen til elevene og foreldrene kan bli hørt bedre.
Til toppen