Bevaring av naturmangfold

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Utfordringer og forventninger til kommuner og lokalsamfunn

Seminar om naturmangfold. Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter den 15. juni 2015. (Sjekkes mot framføring)

Kjære dere! 

For en flott dag! Det har vært inspirerende å se hva dere har fått til her på våtmarksenteret. Og ikke minst å møte så mange flotte elever. 

Hva er sommerlykke?  Det kan være å sitte i en fluktstol i hagen mens sola steiker og høre humla surre. 

Det kan være å rusle grøftelangs og plukke markblomster. 

Det kan være å sove for åpne vinduer og våkne til intens fuglesang. 

For mange av oss er denne typen hverdagslykke knyttet til naturen. Og naturens mangfold av flora og fauna. 

La oss håpe det er fortsatt er slik om femti år. 

For vi vet at tap av biologisk mangfold -- sammen med global oppvarmingen -- er en av vår tids største utfordringer mot framtidig produksjon, forbruk og velferd. 

Aldri før har vi på globalt nivå endret og påvirket naturen så mye som de siste femti årene. Dette har gjort at mange naturtyper og økosystemer er i en dårlig tilstand. 

De viktigste årsakene til at arter blir truet, er at leveområdene deres blir ødelagt, endret eller fragmentert så mye at artene ikke lenger kan leve der.  

Andre viktige påvirkninger er forurensning, overhøsting eller spredning av fremmede organismer. 

Klimaendringene er -- og vil bli -- en økende trussel fremover. Det er estimert at mellom 25-30 prosent av artene i verden kan forsvinne som følge av klimaendringene. 

Dette kan føre til alvorlige endringer i økosystemene og ha store konsekvenser for vårt liv på jorda. 

Vi har både et nasjonalt og internasjonalt ansvar for å bedre situasjonen for truede arter. 

Regjeringen jobber på mange plan for å ivareta naturmangfoldet: 

Vi skal inn i en krevende runde med klimaforhandlinger til høsten.

Vi jobber med klimatilpasning lokalt, regionalt og nasjonalt. ,

Og vi jobber ikke minst med å ta vare på den naturen i Norge som er truet og med å ivareta det generelle naturmangfoldet. 

For å ta vare på den truede naturen for framtida, må vi ta vare på leveområdene til artene. Dette kan gjøres gjennom områdevern eller ved bruk av andre virkemidler som ivaretar slike områder. 

Et av de viktigste virkemidlene jeg har ansvar for, er naturmangfoldloven. Naturmangfoldloven gir regler for å ta vare på natur på tvers av ulike sektorer. Formålet med den er å ta vare på mangfoldet i naturen ved bærekraftig bruk og vern. 

Som et ledd i arbeidet regjeringen gjør for å ta vare på truet norsk natur, fikk vi nylig prioritert fire nye arter under Naturmangfoldloven. 

Dvergålegras er truet av utrydding i Norge. Trøndertorvmose, skredmjelt og svartkurle har svært høy risiko for å dø ut, og vokser bare noen få steder i verden. 

Tidligere i år ble fjellrev en prioritert art. Fjellrev er kritisk truet. 

Prioriteringen vil gi alle disse artene bedre beskyttelse. 

Prioriteringen er et viktig signal til forvaltningen og andre samfunnsaktører om hvilke arter det skal tas mest hensyn til. Dette bidrar til en bedre og mer forutsigbar forvaltning. 

Erfaringene så langt viser at prioritering av en art innebærer at mange blir mer oppmerksom på arten. Gjennom aktiviteter og tiltak tar man større hensyn til den. 

Kategorien "utvalgte naturtyper" er også et viktig tiltak under Naturmangfoldloven for å ivareta naturmangfoldet. 

Dette er ikke vern, men et mer lempelig virkemiddel. 

En utvalgt naturtype skal også gjøre arealforvaltningen mer forutsigbar. Virkemiddelet innebærer at kommunene og andre med ansvar for arealforvaltning må vurdere om tiltak kan tilpasses eller flyttes for å skåne naturtypen. 

Hensynet til den utvalgte naturtypen skal veie tungt i den enkelte sak, men resultatet er mye opp til kommunene. 

Slåttemark, som dere også har her i området, har hatt en positiv utvikling som følge av at den fikk status som utvalgt naturtype i 2011. Dessverre får jeg ikke med meg foredraget om praktiske erfaringer med skjøtsel av slåttemark og slåttemyr som skal holdes senere i dag. 

Og - i mai fikk vi vedtatt en ny utvalgt naturtype – kystlynghei. 

Regjeringen er opptatt av å stimulere til samarbeid og bærekraftig bruk slik at vi kan beholde kulturlandskap som kystlynghei også i framtida. 

Kystlynghei er et godt eksempel på hvordan flere sektorer er involvert for å ta vare på naturen. Her spiller landbruket en viktig rolle med beitedyr og skjøtsel av kystlyngheiene. 

Mye av vårt arbeid knyttet til naturforvaltning er forankret i internasjonale forpliktelser. 

I 2010 ble det vedtatt 20 internasjonale mål for biologisk mangfold, de såkalte Aichimålene. 

Disse tar for seg bærekraftig bruk av biologiske ressurser, rettferdig fordeling av genetiske ressurser og bevaring av biologisk mangfold. 

Gjennom FNs konvensjon om biologisk mangfold er vi forpliktet til å ha handlingsplaner for naturmangfold. 

Vi jobber nå på spreng for å få lagt frem en ny handlingsplan -- i form av en stortingsmelding -- før jul. 

I stortingsmeldingen er både Aichimålene -- og de nasjonale målene for naturmangfold -- sentrale. 

Våre nasjonale mål er:

Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester.

Ingen arter og naturtyper skal utryddes. Utviklingen til truede -- og nær truede -- arter og naturtyper skal bedres.

Og -- et representativt utvalg av norsk natur skal bevares for kommende generasjoner. 

I stortingsmeldingen vil vi klargjøre prinsipper for bruk av virkemidler i naturmangfoldloven. 

Arbeidet med stortingsmeldingen innebærer bred involvering fra sektorene og andre interesser.

Vi har invitert frivillige organisasjoner, næringsorganisasjoner, kunnskapsinstitusjoner og næringsliv til innspillmøter. 

Jeg gleder meg til å få lagt frem denne stortingsmeldingen. Både for å få satt naturmangfold enda høyere på agendaen og for å få en klar strategi for hvordan vi skal ta vare på naturen vår. 

Så håper jeg at dere som skal ta vare på naturmangfoldet i praksis, opplever at avklaringene i stortingsmeldingen blir nyttige for arbeidet dere gjør. 

Takk for meg.