Slik samarbeider vi: EØS

Denne uken møtes EU, Norge og de andre EØS/Efta-landene for å diskutere EØS-samarbeidet. Ambassadesekretær Turi Bakke forklarer nærmere hva EØS handler om.

Ambassadesekretær ved EU-delegasjonen, Turi Bakke (i midten), sammen med EØS- og EU-minister Elisabeth Vik Aspaker og EU-ambassadør Oda Helen Sletnes. Foto: EU-delegasjonen

Hva er EØS-avtalen?

EØS står for Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde (på engelsk EEA; European Economic Area). EØS består av EUs 28 medlemsland og de tre Efta-statene (European Free Trade Association), Island, Liechtenstein og Norge. Efta-landet Sveits er ikke med i EØS.

Formålet med EØS-avtalen er å sikre EØS/Efta-landene - Norge, Island og Liechtenstein - deltakelse i EUs indre marked. Det handler om å sikre norske bedrifter like konkurransevilkår som europeiske bedrifter, og det handler om å sikre norske borgere like rettigheter som europeiske borgere. Gjennom avtalen er EØS/Efta-landene en del av EUs fire friheter som innebærer fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer.

Selve avtalen er statisk, men dynamisk på den måten at avtalens mange vedlegg og protokoller kontinuerlig oppdateres med nytt regelverk.

Hvordan jobber norske myndigheter for å følge opp EØS-samarbeidet?

Vi deltar i ulike faser. Mens nytt regelverk er under utarbeidelse deltar representanter for norske myndigheter i arbeidsgrupper som forbereder regelverket og formidler forslag og synspunkter. Når selve vedtakene skjer i EU, har vi ikke noen formell rolle, men vi er opptatt av å påvirke de viktigste sakene på best mulig måte, både overfor Rådet/medlemslandene og Europaparlamentet.

Når regelverket er vedtatt på EU-siden, begynner den formelle prosessen på EØS-siden. De tre landene vurderer hvordan regelverket skal gjennomføres nasjonalt og blir enige om en beslutning for innlemmelse i avtalen. Selve beslutningen om å innlemme nytt regelverk i EØS-avtalen gjøres i EØS-komiteen, der representanter fra EU og Efta/EØS-landenes ambassadører møtes ca. åtte ganger i året.

Hvilke organer er viktige i EØS?

I tillegg til EØS-komiteen som innlemmer regelverket har vi EØS-rådet som møtes to ganger i året på politisk nivå. Neste møte i EØS-rådet er 15. november, og da deltar vår EØS/EU-minister, samt utenriksministrene fra Island og Liechtenstein. Fra EU ledes EØS-rådsmøtet av det medlemslandet som til enhver tid har formannskapet. I tillegg deltar representanter fra EEAS (EUs utenrikstjeneste) og Kommisjonen. EØS-rådet diskuterer aktuelle saker på et overordnet nivå.

Denne gangen skal det handle om digitalt indre marked og delingsøkonomien. I tilknytning til EØS-rådsmøtene holdes det en utenrikspolitisk dialog, denne gangen om Ukraina, Russland, Vest-Balkan, samt EUs globale strategi.

I tillegg er Eftas overvåkningsorgan (ESA) og Efta-domstolen viktige. Disse institusjonene kontrollerer at EØS/Efta-landene overholder sine forpliktelser etter EØS-avtalen, tilsvarende som Kommisjonen og EU-domstolen gjør for EU-landene, og sikrer dermed at de 31 landene som utgjør EØS-området er ett indre marked. Regelverk som blir vedtatt i EØS-komiteen må nemlig gjennomføres nasjonalt, og ESA kontrollerer at gjennomføringen skjer på korrekt måte. Dersom ESA mener at regelverket er feil gjennomført eller praktisert, kan de gå til sak mot Norge i Efta-domstolen.

Hva omfatter EØS-avtalen?

Alt som har med indre marked å gjøre. Samtlige departementer har EØS-regelverk og arbeider med EØS-saker. Mye går på mattrygghet, miljø, transport og finans. Avtalen omfatter imidlertid ikke den felles fiskeripolitikken, den felles landbrukspolitikken, og den økonomiske og monetære union (ØMU).

Hvordan har EØS-samarbeidet endret seg gjennom årene?

Da EØS-avtalen ble fremforhandlet i 1992 så både EU og Efta ganske annerledes ut, både når det gjelder størrelsesforhold mellom land og hva EU samarbeider om. Da var det syv EØS/Efta-land og 12 EU-land. Avtalen trådte i kraft i 1994. Nå er styrkeforholdet et ganske annet, med 28 land på EU-siden og tre land på EØS/Efta –siden. EU-samarbeidet er tuftet på Lisboa-traktaten. De tre EØS/Efta-landene har 5,5 millioner innbyggere, mens EU har 500 millioner. EU har utviklet seg til å handle om mer enn det indre marked, og omfatter nå et mye tettere samarbeid.

Hva har EØS-avtalen betydd for Norge?

Avtalen har vært svært gunstig for Norge økonomisk, noe NoU-rapporten «Innenfor og utenfor» fra 2012 slår fast. Norge har opplevd en enorm velstandsutvikling i de årene avtalen har virket. I tillegg gir avtalen Norge tilgang til europeisk samarbeid innen mange viktige sektorer, ikke minst på forskning og utdanning.

Koster det noe å være med i EØS?

Norge betaler ikke direkte inn til EUs budsjetter, slik medlemslandene gjør, men vi betaler for programdeltagelse på ulike felt (som for eksempel til forskningsprogrammet Horisont 2020). I tillegg bidrar vi til sosial og økonomisk utjevning i Europa gjennom EØS-midlene.

Les mer om EØS-midlene HER

Mange har blitt mer interessert i EØS i forbindelse med brexit. Hva betyr det for oss?

For det første er det fint at flere ønsker å lære mer om EØS. Det er mange misforståelser om hvordan EØS fungerer - både i EUs institusjoner, Norge og EU-land. Mange er for eksempel overrasket over at Norge er en del av alle de fire frihetene og over vårt økonomiske bidrag.

Nå har Storbritannia selv sagt at de ikke er interesserte i EØS-medlemskap, men at de ønsker en ny avtale med EU. Dersom dette skulle endre seg må EØS/Efta-landene ta stilling til dette.

Regjeringen er opptatt av at EØS/Efta-landene skal bli konsultert i brexit-forhandlingene. Hvorfor det?

Når Storbritannia trer ut av EU, trer de samtidig ut av EØS. Dette vil selvsagt berøre Norge, og derfor er det viktig at vi blir konsultert. Storbritannia er vår største handelspartner, og hvilke avtaler man vil se i fremtiden er derfor spesielt viktig for oss.