Slik skal kunsten nå ut til flere

Kulturell og kreativ næring handler ikke om å nedjustere kunstens egenverdi, men å få det som skapes ut til et større publikum. Regjeringen vil bidra til fortsatt sterk finansiering av kulturlivet, men vi vil ikke begrense kulturtilbudet og tilfanget av kunstnere etter hvor mye staten kan støtte.

Vi kan ikke lenger bare debattere muligheter og utfordringer ved fremtidige endringer, men må ta innover oss at endringene foregår nå. Kulturfeltet trenger en politikk som tar tiden vi lever i på alvor.

I Kulturutredningen 2014 peker Enger-utvalget på to sentrale utfordringer; flere kunstnere må fungere kommersielt og den statlige innsatsen på kunst- og kulturfeltet må komme flere til gode.

Det statlige kulturbudsjettet ble doblet fra 2004 til 2013. Likevel viser Kunstnerøkonomiutredningen realnedgang i kunstneriske inntekter. Samtidig ser vi i SSBs Kulturbarometer at den økte offentlige støtten ikke har ført til bredere deltakelse.

Regjeringen tar nye grep for å bidra til at kunst og kultur skal nå ut til flere, og at flere kunstnere kan leve av det de skaper.

Kunst og kultur utfordrer og skaper engasjement. Kunnskap om og opplevelse av felles kulturarv styrker identitetsfølelsen og tilhørigheten til fellesskapet. Vi trenger kunsten, som nasjon, som samfunn og som enkeltindivider.

Vårt mål er å bidra til at innbyggere over hele landet får mulighet til å oppleve og delta i et rikt og mangfoldig kulturliv. Norge har et høyt offentlig støttenivå. Det skal vi fortsatt ha, men vi må se på mulighetene for å gjøre fremtidens kulturliv robust gjennom andre finansieringskilder.

Norge har et bredt og mangfoldig kulturtilbud. Vi har stor produksjon av kunstneriske uttrykk av høy kvalitet. Utfordringen ligger i å fange oppmerksomheten i det som er en stadig mer global og digital konkurranse. Regjeringen tar nå strukturelle grep for å styrke sektorens bærekraft, og gi rom for mer skapende virksomhet og bidra til større deltakelse.

Norsk kulturråd er Norges ledende, tverrfaglige fagmiljø for kunst og kultur. De kjenner både sektoren og aktørenes behov. Derfor fikk de tidligere i år i oppdrag å etablere Kreativt Norge i Trondheim. Allerede før dørene åpnet hadde Kreativt Norge lyst ut to tilskuddsordninger for enkeltkunstnere og støtteapparatet rundt skapende kunstnerne i hele landet. For budsjettet 2018 foreslår vi å videreføre ordningene og bevilgningen på 18,4 millioner.

I følge Norsk kulturråd er det stor interesse for de nye ordningene. Søknader kommer inn fra alle fylker og fra samtlige kunstfelt. Det viser at ordningene dekker et behov mange kunstnere har og at de kan bidra til å styrke næringsgrunnlaget for aktørene på det frie feltet.

Regjeringen foreslår nå å trappe opp satsingen med en økt bevilgning på 12 millioner kroner og et utvidet oppdrag som også retter seg mot kulturinstitusjonene. Dette skal blant annet benyttes til kunnskapsutvikling, kompetanseprogram, møteplasser og tiltak rettet mot enkeltkunstnere, mindre kulturbedrifter og etablerte kulturinstitusjoner.

Stavanger symfoniorkester har vært gjennom en omfattende utviklingsprosess. Erfaringer som det kan være verdifullt for andre å få ta del av. Utviklingsarbeidet har vært både kunstnerisk og organisatorisk, og har ledet til økt publikumstilfang, økning i antall konserter og økte inntekter. Museum Nord, Henie Onstad Kunstsenter og Baroniet Rosendal har via målrettet jobbing oppnådd økt publikumstilfang og en egenfinansiering på rundt femti prosent.

Dette er bare noen få eksempler. Det finnes mange flere kunstnere, bedrifter og institusjoner som har lyktes med å utvikle sine virksomheter, nådd nye målgrupper, engasjert et større publikum og etablert nye inntektskilder. Vi må sørge for at kunnskapen systematiseres, deles og utvikles videre. Regjeringen vil at Norsk kulturråd, i dialog med sektoren, skal være en fasilitator og en aktiv pådriver i utviklingsarbeidet.

Økt fokus på den kulturelle og kreative næringen kombinert med målrettede oppdrag gir resultater. Derfor foreslår regjeringen å videreføre bevilgningen til Innovasjon Norge med 30 millioner.

Skreddersydde informasjonssider, egne eksportprogram og kunnskap om forretningsutvikling har bidratt til at flere bedrifter har fått tilgang til Innovasjon Norges virkemidler. Fra 2013 til 2016 har tilskudd og lån til næringen økt fra 64 til 113 millioner, i tillegg til de som har fått midler og deltatt i kompetanseprogram som har vært øremerket for næringen.

Sammensatte utfordringer møtes ikke med enkle svar og lettvinte, kortsiktige løsninger. Derfor tar regjeringen strukturelle grep som på sikt skal styrke sektorens bærekraft og ruste kulturlivet til å møte morgendagens utfordringer. Muligheten er nå.