Slipp kvinnene til!

Artikkel av statsminister Erna Solberg og direktør for Det internasjonale valutafondet (IMF) Christine Lagarde. Publisert i Dagbladet 24. januar 2018.

Christine Lagarde og Erna Solberg
Christine Lagarde og Erna Solberg på World Economic Forum i Davos januar 2018. Foto: WEF

Behovet for større respekt og bedre muligheter for kvinner blir en stadig viktigere del av det offentlige ordskiftet. Dette gir ny kraft til alle dem som lenge har vært pådrivere for å styrke kvinners stilling, mens utallige andre — både kvinner og menn — i stadig større grad innser hvor viktig denne oppgaven er. Styrking av kvinners stilling står høyt på dagsordenen i Davos også i år. Grunnen til dette er ikke bare at det er riktig å gi jenter og kvinner mulighet til å lykkes — det kan i tillegg føre til grunnleggende sosiale og økonomiske endringer.

De økonomiske realitetene taler for seg. Dersom kvinner deltar i arbeidslivet på lik linje med menn, kan for eksempel bruttonasjonalproduktet økes med opptil 9 prosent i Japan og hele 27 prosent i India. Forskning utført av IMF har avdekket en rekke andre makroøkonomiske fordeler. Færre kjønnsforskjeller i arbeidsliv og utdanning kan bidra til større spredning av landenes eksport. Når flere kvinner oppnevnes til verv i bankers tilsynsorganer, kan det utfordre gammel vanetenkning og bidra til større grad av stabilitet i bankvesenet og en mer robust finanssektor. Mindre skjevfordeling mellom kjønnene kan også redusere lønnsforskjellene, noe som igjen kan gi mer bærekraftig vekst.

Det er med andre ord svært viktig å realisere kvinners potensial, også på makro-nivå. Det innebærer ganske enkelt å utnytte alles evner på best mulig måte. Dette er en utfordring for ethvert land og en oppgave alle land vil tjene på. Det er et universelt oppdrag.

Noen av hindringene som holder kvinner tilbake, er også universelle. Overraskende nok har nesten 90 prosent av alle land én eller flere lovbaserte restriksjoner basert på kjønn. I enkelte land har kvinner for eksempel begrensede eiendomsrettigheter, og i andre land har en ektemann til og med rett til å hindre sin kone i å ta lønnet arbeid.I land i sårbare situasjoner er kvinner særlig utsatt for å bli diskriminert og utestengt. I tillegg til juridiske hindringer finnes det andre barrierer knyttet til det å kombinere arbeid og familieliv, utdanning, tilgang til finansiering og sosialt press.

På samme måte som vi blir mer bevisst på denne ytterst viktige oppgaven, tror vi også tiden er inne til å gå videre med konkrete tiltak. Det essensielle er å bidra til at kvinner skal kunne kombinere et aktivt yrkesliv med familieforpliktelser. I land som Norge har foreldrepermisjon og barnehager gjort det mulig for både mødre og fedre å arbeide. Dette er kostbare ordninger, så hvorfor skal staten betale for dem? Fordi det er en investering som lønner seg. Kvinners jobbdeltakelse bidrar i betydelig grad til økonomisk vekst. Ordningene har også bidratt til å endre farsrollen. I dag er det mange menn, både i Norge og andre land, som tar sin del av foreldrepermisjon og barneoppdragelse på lik linje med kvinnene. Dermed blir det også lettere for kvinner å ta på seg større ansvar i arbeidslivet.

Land som ikke er like godt økonomisk utviklet har gjerne andre utfordringer når det gjelder kjønns- og likestillingsspørsmål. De mest grunnleggende av disse utfordringene gjelder bedre tilgang til vann og en jevnere fordeling av oppgavene i hjemmet mellom kvinner og menn. Utdanning er også en sentral utfordring. Til tross for fremskrittene mange land har gjort ved å redusere forskjellen mellom jenters og gutters deltakelse i grunnskolen, finnes det fremdeles kjønnsforskjeller på videregående og høyere nivå. Jenters utdanning er avgjørende dersom kvinner skal få politisk og økonomisk makt i samfunnet på lik linje med menn. Derfor har blant annet jenters utdanning høy prioritet i Norges internasjonale utviklingsinnsats. En annen viktig oppgave i mange utviklingsland er å sikre at kvinner får tilgang til finansiering, slik at de har mulighet til å delta fullt ut i det økonomiske livet, også innenfor forretningsdrift og entreprenørskap — noe som igjen kan fremme innovasjon og bidra til større velferd i samfunnet.

Gjennom tiltak som dette har organisasjoner som IMF forpliktet seg til å samarbeide med regjeringer over hele verden for å hjelpe kvinner til å realisere sitt potensial. IMF-støttede programmer i Egypt og Jordan omfatter for eksempel egne tiltak for å styrke kvinners økonomiske stilling, blant annet gjennom investeringer i offentlige barnehager og tryggere offentlig transport. Og gitt hvor viktig det er for landenes vekst, anbefaler IMF i stadig større grad sine medlemsstater å støtte kvinners deltaking på arbeidsmarkedet.

Utover det rent politiske handler mye av dagens ordskifte om behovet for mer omfattende sosiale endringer. Initiativer som #equalpay og #metoo tyder da også på at slike endringer vil komme. Vi lar oss inspirere av disse jentene, kvinnene — og mennene — som nå tar til orde mot et gammeldags kvinnesyn som på ulike måter virker hemmende på oss alle.

Denne uken møtes ledere fra hele verden i Davos, i en tid preget av oppgang i verdensøkonomien, en tid da politiske ledere må gjøre alt de kan for å opprettholde den økonomiske drivkraften og legge grunnlaget for langsiktig vekst. Å bidra til at kvinner kan utnytte sitt potensial best mulig, spiller en nøkkelrolle i dette bildet.

Tiden da kvinner kunne diskrimineres og utnyttes, er over. Det er på tide å slippe kvinnene til.