Sluttseminar for AGROPRO 21.-22. juni

De siste årene har eksperter fra NIBIO, NMBU, Norsk senter for bygdeforskning, Høgskolen i Innlandet og Norsk landbruksrådgivning sett på hvordan vi kan produsere mer mat i Norge gjennom det 4-årige prosjektet AGROPRO. Denne uken presenteres resultatene på et sluttseminar i Oslo.

Bonden, rådgiveren, forskeren og politikeren – alle må tenke nytt og samarbeide hvis Norge skal produsere mer mat. Resultater fra forskningsprosjektet AGROPRO har vist at mye av årsakene til dårlige avlinger finnes i jorda  og at nøkkelen til økt matproduksjon ligger i forbedret agronomisk praksis – hva som skjer i den daglige gårdsdriften. 

Dårlig jordstruktur som følge av jordpakking er en viktig årsak. Mangel på vekstskifte en annen, og dette er vist å ha større betydning enn tidligere antatt. Innen korn har graseng i omløpet en svært positiv effekt, og enkeltresultater viser over 30 prosent meravling. Langvarige forsøk viser også at kombinasjonen korn/gras gir bedre jordstruktur med økt moldinnhold. Samtidig er vekstskifte det viktigste preventive virkemiddelet mot flere plantesjukdommer og nematoder.  

Forskning har liten verdi hvis ikke ny kunnskap blir delt og tatt i bruk.  AGROPRO -prosjektet har derfor lagt stor vekt på formidling av agronomisk kunnskap til bonden gjennom markdager, feltvandring, fagdager, bruk av gårdsstudier og konkurransen Avlingskampen. 

Denne uken presenteres resultatene på et sluttseminar i Oslo. Politikere og næringsorganisasjoner møtes til paneldebatt om agronomiens betydning for økt matproduksjon. Noen av hovedtemaene på sluttseminaret er:

  • Hva er avlingspotensialet i korn- og grovfôrproduksjonen?
  • Hva er potensialet for økt norsk matproduksjon?
  • Lønnsomhet og produktivitet på gårdsbruk.
  • Hva styrer bondens valg?
  • Økonomi, fremtidstro og andre faktorer.

  • Mer hos NIBIO

AGROPRO

AGROPRO er et samarbeid mellom Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og  involverer en rekke aktører fra forskningsinstitutter, næringsliv og rådgivning. Prosjektet, som er finansiert av Bionærprogrammet i Forskningsrådet, har hatt et samlet budsjett på 50 millioner kroner over 4 år fra 2013. I prosjektet har forskere i samarbeid med næringsaktører undersøkt muligheter og grenser for at forbedret agronomisk praksis kan bidra til økt og bærekraftig matproduksjon i Norge.