Historisk arkiv

Smart og effektiv digitalisering

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Offentlige tjenester skal være sammenhengende og helhetlig for innbyggerne, næringsliv og frivillig sektor.

Dette er en utfordring som hverken sektorene i staten eller kommunene kan eller bør løse hver for seg. Vi må samarbeide bedre på tvers i offentlig sektor og bruke felles standarder og fellesløsninger.

Skattemeldingen er et godt eksempel på en velfungerende tjeneste hvor flere etater samarbeider for å lage en løsning som gjør det enklere for brukerne -samtidig som den bidrar til å spare samfunnet for mange penger.

Natt til onsdag 4. april ble skattemeldingen lagt ut og var tilgjengelig for nesten fem millioner lønnstakere, pensjonister og næringsdrivende. Dette er det enkeltdøgnet med klart mest trafikk i ID-porten gjennom året. Nesten halve Norges befolkning logger inn på løsningen i løpet av ett døgn.

Allerede de første tre timene var trafikken like høy som på en vanlig ukedag, noe som viser at det både er stor interesse for skattemeldingen og at løsningen er stabil og tåler stor trafikk.

Difis innloggingsstatistikk viser at fra skattemeldingene ble lagt ut og fram til midnatt dagen etter, var det totalt 2.535.146 innlogginger gjennom ID-porten. Dette utgjør ifølge Difi 48 prosent av Norges befolkning.

Til tross for den store trafikken var det minimalt med problemer og kun noen få brukere opplevde at de fikk opp en ventetidsplakat i stedet for den vanlige innloggingsdialogen da de forsøkte å loge seg på løsningen. De fleste av disse brukerne kom seg også inn i løpet av få minutter.

Utleggingen av skattemeldingen involverer flere systemer og mange aktører. Det er resultatet av et tett samarbeid mellom Difi, Skatteetaten og Altinn. Felles planlegging og tett dialog er viktig når trafikken øker for hvert år og medfører en trafikkøkning på over 500 prosent i ID-porten sammenlignet med en normal dag.

ID-porten kom i full drift fra 2010 og erstattet det flere omtalte som et PIN-kodekaos. Før 2010 var det mest vanlig at hver virksomhet hadde sin egen autentiseringsløsning, basert på brukernavn og PIN-kode/passord. Med ID-porten fikk brukerne en ny og sikrere vei inn til offentlige tjenester på nett, samtidig som offentlig sektor fikk en større sikkerhet for at rette vedkommende fikk tilgang til tjenestene.

På ID-porten kan innbyggeren velge mellom fem eID'er. Fire av disse er løsninger fra private leverandører. Det er dermed mulig å benytte en og samme eID for tilgang til både offentlige og private tjenester. Dette er et godt eksempel på hvordan et velfungerende offentlig-privat samarbeid kan bidra til å gi brukerne bedre tjenester.

Regjeringen har høye ambisjoner for digitaliseringen av offentlig sektor. Da blir det også viktig å ivareta informasjonssikkerheten. Det er viktig at befolkningen, næringslivet og forvaltningen har tillit til at digitale tjenester og sentrale it-systemer i statsforvaltningen er godt sikret og til å stole på.

I 2017 var det i alt 114 millioner innlogginger og over fire millioner innbyggere brukte ID-porten. I dag er det over 1500 tjenester, levert av 754 virksomheter som benytter ID-porten.

Vi er ofte litt tilbakeholdne med å skryte av hva vi får til på digitaliseringsområdet her i Norge. Men det er ingen tvil om at andre europeiske land opplever at Norge er langt fremme både når det gjelder befolkningens bruk av teknologi, nivået på den digitale infrastrukturen og hva vi har av offentlige digitale tjenester.

Det at vi har en felles pålogging til offentlige tjenester har bidratt sterkt til denne utviklingen.

I fremtiden er det mulig vi ser nye måter å bruke eID på. Difi er allerede i gang med nye måter å logge seg på. Mulighetene er mange!