Smarte og bærekraftige byer

Det er veldig hyggelig å være her. Jeg skulle gjerne vært her hele dagen og hørt på alle innledningene.

Smarte byer har vært diskutert ganske lenge. Det er ulikt hva vi legger i det. Men det er et begrep som utvikles over tid, og vi må utvikle byen til å bli smartere.

Det vil si å bruke teknologien og mangfoldet av informasjon for å løse oppgavene i byen bedre.

Vi må gå fra å snakke om kollektivtransport til å snakke om mobilitet, og ta inn over oss at de som går, sykler, reiser kollektivt og kjører bil en gang i blant, er de samme folka. Det handler om å få hele byen til å fungere bedre gjennom et kollektivsystem. 

Det har skjedd veldig mye de siste 10-15 årene, med alle appene vi har fått. Ruter var tidlig ute i Oslo, NSB har gode systemer. Hvis vi vi nasjonalt får på plass ett felles billettsystem, vil det virkelig gi muligheter og tilgang til transportsystemet som vi aldri har hatt tidligere i Norge.

Jeg er en av dem som var ganske god på kart. Jeg var god til å skjønne hvor jeg skulle når jeg kom til nye byer. Ved å se litt på kartet fant jeg fram, og viste de andre hvor vi skulle gå.

Denne kompetansen er det ikke like mye bruk for lenger. Nå går jeg sammen med en dame som jeg pleier å si om at "hun vet aldri hvor hun er, men hun vet alltid hvor hun skal". Hun er mye flinkere til å finne fram enn meg, ved hjelp av GPS-tjenester på telefonen. Denne teknologien må vi bygge videre på.

Når vi lager bedre mobilitet, skal vi ha prioriteringene i orden. Vi skal prioritere de gående, de syklende og kollektivtransporten, og så må bilen finne sin plass i forhold til det. Nullvekstmålet ligger fast i Norge. 

Når vi får autonome kjøretøy, kan privatbilismen smelte sammen med kollektivtransporten i større grad. Det som i dag er drosjenæringa vil bli vanskeligere å definere opp mot det som er resten av transportsystemet. Vi får noen muligheter som vi ikke har hatt tidligere.

Så må det være en forutsetning at lokal luftforurensning i framtida er en saga blott. Vi må ligge i front på nullutslippsløsninger – kollektivtransporten må ha nullutslipp, privatbilismen, næringskjøretøy, taxiene og ikke minst varetransporten. Den lokale luftforurensningen må være fortidas problem. Det må være en grunnleggende målsetting.

Smarte byer må følge opp trenden med å lage så mye som mulig av energien sin selv. Det ser vi jo tydelige tendenser til. Det er desentraliserte energinett og stadig mer produksjon av solenergi på takene i byer i hele verden. Også Oslo har vært flink til å ta i bruk de systemene man allerede har, enten det er vann og kloakk, høydebassengene med vann i eller avfallssystemene, og utnytte energien for lokalt forbruk. Vi må utnytte mulighetene til å produsere biogass – de sirklene som betyr at man kan bruke biogassen i egne transportsystemer, egne avfallsbiler.

Dette er en del av de smarte byene som jeg er sikker på vi får se mye mer av. Og særlig når du ser elbilene, batteriteknologien opp mot energinettverkene, så får vi noen muligheter vi ikke har hatt tidligere.

Når vi skal lage de nye smarte byene, er det viktig å huske at den tradisjonelle europeiske byen har vært smart og fungert veldig godt i mange hundre år. Vi skal bygge opp under den tradisjonelle nære byen med korte avstander og variasjon i hvor det er næringsvirksomhet og hvor det er boliger og butikker. Vi må klare å utvikle et næringsliv i sentrum av de tradisjonelle byene.

Byene har vært utfordret av kjøpesentre i veldig mange år. I framtida må vi unngå at de utfordres av netthandelen. Netthandelen må håndteres sånn at den ikke utarmer sentrum, men sånn at vi har handel og et levende sentrum i byene.

Byen handler mye om identitet. Vi skal bygge videre på historien og ivareta også den historiske byen. Når du spør FNs klimapanel, så er det et viktig klimatiltak å ivareta den bebyggelsen som allerede står. Det er en viktig del av den moderne byen.

Byene må håndtere også de nye utfordringene som overvann. Med en våtere og villere verden må det bygges sånn at man har grøntarealer, friområder og muligheten til å ta unna den forventede økte nedbøren. Gjøres det på en riktig måte, er det med på å gi større kvalitet til byrommene.

Jeg tror også at man skal planlegge mer for produksjon av mat i byer. Da jeg var byråd, igangsatte jeg en landbruksmelding for Oslo. Vi har noen gårdsbruk i Maridalen og noen i byen. Men det som er interessant, er det nye, urbane landbruket. Det er ikke volumet du skal søke, men det er stor interesse blant folk for å være med og produsere sin egen mat der det er mulig. Du kan integrere dette mye i eiendomsutvikling og mulighetene framover. Det gjøres mange steder, og det bør også Oslo være med på.

Det handler selvfølgelig også om hvordan vi organiserer oss. Vi må få bedre forbindelse mellom akademia, næringsliv og byens befolkning for å få tilgang til all kunnskapen byen sitter på, og selvfølgelig ha god forbindelse til administrasjon og politisk ledelse i byen. Her må vi få en helt annen samhandling i årene framover enn i dag.

Ser vi på den smarte byens betydning i de enkelte deler av livet, så er teknologien viktig for at flere eldre skal kunne leve de gode livene lenger enn før.  Det er vi helt avhengig av i årene framover for å klare den befolkningsendringen som kommer.

Det holder aldri at byen er smart i seg selv. Særlig i Norge må vi tenke nettverk av byer. Jeg har alltid ment at Oslos omland er Trondheim, Bergen, Stavanger, Gøteborg og København. Hver by hver for seg er ikke stor nok til å ta en sterk posisjon internasjonalt. Men disse byene til sammen, Skandinavia til sammen, enten du tenker økonomisk, politisk, i forhold til forskning og høyere utdanning og ny teknologi, kan konkurrere med andre områder i verden, Kina eller USA eller andre deler av Europa. Vi må lage de smarte byene sånn at de henger sammen i en større helhet. De må bruke den felles styrken og ikke være i konkurranse med hverandre. Det handler selvfølgelig om samferdsel, men det handler om mye mer enn det.

Så helt til slutt: Teknologi, den enorme mengden data som du kan få av hver enkelt innbygger i en by i dag, må du også passe på at brukes til noe positivt. Byer i Kina har forsøk med det de kaller "sosial kreditt"-systemer hvor all data om personer samles: hva de gjør og hvem de kjenner. Det ender opp med at de får en score som gir muligheter og begrensninger utfra hvilken score de får.

Vi skal være bevisst på at den smarte byen skal ivareta en av de kvalitetene byene har i dag, og det er muligheten for anonymitet. Det er en del den moderne og smarte byen at du har muligheten til å ikke være overvåket og dele data og hele tiden ha noen som kan vite alt om deg. Vi må ivareta den nødvendige personsikkerheten når vi skal lage den nye teknologien og få den samhandlingen vi trenger i årene framover.

Norge som et vel fungerende demokrati må ha ambisjoner om å ligge i front. Det må gjelde også for de smarte byene og nettverket av byer. Næringspotensialet av å ligge i front er enormt.

Med det vil jeg si lykke til med konferansen – jeg skulle ønske jeg kunne vært her hele dagen.