Solidaritet på asylområdet

Seks av EUs medlemsland har mottatt mer enn 75 prosent av asylsøkerne som kom til EU-området de første seks månedene av 2011. Europakommisjonen mener det er behov for mer solidaritet og har nå lagt frem en melding om dette. Migrasjonsråd Magne Holter rapporterer.

Europakommisjonen la 2. desember fram meldingen om solidaritet mellom EU-landene på asylområdet: ”Enhanced intra-EU solidarity in the field of asylum – A EU agenda for better responsibility-sharing and more mutual trust”. Med Lisboa-traktaten er slik solidaritet fastslått som et grunnleggende prinsipp for EUs asylpolitikk, og Kommisjonen gir med sin melding et bidrag til å konkretisere dette.

Meldingen slår fast at det eksisterer en skjevfordeling i EU. I første halvår i år mottok seks medlemsland 75 prosent av alle asylsøkerne som kom til området. De seks landene er Frankrike, Tyskland, Belgia, Storbritannia, Sverige og Italia. Fordelingen av flyktninger som skal bosettes, er også meget skjev.

Slik sett slår Kommisjonen fast at det er behov for mer solidaritet. Meldingen gir imidlertid først og fremst en framstilling av eksisterende ordninger som kan sies å ha et solidaritetsaspekt. Det foreslås i liten grad nye drastiske tiltak. En omfordeling av asylsøkere anses som urealistisk, men en viss omfordeling av anerkjente flyktninger kan være aktuelt. Dette kan gjøres ved at pilotprosjektet for relokalisering av flyktninger fra Malta gjøres permanent og gjeldende for alle land som opplever et stort press.  

Meldingens hovedinnhold
· Det europeiske støttekontoret for asyl (EASO): Støttekontoret er opprettet som et verktøy for å gi støtte til land som er utsatt for stort press på asylområdet. Ved behov kan innsatsgrupper utplasseres i slik land. En forutsetning er at andre land stiller eksperter til rådighet.

· Dagens Flyktningfond (ERF) og det foreslåtte Asyl- og Migrasjonsfondet for 2014-2020. Kommisjonen foreslår en betydelig styrking av finansieringsordningene på området i årene framover.

· Reformering av Dublin-forordningen. Kommisjonen har foreslått en krisemekanisme for å dempe presset på særlig utsatte land. Dette er nå supplert med en mekanisme for evaluering og tidlig varsling. Tanken er å fange opp enkeltlands problemer på et tidligere tidspunkt og sette inn hjelpetiltak. EASO er tiltenkt en betydelig rolle her.

· Relokalisering av flyktninger. Forslag til en permanent og generell videreføring av pilotprosjektet for relokalisering av flyktninger på Malta vil bli foreslått fra Kommisjonens side i løpet av 2012.

· Felles søknadsbehandling. Kommisjonen vil i løpet av 2012 utføre en studie av mulighetene for å etablere et felles europeisk senter for behandling av asylsøknader. Dette vil naturlig nok sikre mer likebehandling enn med dagens nasjonale systemer, men forslaget reiser både rettslige og praktiske problemer. Dette vil Kommisjonen foreta en nærmere vurdering av.  

Malta og Kypros meget utsatt
Meldingen har som vedlegg diverse statistikk som anskueliggjør fordelingene medlemslandene imellom i første halvår 2011. Det viser at land som Malta og Kypros har vært meget utsatt, men også land lengre nord på kontinentet, slik som Sverige og Belgia. De østlige medlemslandene og land i sørvest er klart mindre utsatt for press/påtar seg mindre ansvar. Norge er ikke inkludert i statistikken, men ville ha plassert seg blant landene som påtar seg mest ansvar.

En utjevning av belastning/ansvar ville på et slikt grunnlag innebære at ikke bare land som Malta og Kypros, men også Sverige og Belgia kunne forvente å bli avlastet. Men spørsmål om hvordan man skal beregne belastninger og om hva det er rimelig at de enkelte landene bidrar med, vil det nok være ulike oppfatninger om. Utsiktene til å få til omfordelinger i stor målestokk er neppe gode.

Norges berøres kun indirekte
Norge blir ikke direkte berørt av meldingen. Regjeringen har imidlertid varslet at den ønsker at Norge skal knytte seg til EUs støttekontor for asyl. Gjennom deltakelse her vil norske eksperter kunne være med i felles innsatsgrupper for å støtte land som måtte utsettes for stort press. Norge kan også i særlige tilfeller og på selvstendig grunnlag vurdere å tilby relokalisering av flyktninger fra andre europeiske land. Dette ble gjort tidligere i år da Norge tilbød seg å ta imot 30 flyktninger fra Malta etter at dette landet mottok mange båtflyktninger fra Nord-Afrika.