Space Dinner 2018

Sjekkes mot framføring

Som alle vet er jeg relativt fersk i rollen som næringsminister.

Jeg ble veldig glad da statsministeren ga meg ansvaret for et departement på verdiskapingssiden. Enda gladere ble jeg da jeg skjønte at næringsministeren også har ansvaret for verdensrommet!

Jeg har alltid vært fascinert av verdensrommet. Fordi verdensrommet er så enormt! Det samme er mulighetene – de er enorme.

Og vi er bare så vidt i gang med å utnytte dem.

Verdensrommet byr på store muligheter for verdiskaping.

Derfor er norsk romvirksomhet viktig. Dere er viktige. Ikke bare for romvirksomheten. Men fordi romvirksomhet bidrar til tverrgående og muliggjørende teknologi innen mange samfunnsområder og sektorer.

Ta for eksempel satellittdata, som kan bidra til nye, smarte løsninger. Bare se på Sentinel 2B, miljøsatelitten som ble skutt opp for snart et år siden.

Sammen med søstersatellitten fanger den opp hvor mye Bjørvika synker og hvor mye Oslo- parkene slites ned. Dette er nyskapende bruk av satelittdata. Og nytten for arealplanlegging og byggenæringen er stor.

Romindustrien er derfor en svært viktig brikke i det norske verdiskapingseventyret.

For den norske velferdsstaten kan noen ganger fremstå som et eventyr. Men hvordan skapes velferden?

En av mine ambisjoner som næringsminister er å vise hvordan næringslivet – og her i dag romindustrien -  tilfører samfunnet verdier.

***

Mine kunnskaper om romindustri er foreløpig noe begrenset. Det jeg derimot vet er at denne industrien er helt avgjørende for verdiskapingen i Norge.  

Regjeringen la nylig frem en politisk plattform for de neste fire årene. Vi skal bygge et bærekraftig velferdssamfunn.

Det betyr blant annet:

 Vi skal gjennomføre et grønt skifte

Vi skal sørge for blå vekst

Vi skal satse på teknologi

Det gjør vi fordi vi trenger vekst i privat sektor og lønnsomme arbeidsplasser. Og vi trenger å omstille Norge.

Men verdier kommer ikke av seg selv. De må skapes.

Og her må alle bidra. Både offentlig og privat sektor. Bare slik kan vi sikre vår fremtidige velferd.

Norge er kanskje ikke verdens største romnasjon – og vi har fortsatt til gode å skyte opp folk i Teslaer. Men vi har vært med lenge. Nesten like lenge som det har vært aktivitet i verdensrommet.

Det hele startet med oppskytingen av sonderaketten Ferdinand 1 fra Andøya 18. august 1962.  Siden den gang har ulike norske aktører vært med på en lang reise. Fra levering av deler til europeiske bæreraketter som skytes opp i Fransk Guyana, til avanserte potteplanter på den internasjonale romstasjonen. Og i 2019 skytes satellitten Norsat-3 opp. Den skal gjøre oss enda bedre til å overvåke havområdene. Det er litt av en reise!

Senere får vi høre om en mulig ny oppskytningsbase på Andøya. Etter hva jeg har forstått kan dette plassere Norge i verdenstoppen for oppskyting av småsatellitter. Det er bra!

Men enda viktigere: En ny rakettbase på Andøya kan gi 200-300 nye arbeidsplasser lokalt, og betydelige ringvirkninger nasjonalt.

***

Store havområder, ulendt terreng, rike naturressurser og maritim transport har gjort at Norge har stor nytte av satellitter for kommunikasjon, navigasjon og overvåking.

For det er det som beskriver den norske romvirksomheten. Den er nytteorientert. Formålet med offentlige investeringer er å løse konkrete behov. Som behovet for kommunikasjon til skip, effektiv og sikker navigasjon og overvåking.

Dette igjen har vært nyttig for blant annet sjøsikkerhet, suverenitetshevdelse i nordområdene og overvåking av rasfare.

Men nå er også romindustrien i endring.Og med endringer kommer muligheter.

I løpet av de siste 60 årene har satellitter gått fra å være eksperimentell teknologi til å bli grunnleggende samfunnsinfrastruktur. På linje med veier, strømforsyning og bredbånd.

Romvirksomhet er ikke avgrenset sektorpolitikk. Det er en tverrgående tilrettelegger for alt fra næringsutvikling til samfunnssikkerhet og klimapolitikk.

Samtidig ser vi at antallet aktive aktører blir mer sammensatt.

Småsatellitteknologi og økende konkurranse om å tilby oppskytingstjenester gjør at stadig flere aktører – både private og offentlige – har mulighet til å utvikle, eie og utnytte satellitter.

Vi har tilgang til enorme og økende mengder jordobservasjonsdata. Dette skaper muligheter for verdiskapning og samfunnsnyttige tjenester som vi bare så vidt har begynt å forestille oss. Det er kun vår evne til å analysere og utnytte data som er begrensningen. 

***

Når verden er i konstant endring, må politikken holde følge.

Vi er i gang med arbeidet med en ny strategi for romvirksomheten, og har som ambisjon å legge frem denne i løpet av 2018.

Strategien vil legge overordnede prioriteringer for årene fremover. Den vil vise hvor avhengige vi er av romvirksomheten i våre moderne liv. Og beskrive sårbarheter som følger av denne avhengigheten.  Den vil si noe om hva utviklingen i teknologi, næringsliv og politisk rammeverk betyr for Norges satsing på romvirksomhet.

Men også hvilke muligheter romvirksomheten gir for håndtering av myndighetsoppgaver og verdiskaping i privat sektor.

Når vi først legger frem en strategi er det viktig at den har et godt og relevant innhold. Det er det vi jobber med nå.  

Men la det være helt klart: Vi trenger en konkurransedyktig norsk romindustri, og romstrategien skal bidra til dette.

For å ta del i den blå veksten og høste ressursene vi har i havet på en bærekraftig måte.

For å ta del i den revolusjonerende teknologiske utviklingen som møter industrien, med robotisering og digitalisering.

Og ikke minst, for å ivareta de interessene vi har i nordområdene. 

***

Norge er kanskje en liten romnasjon, men vi skal ta del i den globale utviklingen. Dette vil gi oss tilgang på ny kunnskap og økt verdiskaping i Norge.

Vi må gjøre det vi er gode på. Og finne våre nisjer. Og utvikle de områdene hvor vi har fortrinn.

Med dette bereder vi grunnen for blå vekst, grønn omstilling og god bruk av teknologi. Og så skaper vi verdier. Verdier i verdensrommet og fra verdensrommet. Verdier for landet, og verdier for fremtiden.