Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Spørsmål fra Arbeiderpartiets fraksjon i Energi- og miljøkomiteen

Omhandler avgifter

Jeg viser til brev datert 30. oktober 2019 til klima- og miljøministeren fra Arbeiderpartiets fraksjon i Energi- og miljøkomiteen. Spørsmålene omhandler avgifter og besvares derfor av finansministeren som konstitusjonelt ansvarlig statsråd for skatter og avgifter.

Finansdepartementet gir ikke anslag på langsiktige virkninger på utslipp av avgiftsendringer. Det vises til egen drøfting av dette i mitt svar på spørsmål i brev datert 28. og 29 oktober fra Arbeiderpartiets fraksjon i Energi- og klimakomiteen.

Spørsmål 1:

«I KLDs proposisjon for budsjettåret 2020 side 307 gjøres det rede for (1) framskrevne utslipp av CO2 i ikke-kvotepliktig sektor fram mot 2030 gitt dagens politikk, (2) utslippsbane gitt at politiske ambisjoner og målsettinger blir nådd, samt at tiltak med en samfunnsøkonomisk kostnad under 500 kr/tonn blir utløst. Utslippsbane (1) gjengis med blå stiplet linje og utslippsbane (2) gjengis med en oransje stiplet linje.

Dersom man legger framskrivinger av utslipp av CO2 til grunn, gitt dagens politikk (blå stiplet linje), hvordan påvirkes utslippene av CO2-ekvivalenter av at regjeringen foreslår å fjerne fritaket for veibruksavgiften på alt biodrivstoff i perioden 2021-2030, årlig og summert for årene.»

Svar:
I utslippsfremskrivingene er det lagt til grunn at omsetningskravet for biodrivstoff på 20 volumprosent fra 2020 videreføres til 2030. Det er altså ikke lagt til grunn omsetning av biodrivstoff utover omsetningskravet.

Spørsmål 2:

«I forslaget til statsbudsjett foreslås det å avvikle fritaket for CO2-avgift for naturgass og LPF til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske prosesser og mineralske prosesser. Dersom man legger til grunn at dette fritaket avvikles etter følgende modeller, hvilken effekt vil dette få på utslipp av CO2-ekvivalenter for perioden 2021-2030, samlet?

Alternativ 1) 0% CO2-avgift i 2020 (fritaket opprettholdes), 50% avgift i 2021, 100% i 2022

Alternativ 2) 0% CO2-avgift i 2020 (fritaket opprettholdes), 100% avgift i 2021

Alternativ 3) 0% CO2-avgift i 2020 (fritaket opprettholdes), 10% avgift i 2021, 45% i 2022, 75% i 2023 og 100% i 2024.

Svar:
I Prop. 1 LS (2019-2020), avsnitt 10.9.3, står følgende:

«Det nåværende fritaket for naturgass og LPG til kjemisk reduksjon mv. innebærer at utslipp tilsvarende om lag 75 000 tonn CO2 ikke er ilagt en effektiv karbonpris. Å oppheve fritaket vil gi insentiver til å redusere utslippene, for eksempel ved å erstatte fossil gass med biogass. (…) Det er vanskelig å forutse hvordan berørte virksomheter vil tilpasse seg en avgift, og det er dermed vanskelig å tallfeste hvilke utslippsreduksjoner en avgift vil utløse på kort og lang sikt.»

Det er dermed også vanskelig å tallfeste utslippsvirkningen av å midlertidig videreføre dette fritaket i CO2-avgiften på mineralske produkter.

Spørsmål 3:

«Hva er utslippseffekten av å øke grunnavgiften på mineralolje (5542.70) med 5, 10 og 20% i 2020 og for perioden 2021-2030? Hvor forekommer disse utslippsreduksjonene?»

Svar:
Grunnavgiften på mineralolje er først og fremst en fiskal energiavgift. Dersom det av klimahensyn er ønskelig å øke avgiftene på mineralske produkter, så bør det gjøres ved å øke CO2-avgiften.

Å øke grunnavgiften på mineralolje med 5, 10 og 20 pst. i 2020 kan på kort sikt anslås å gi utslippsreduksjoner på i størrelsesorden hhv. 10 000–25 000 tonn CO2, 20 000–40 000 tonn CO2 og 30 000–60 000 tonn CO2.

Grunnavgiften på fyringsolje omfatter først og fremst merket diesel brukt i anleggsmaskiner, traktorer og andre motorredskaper, men også mineralolje brukt i stasjonær forbrenning i industrien, mineralolje til bruk til oppvarming av bygg samt diesel til bruk i fritidsbåter.

Med hilsen

 

Siv Jensen

Til toppen