Spørsmål fra Tore Storehaug angående statsbudsjettet 2020

Jeg viser til brev av 29. oktober med følgende spørsmål fra stortingsrepresentanten Tore Storehaug:

«Kap. 5511 Tollinntekter, post 70 Toll.

Virke anslår at tollfritak i tråd med regjeringens forslag til forenklet ordning for utenlandske netthandelsaktører gir et provenytap på 92 mill. kroner. Finansdepartementets anslag er på 15 mill. kroner. I et notat datert 21. oktober 2019 skriver Virke blant annet at tollfri-grensen ikke blir noen forenkling for forbrukerne, men en ren rabatt til utenlandske nettaktører som Zalando og Boozt.com. Hvordan vurderer Finansdepartementet Virkes provenyanslag?»

Svar:
Regjeringen foreslår å avvikle 350-kronersgrensen for avgiftsfri handel fra utlandet. Samtidig etableres en forenklet ordning der den utenlandske selgeren eller e-handelsplattformen oppkrever merverdiavgift ved salg til norske forbrukere. Dette legger til rette for at gebyret ved mottak av varer holdes lavt. Ordningen skal gjelde for varer med verdi inntil 3 000 kroner som sendes til forbrukere i Norge. Den foreslåtte forenklede ordningen tilsvarer i stor grad både det nye vedtatte systemet i EU som skal iverksettes fra 2021, systemet i Australia som allerede er trådt i kraft og systemet i New Zealand som skal tre i kraft i desember.

Av forenklingshensyn foreslås det at alkoholholdige drikkevarer, tobakksvarer, restriksjonsbelagte varer og næringsmidler holdes utenfor den forenklede ordningen. For slike varer skal avgifter og toll oppkreves fra første krone ved grensepassering. Som en ytterligere forenkling foreslås det at fritaket for toll økes fra dagens 350 kroner til 3 000 kroner for sendinger som omfattes av den forenklede ordningen (varer som ikke omfattes av den forenklede ordningen, må deklareres på grensen, og vil bli ilagt ev. toll fra første krone). Disse forenklingsgrepene innebærer at den utenlandske tilbyderen som skal oppkreve merverdiavgift, slipper å måtte forholde seg til et komplisert regelverk for særavgift og toll. Forenklingene anses nødvendig for å få etablert den forenklede ordningen.

Det foreslåtte tollfritaket omfatter som nevnt bare varer hvor merverdiavgift er forhåndsbetalt gjennom den forenklede ordningen. Ettersom næringsmidler ikke omfattes av den foreslåtte forenklede ordningen, berører økt tollfri grense i første rekke klær og enkelte andre tekstiler. Tollsatsen er fra 5,6 til 10,7 pst. av tollverdien, blant annet avhengig av varetype og varens opprinnelsesland. En del klær og tekstiler er allerede fritatt for toll gjennom frihandelsavtaler. Det gjelder blant annet for klær og tekstiler med opprinnelse i EØS-området og rundt 30 andre land eller regioner. I tillegg gir den norske tollpreferanseordningen (GSP) forskjellig grad av toll-lettelser til utviklingsland. Tollregelverket er med andre ord komplisert å forholde seg til. Utenlandske selgere og e-handelsplattformer, som ofte formidler varer fra selgere i mange land som omsettes globalt, kan ikke forventes å kunne forholde seg til tollregelverket i alle land de selger til. For øvrig har Australia tollfrihet i sitt system, og både New Zealand og EU legger opp til tollfrihet i sine respektive forenklede ordninger.

Tollen på klær og tekstiler utgjør i dag en liten del av norske butikkers utsalgspris, bl.a. fordi tollen beregnes på bakgrunn av varens verdi på grensen, eksklusive kostnader som påløper i Norge og norsk selgers fortjeneste. I tillegg er som nevnt tollsatsene på et moderat nivå.

Departementet anslår at tollfritaket vil redusere tollinntektene med om lag 15 mill. kroner påløpt i 2020. Departementets anslag er basert på innbetalt toll i 2018 for det segmentet som nå foreslås fritatt for toll. Ifølge Tolldirektoratet ble det i 2018 krevet inn toll for 15,2 mill. kroner under samlefortollingsordningen. Samlefortollingsordningen gjelder for innførsel av varer til privatpersoner med verdi fra 350 - 3 000 kroner, såfremt varen ikke er underlagt forbud, restriksjoner eller særavgifter. I tillegg viser tall fra TVINN at individuell fortolling av klær og tekstiler for privatpersoner ga tollinntekter på om lag 3,7 mill. kroner i 2018. Fortolling på grensen, altså hvor personen selv bringer med seg varen, er her holdt utenfor. Tollinntektene fra segmentet som nå foreslås fritatt for toll, utgjorde dermed 18,9 mill. kroner i 2018. Det foreslåtte tollfritaket innebærer at disse tollinntektene faller bort. Med gjennomføring av tollfritaket fra 1. april 2020, anslår departementet at tollinntektene reduseres med om lag 15 mill. kroner påløpt og 10 mill. kroner bokført i 2020.

Virke anslår at et tollfritak innført fra 1. april 2020, gir et provenytap på 92 mill. kroner. Slik departementet forstår Virkes anslag, er det spesielt tre områder som bidrar til avviket fra departementets tall:

Omfanget av handel av klær i utenlandske nettbutikker

Virke anslår at nordmenn i 2020 vil kjøpe tollbelagte klær med verdi mellom 350 og 3000 kroner i utenlandske nettbutikker for 1 204 mill. kroner ekskl. merverdiavgift. Det er krevende å skaffe gode tall for netthandel fra utlandet. Virke baserer seg på transaksjonsdata fra Norges Bank. En svakhet ved disse tallene er at betalingen kan gå til utenlandsk nettsted, mens varen rent faktisk leveres fra en norskregistrert forhandler som har innenlands omsetning, og dermed betaler merverdiavgift og ev. toll. Det er altså risiko for at en får med kjøp som i praksis er innenlandsk omsetning i tallene, og således at omfanget av netthandel fra utlandet overdrives. Det synes som om Virke i sitt anslag har inkludert aktører som i dag er merverdiavgiftsregistrert for innenlands omsetning i Norge. Slike aktører vil ikke kunne benytte den forenklede ordningen, og vil dermed ikke oppnå tollfritak slik de driver sin virksomhet i dag.

Som nevnt over utgjorde tollinntekter i segmentet som nå foreslås fritatt for toll, 18,9 mill. kroner i 2018. Tollsatsen på slike varer er fra 5,6 pst. til 10,7 pst. Dersom en antar en gjennomsnittlig tollsats på 8 pst., ligger det implisitt i departementets anslag at nordmenns netthandel av tollbelagte klær fra utenlandske nettbutikker lå i størrelsesorden 236 mill. kroner ekskl. merverdiavgift i 2018.

Vekst i handel av klær i utenlandske nettbutikker

Virke har lagt til grunn en vekst i handel av klær i utenlandsk nettbutikk fra 2018 til 2020 på 20 pst. i året; det vil si en vekst på 44 pst. fra 2018 til 2020.

Departementet antar at det foreslåtte tollfritaket vil få begrenset betydning for omsetningen (i kroner) av klær og tekstiler fra utenlandske nettbutikker. Volumet av klær/tekstiler kjøpt i utenlandske nettbutikker kan likevel endre seg. Forklaringen på at endring i omsetning i kroner og endring i volum ikke nødvendigvis er det samme, er at tollfritaket kan komme konsumentene til gode i form av lavere pris på klær på nettet. Dersom prisen blir lavere, kan konsumentene kjøpe mer klær enn tidligere uten at de bruker mer penger. Selv med uendret omsetning i kroner, vil en med andre ord kunne kjøpe mer klær enn tidligere hvis prisen går ned.      

Merverdiavgift i anslaget

Virke har inkludert merverdiavgift på tollavgiften i anslaget, mens departementet i tråd med vanlig praksis har utelatt merverdiavgift fra denne delen av anslaget. Begrunnelsen for å holde merverdiavgift utenfor anslaget er at det konsumentene måtte spare i toll (inkl. merverdiavgift) kan bli brukt på kjøp av andre varer og tjenester med merverdiavgift. Redusert inntekt fra merverdiavgift på toll antas med andre ord (i større eller mindre grad) oppveiet av økte merverdiavgiftsinntekter fra kjøp av andre varer eller tjenester.

Det er i tråd med standard forutsetning i departementets provenyberegninger for endringer i særavgifter eller toll at virkninger på merverdiavgiften ikke inkluderes.

Oppsummering

Avviket mellom departementets og Virkes anslag utgjør 77 mill. kroner. Dersom Virkes anslag justeres for merverdiavgift, reduseres avviket til 59 mill. kroner. Justerer en i tillegg for antagelsen om 44 pst. vekst fra 2018 til 2020, utgjør avviket 36 mill. kroner. Resterende avvik kan skyldes at Virke synes å inkludere toll fra aktører med innenlands omsetning og som ikke vil oppnå tollfritak slik de driver sin virksomhet i dag. Departementets anslag bygger på faktiske tall for 2018 fra det segmentet som nå foreslås fritatt for toll.

 

Med hilsen

 

Siv Jensen