Historisk arkiv

Svar på spørsmål 1009 fra stortingsrepresentant Truls Wickholm om sysselsettingsgraden i 2017

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Hvor mange flere hadde vært i arbeid dersom sysselsettingsgraden var like høy i 2017 som i 2013 og hvor mye større skatteinntekter ville en hatt om alle disse hadde vært i arbeid?

«Jeg viser til brev av 25. april fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Truls Wickholm til skriftlig besvarelse:

Hvor mange flere hadde vært i arbeid dersom sysselsettingsgraden var like høy i 2017 som i 2013 og hvor mye større skatteinntekter ville en hatt om alle disse hadde vært i arbeid?»

Svar:
Sysselsettingsgraden i aldersgruppen 15-74 år var 68,7 pst. i 2013 og 67,3 pst. i 2016. Anslagene i Nasjonalbudsjettet 2017 innebærer en sysselsettingsgrad i 2017 om lag på linje med sysselsettingsgraden i 2016. Samme sysselsettingsandeler i 2016 som i 2013 for 5-årige aldersgrupper tilsvarer i underkant av 40 000 flere sysselsatte.  

Konsekvensene av økt sysselsetting for offentlige skatteinntekter avhenger av hvor store inntekter som skapes, både hos arbeidstaker og hos arbeidsgiver, samt de indirekte skattene som oppstår ved bruk av disse inntektene. Deltidsarbeid vil vanligvis gi lavere skattbare inntekter enn fulltidsarbeid. Arbeidstakere med gode kvalifikasjoner vil normalt ha høyere lønn enn arbeidstakere med svakere kvalifikasjoner. Utslaget forsterkes gjennom et progressivt skattesystem, hvor den marginale skattesatsen øker med inntekt. I tillegg er det av betydning om den økte sysselsettingen finner sted i privat sektor eller i offentlig forvaltning, samt i hvilken grad den økte sysselsettingen skyldes finanspolitiske tiltak for å stimulere aktiviteten i økonomien. For å øke den samlede sysselsettingen i privat sektor kan det også være nødvendig med tilpasninger i lønns- og kostnadsnivået i økonomien, med konsekvenser for offentlige inntekter og utgifter.

Gjennomgangen ovenfor viser at det ikke er mulig å gi et enkelt svar på spørsmålet som er stilt. Betydningen av høy sysselsetting for offentlige finanser på lang sikt har blitt analysert i en rekke dokumenter fra Finansdepartementet, blant annet i tidligere nasjonalbudsjettdokumenter og senest i Perspektivmeldingen 2017 (kapittel 11). Gjennomgangen viser at høy deltakelse i arbeidslivet er avgjørende for verdiskapingen i økonomien og bærekraften i velferdsordningene.

Sysselsettingsgraden påvirkes både av strukturelle og konjunkturelle faktorer. Over tid har demografiske endringer og endringer i adferd størst betydning. På kort sikt påvirkes sysselsettingsandelen av konjunkturene og etterspørselen etter arbeidskraft.

Perspektivmeldingen 2013 viser til at aktiviteten i norsk økonomi ble relativt lite påvirket av finanskrisen. De siste tre årene har vi derimot opplevd det mest alvorlige oljeprisfallet på tredve år. Reduksjonen i sysselsettingen må derfor ses i sammenheng med svekkelsen av arbeidsmarkedet i etterkant av det kraftige prisfallet.

Oljekrisen har rammet mange familier og bedrifter. Jeg er glad for at vi nå ser flere tegn til bedring. Lav ledighet og høy sysselsetting er viktige mål for regjeringen. Derfor har vi ført en offensiv politikk for arbeid, aktivitet og omstilling.

Fremover venter bedriftene i Norges Banks regionale nettverk at sysselsettingen vil ta seg litt opp, selv om utviklingen fortsatt er svak. Det er positivt at også regionene på Sør- og Vestlandet venter noe bedring. Oljeleverandørene forventer også at den negative utviklingen de har sett i sysselsettingen vil avta.

Det er ventet at høyere vekst i norsk økonomi etter hvert vil føre til at sysselsettingen fortsetter å utvikle seg positivt. Også SSB og Norges Bank venter at sysselsettingen skal ta seg opp til neste år.

At sysselsettingen har holdt seg godt oppe i møte med det kraftige oljeprisfallet, viser at norsk økonomi er omstillingsdyktig og at regjeringens politikk virker.

Med hilsen

Siv Jensen