Historisk arkiv

Spørsmål nr. 1183 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Anna Ljunggren om differensiert arbeidsgiveravgift

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Jeg viser til brev av 31. mai 2017 med følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Anna Ljunggren:

Er denne praksisen, vist til i svarbrevet fra klima- og miljøminister Helgesen, i samsvar med andre offentlige tilskudd gitt til øvrige virksomheter som faller inn under ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og i tråd med Stortingets intensjon med differensiert arbeidsgiveravgift?

Begrunnelse:

Jeg viser til Dokument nr. 15:106 hvor klima- og miljøministeren skriver følgende:

Riksantikvaren har i 2017 prioritert å gi om lag 30% av posten til investeringer, blant annet nødhavn og antikvarisk handverk. Tilskudd til lønn er beregnet etter modell av Forskningsrådets tilskuddsordning Skattefunn ut fra antall timer avsatt til arbeid med fellestjenesteoppgaver, multiplisert med timelønn inkludert arbeidsgiveravgift. Siden tilskuddet er gitt til dekning av reelle kostnader, vil satsen bli noe lavere for Nordnorsk fartøyvernsenter og Båtmuseum enn for sentrene som har høyere sats for arbeidsgiveravgift.

Svar:

Differensiert arbeidsgiveravgift (DA-ordningen) er et av de viktigste virkemidlene for å stimulere sysselsettingen, og derved også bosetting, i distriktene. Gitt at vilkårene for å benytte reduserte avgiftssatser er oppfylt, vil denne støtten gis automatisk ved at arbeidsgiverne beregner lavere arbeidsgiveravgift enn de måtte gjort uten en differensiering.

Virksomheter som faller inn under DA-ordningen kan, innenfor rammene av EØS-rettens skranker for kumulasjon av støtte, søke om og tildeles tilskudd fra en rekke andre offentlige støtteordninger. Slike tilskuddsordninger vil ha ulike formål og tildelingskriterier. Det er dermed vanskelig å gi en generell redegjørelse for tildelingspraksisen under samtlige ordninger. Å skulle kartlegge og systematisere praksisen for alle tilskuddsordninger vil være ressurskrevende.

For tilskudd som er ment å dekke deler av virksomhetenes kostnader, synes det rimelig at det tas utgangspunkt i virksomhetenes faktiske kostnader, og ikke hva disse kostnadene ville ha vært i en situasjon uten differensiert arbeidsgiveravgift. Jeg har vanskelig for å se at en slik utforming bryter med intensjonen bak differensiert arbeidsgiveravgift.

 

Med hilsen 

Siv Jensen