Svar på spørsmål nr. 1357 fra stortingsrepresentant Hårek Elvenes om terrorfinansiering og hvitvasking

Jeg viser til brev av 22. juni 2016 fra Stortingets president til finansministeren med spørsmål fra stortingsrepresentant Hårek Elvenes.

 «Vil statsråden legge avgjørende vekt på bekjempelse av terror og hvitvasking fremfor eventuelle ønsker om å sikre kanalisering til spillmonopolet når det norske hvitvaskingsregelverket skal revideres, og at eventuelle begrensede unntak for ulike spilltyper skal utformes i tråd med EUs politikk på området?»

Begrunnelse:

«Det vises til statsrådens svar på hvordan regjeringen vil følge opp at hvitvasking- og terrorbekjempelsen blir effektiv. Dette blant annet ved å legge til grunn EUs vurderinger av hvilke konkrete spilltyper som medfører risiko for hvitvasking og terrorfinansiering når hvitvaskingsregelverket revideres i tråd med EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv og EU-kommisjonens tiltaksplan på antiterrorfinansieringsområdet, jfr. Dokument nr. 15:1118 (2015-2016). 

Samtidig som regjeringen utreder regelverk for effektivt å hindre terrorfinansiering og hvitvasking, utarbeider også regjeringen i disse dager en ny stortingsmelding om spillpolitikken. Disse prosessene løper parallelt og har berøringspunkter med hverandre. I hvilken grad det eksempelvis skal være mulig å spille anonymt og kontantbasert reiser spørsmål om risiko for hvitvasking og terrorfinansiering men kan på den andre siden samtidig handle om fremtidig kanalisering til spillmonopolet.

Undertegnede oppfatter at hensynet til å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering er helt grunnleggende og oppfatter det også dithen at myndighetene har et klart blikk på hvilke konkrete anbefalinger EU har og vil komme med på området.»

Svar:

Som nevnt i mitt svar på spørsmål nr. 1118, nedsatte regjeringen i februar 2015 et lovutvalg (Hvitvaskingslovutvalget) som skal utrede og komme med forslag til nye regler i hvitvaskingsloven, blant annet for å gjennomføre forventede EØS-regler som svarer til EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv (direktiv (EU) 2015/849) og forordning om informasjon som skal følge betalinger (forordning (EU) 2015/847). Lovutvalget skal også vurdere og eventuelt foreslå tiltak for å følge opp merknadene i FATFs evalueringsrapport om Norge fra desember 2014.

Virkeområdet til EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv omfatter visse spilltjenester. Utvidelse av hvitvaskingslovens anvendelsesområde til å dekke tilbydere av spilltjenester er vurdert i Hvitvaskingslovutvalgets første delutredning, NOU 2015:12. Som nevnt i svaret på spørsmål nr. 1118, har utredningen vært på høring, og ligger nå til vurdering i departementet.

Hvilke tiltak aktørene som er underlagt loven, herunder tilbydere av spilltjenester, skal gjennomføre, er fortsatt under utredning av Hvitvaskingslovutvalget. Utvalget har fått utsatt frist med å overlevere sin andre delutredning til 16. desember 2016.

Jeg har vært i kontakt med kulturministeren som ikke ser noen motsetning mellom det å bekjempe terrorfinansiering og hvitvasking, og det å ivareta sosialpolitiske hensyn gjennom spillmonopolet. Tvert om mener hun det er grunn til å tro at dagens organisering av spillmarkedet med en enerett til Norsk Tipping og selskapets krav til registrering av spillere og begrensning av spillinnsats, bidrar til å redusere risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering. 

Med hilsen

Siv Jensen