Spørsmål nr. 2270 fra stortingsrepresentant Emilie Enger Mehl

Jeg viser til brev 9. september 2019 fra Stortingets president med følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Emilie Enger Mehl til skriftlig besvarelse:

«Mener statsråden det er rimelig at et destinasjonsselskap ikke får fradrag for inngående merverdiavgift når det er gjort investeringer med formål om å fremme destinasjonen som reiseformål, slik som for eksempel å bygge sykkelstier for å øke belegget også utenfor vintersesongen, og mener statsråden evt. at en slik praksis er i tråd med lovverkets formål?

Begrunnelse:
Selskapet Destinasjon Trysil SA har som hovedformål å fremme Trysil som turistdestinasjon, og tilbyr i denne sammenheng destinasjons- og markedsføringstjenester.

Trysil er som kjent en mye besøkt skidestinasjon. Destinasjon Trysil har jobbet for å tilrettelegge for reiselivet og fremme Trysil som reisedestinasjon, også utenfor vintersesongen. Som ledd i markedsføringsvirksomhet for å etablere Trysil som helårsdestinasjon, har Destinasjonen Trysil SA bygget sykkelstianlegget «Trysil Bike Arena». Satsingen genererer økte inntekter for selskapet ettersom hotellene og andre selskaper øker sin omsetning ved å kunne utnytte flere av årets sesonger. Betalingen for destinasjonstjenestene betales som en prosentandel av omsetningen i virksomhetene til kjøperne av tjenestene. Vellykket markedsføring av Trysil som reisedestinasjon fører dermed til økt avgiftspliktig omsetning hos Destinasjon Trysil. Sykkelstianlegget er et avgjørende bidrag til denne markedsføringen og satsingen har vært vellykket, noe som viser seg i at sommerturismen øker i området.

Destinasjon Trysil har imidlertid ikke fått fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelsen av sykkelstianlegget.

Årsaken er at Skattekontoret har lagt til grunn at anskaffelsen har for fjern og avledet sammenheng med selskapets omsetning av merverdiavgiftspliktige destinasjons- og markedsføringstjenester. Til sammenligning får kjøpesentre fradrag fra denne avgiften når de bygger lekeplasser for å gjøre senteret mer attraktivt og trekke kunder til butikkene.»

Svar:
Omsetning av tjenester i form av rett til å utøve idrettsaktiviteter er unntatt fra merverdiavgift. Dette innebærer at tilbydere av idrettsaktiviteter (f. eks sykkelanlegg) ikke skal beregne merverdiavgift på vederlaget for retten til å utøve aktiviteten. Motstykket er at anskaffelser til slik aktivitet heller ikke er fradragsberettiget. Fradragsrettens begrunnelse rekker altså bare så langt de aktuelle kostnadene er pådratt til bruk i merverdiavgiftspliktig virksomhet.

Merverdiavgift har som formål å skaffe staten inntekter. Avgiften er i utgangspunktet generell og skal skattlegge det endelige forbruket av varer og tjenester. Destinasjonsselskaper er underlagt de samme generelle reglene som andre virksomheter. Virksomheter skal beregne merverdiavgift ved omsetning av merverdiavgiftspliktige varer og tjenester. Avgiften beregnes i alle omsetningsledd.

Avgiftssubjekter har fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Fradragsretten sikrer at merverdiavgiften ikke belaster avgiftspliktig aktivitet, men beskatter kun sluttforbruk. Alle som ikke er merverdiavgiftspliktige (dvs. forbrukere og virksomheter når de utøver merverdiavgiftsunntatt aktivitet), er sluttbrukere uten fradragsrett. Virksomheter kan ha aktivitet som både er merverdiavgiftspliktig og –unntatt (delt virksomhet). Delte virksomheter har bare fradragsrett dersom og i den grad anskaffelsen er til bruk i den merverdiavgiftspliktige delen av virksomheten.

Merverdiavgift bygger på egenfastsetting. Avgiftssubjektene (registreringspliktige virksomheter) er selv ansvarlige for å oppkreve, rapportere og innbetale merverdiavgiften til staten. Skattekontoret kan overprøve egenfastsettingen i endringsvedtak. Endringsvedtak kan påklages til Skatteklagenemnda eller bringes inn for domstolen. Finansdepartementet er ikke fastsettingsmyndighet, og jeg går derfor ikke inn i enkeltsaker.

Med hilsen

Siv Jensen