Svar på spørsmål nr. 777 fra representant Gjelsvik om registrering og sporbarhet av handel med bitcoin (kryptovaluta)

Jeg viser til brev 23. januar 2018 fra Stortingets president til finansministeren med spørsmål fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik. 

«Bitcoin-fenomenet bekymrer stadig flere, blant annet innen finans, politi og politikk. I neste uke skal Sør-Korea ifølge Dagens Næringsliv (23. januar) innføre et system der handel med kryptovaluta blir registrert og mulig å spore. Vurderer statsråden tiltak i Norge, eller er hun komfortabel med risikoen ved å la bitcoin-fenomenet utvikle seg ukontrollert?» 

Begrunnelse:

«Nordea har forbudt alle sine 31 000 ansatte å handle med bitcoin (Dagens Næringsliv, 22. januar). Begrunnelsen er at kryptovaluta ikke er regulert eller underlagt offentlig tilsyn og at handel med slik valuta kan være forbundet med risiko og kriminalitet. Når et privat selskap ser seg nødt til å gå til et slikt skritt er det grunn til å stille spørsmål ved om man fra myndighetshold har vært for treg i sin oppfølging.  

Bitcoin ble lansert allerede i 2009, men fikk først i fjor omfattende medieomtale. Det finnes etter min kjennskap ingen oversikt over i hvor stort omfang nordmenn eier bitcoin, men det er grunn til å tro at omfanget ikke lenger er ubetydelig. Bitcoin reiser en rekke problemstillinger, blant annet kan det være et egnet verktøy i forbindelse med terrorfinansiering, skatteunndragelse, hvitvasking og annen kriminell virksomhet samt elektronisk krigføring. Det har også potensiale til å utfordre nasjonalstatenes kontroll over det finansielle systemet og dets stabilitet, noe som også har sikkerhetspolitiske implikasjoner. Det er grunn til å tro at vanlige lovlydige borgere har alt å tape dersom dette får utvikle seg. Bitcoin-fenomenet minner dessuten fra norske småspareres ståsted om et pyramidespill. 

Man kan ikke utelukke at den seinere tids betydelige medieoppmerksomhet rundt bitcoin kan ha ansporet spekulasjon på en måte som kan resultere i økonomisk ruin for enkeltpersoner og familier.  

Det mangler ikke på holdepunkter for at statsråden burde se meget nøye på saken.» 

Svar:

Jeg følger utviklingen i bitcoin og andre kryptovalutaer fortløpende. Problemstillingene knyttet til manglende sporbarhet og muligheter for anonymitet er kjente. Dette er det også vist til i mitt svar 20. desember 2017 på skriftlig spørsmål nr. 536 fra representant Torstein Tvedt Solberg. 

Bitcoin og andre kryptovalutaer omsettes i stor grad uavhengig av landegrenser. Effektive tiltak bør derfor først og fremst treffes internasjonalt, for eksempel i EU. Jeg har også registrert at det vil bli tatt et initiativ både fra tyske og franske myndigheter knyttet til mulige reguleringer av kryptovaluta på det neste G20-møtet. 

I EU har det siden juli 2016 vært forhandlet om endringer i fjerde hvitvaskingsdirektiv fra mai 2015. Det ble i desember 2017 enighet om å gjøre endringer i direktivet, blant annet når det gjelder virtuell valuta. Endringene innebærer at vekslere mellom virtuell valuta og alminnelig valuta, og tilbydere av oppbevaringstjenester for virtuell valuta, skal underlegges hvitvaskingsregelverket. Disse tjenestetilbyderne skal også registreres. 

Hvitvaskingsregelverket er EØS-relevant, og Finansdepartementet forbereder gjennomføring av fjerde hvitvaskingsdirektiv i norsk rett. Gjennomføringen har vært utredet av Hvitvaskingslovutvalget, som anbefalte å vente med å ta stilling til behandlingen av vekslerne og oppbevaringstjenestene til det var avklart hvilke fremtidige EØS-rettslige forpliktelser som ville oppstå ved revisjonen av direktivet. Utvalget foreslo derfor i NOU 2016: 27 en forskriftshjemmel for eventuelt å kunne la disse tjenestetilbyderne bli omfattet av hvitvaskingsloven. Dette spørsmålet vil bli fulgt opp i forbindelse med forslag til ny hvitvaskingslov, som regjeringen tar sikte på å fremme for Stortinget senere i år.  

I svaret på spørsmål nr. 536 redegjorde jeg for den skatte- og avgiftsmessige behandlingen av privat digital valuta, som bitcoin: 

«Når det gjelder den skatte- og avgiftsmessige behandlingen av privat digital valuta, legger Skattedirektoratet til grunn at tjenester knyttet til veksling av digital valuta, slik som bitcoin, er omfattet av unntaket for finansielle tjenester i merverdiavgiftsloven. 

I Skatteetatens praksis er det videre lagt til grunn at bitcoin og annen digital valuta er formuesobjekter i skatterettslig forstand og at det er de alminnelige reglene i skatteloven som gjelder. Det vil si at gevinster ved salg er skattepliktige og at tap er fradragsberettiget. Informasjon om formue, kjøp og salg av privat digital valuta blir ikke direkte rapportert til Skatteetaten. Skattyter er derfor selv ansvarlig for å oppgi slik formue og gevinst/tap i skattemeldingen.» 

Jeg kan til slutt forsikre representanten Gjelsvik at norske myndigheter følger utviklingen i kryptovalutaer nøye. Finansdepartementet har en løpende dialog med Norges Bank og Finanstilsynet om aktuelle spørsmål og problemstillinger. Finanstilsynet bidrar med informasjon og veiledning, og har blant annet publisert en advarsel mot investering i såkalte «Initial Coin Offerings» (ICO-er) og lignende, hvor et selskap utsteder en privat digital valuta for å hente inn kapital. 

Med hilsen 

Siv Jensen

Til toppen