Historisk arkiv

Spørsmål og svar fra folkets spørretime med Melby og Asheim 16. april

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Svar fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby og forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim under folkets spørretime torsdag 16. april.

Bilde av Asheim og Melby under folkets spørretime

Vil Kunnskapsministeren selv sende sine barn i barnehagen førstkommende mandag?
(Fra anonym)

Svar: Ja det vil jeg! Og det er flere grunner til det: jeg må jo på jobb, og pappa må  få jobbet mer effektivt på sitt hjemmekontor, og ikke minst fordi barna savner barnehagen sin veldig mye. Eiliv 4 år vil svært gjerne tilbake til barnehagen. Og jeg tror det er veldig bra for småbarn å være i barnehagen, grunnet venner, de lærer mye, utvikler seg, og ikke minst at det kan være krevende for de voksne å bare være hjemme til å kunne gi de nok utfordringer. Så det blir veldig fint på mandag å kunne levere barna i barnehagen sin.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Hvordan skal vi holde avstand i barnegruppa 0-2 år?
(Fra Brahimi)

Svar: Jeg skjønner godt at mange er engstelige, men jeg tror og at alle som har vært sammen med småbarn, at det å da ha svært strenge regler, som for eksempel 2-meters avstand og lignende ikke kommer til å virke. Men vi trenger heller ikke like strenge regler når det gjelder barn , fordi kunnskapen vi har der nå viser at barn blir mindre syke og mindre smittsomme enn oss voksne. Mange andre land som Sverige, Finland og Island har hatt barnehagene åpne, mens det har vært virus i samfunnet. I alle disse landene har svært få barn blitt smittet og de fleste av de som har blitt det, har nok da blitt smittet av familie og ikke i barnehagen. Det er trygt selv om ikke 2-meters regelen blir overholdt, men det er da dertil viktigere med håndvask, renhold og at de blir holdt i mindre grupper. Mange barnehagelærere har nå lært seg et nytt ord, som er: kohort. Det går ut på mindre grupper der de er en voksen og max tre barn. Man kan bytte på kohortene, men da har man god kontroll på hvem man er i kontakt med.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Ansatte som er i risikogruppen skal gis en mulighet til annet arbeid, for eksempel hjemmearbeid. De skal likevel telles med i den totale bemanningen. Ved fulle barnegrupper vil det da være for få ansatte tilstede for barna. Og vi skal gjennomføre økte smittevernrutiner. Hvordan skal vi da sikre barna et godt pedagogisk barnehagetilbud?
(Fra Vibeke)

Svar: Dette er gode spørsmål og dessverre har vi ikke gode svar på alt ennå. Før vi har satt i gang, før vi vet hvor mange ansatte som ikke kan ha nærkontakt dersom de er i risikogruppen, og hvordan klarer alle barnehagene å organisere det på en god måte. De gjør et viktig arbeid nå, som er å sette seg ned på den enkelte barnehagen og finne ut av disse tingene. Jeg fikk for eksempel e- post fra min barnehage i dag der de opplyser om at de vil ha reduserte åpningstider, fra 07-17 til i stedet 08-16. I tillegg ba de oss gi dem beskjed på når vi bruke barnehagen i forhold til henting og levering, for å ha en oversikt på når barna er der. Dette er noe barnehager kan gjøre for å sikre at det er nok bemanning hele tiden.

Oppfølgingsspørsmål fra statsråd Asheim: Det er vel også slik at ikke alle barnehager åpner på mandag?

Svar: Nei, det trenger de heller ikke. Vi har sagt at de kan bruke hele den uken, mandag til fredag, hvis de trenger mere tid til å finne ut hvordan de skal organisere det, sette seg inn i smittevernsregler og andre ting. Så kan man fint vente noen dager.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Har dere kunnskap om hvordan det er å arbeide i barnehage eller skole? Hvordan har dere tenkt at det er forsvarlig å åpne for de minste barna og hvordan dere kan si at alle barn skal få den nærheten og tryggheten de skal ha, samtidig som vi ansatte skal føle oss trygge på jobb?
(Fra Siv)

Svar: Når vi er politikere på et område, så er ikke vi nødvendigvis fageksperter på akkurat hvordan det er å jobbe på det feltet. Jeg er lærer selv. Jeg har også små barn selv, og jeg har også besøkt mange barnehager og skoler, så jeg vet en del om hvordan hverdagen er. Men når vi jobber med slike saker, hvordan skal vi åpne barnehager og skoler og hva slags regler skal gjelde, så er det utrolig viktig at vi henter inn de som faktisk er eksperter og jobber med dette til daglig. Derfor har både de som har laget reglene veldig mye kjennskap til barnehager og skoler og vi har også hatt tett dialog med for eksempel Utdanningsforbundet og andre fagorganisasjoner som kan representere de som er ansatt i barnehagene og kan fortelle hvordan den hverdagen er.

Oppfølgingsspørsmål fra statsråd Asheim: Jeg har inntrykk av at Utdanningsforbundet f.eks.har vært opptatt av sikkerhet, men vært positive til at de har en hel uke til å bruke på å fase inn og så videre?

Svar: Jeg tror de har opplevd å bli hørt på det som var viktigst for dem, nemlig at de får litt tid til å planlegge. Og de har gitt mange innspill til hvordan en veileder bør se ut og de har blitt lyttet til i den prosessen. Det er veldig viktig for oss å gjøre, for hvis det er slik at de ansatte ikke føler at dette er noe som fungerer for dem, kommer det ikke til å gå bra. Så det er veldig viktig for oss å samarbeide tett med alle fagorganisasjoner i en slik prosess.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Skal barnehagene ha ordinær åpningstid? Ref. mindre bemanningstetthet dess lengere åpningstid og flere ansatte må bytte på å være med ulike barn.
(Fra Veronika)

Svar: Dette får barnehagene og barnehageeierne bestemme litt selv. Hvis de greier å ha vanlig åpningstid så er det helt sikkert mange foreldre som vil sette pris på det. Men dersom de ser at de trenger å redusere åpningstidene for å få dette til å gå opp så kan de fint gjøre det. Jeg tenker at det kanskje er lurt å starte litt forsiktig for å se hvordan de får det til og sikre at de har nok ansatte på jobb til en hver tid. Jeg vil tro at en del barnehager kommer til å litt kortere åpningstid. Også håper jeg at vi foreldre kan være litt fleksible ovenfor den barnehagen vi bruker. Vi er vant til at de har veldig god service. Kanskje kan man nå få beskjed om å levere ungene ute, at det ikke serveres frokost slik de pleier og at de må gjøre en del tilpasninger. Så vi foreldre må være litt tolerante ovenfor at de er i en ny sitasjon.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Hva med ansatte i barnehage som har familie i samme husstand som er i risikogruppen? Hva anbefaler du å gjøre da?
(Fra Lisa)

Svar: Det beste du kan gjøre er å snakke med fastlegen også ta det opp med arbeidsgiver. Så finner man ut hva som er den beste løsningen for deg. Det er ganske vanskelig for oss å lage generelle regler som fungerer for alle. Det er så mange ulike livssituasjoner, men det kan godt være at det er noen som bor sammen med noen i risikogruppen ikke bør være så tett på ungene.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Hva skjer med ansatte og elever i risikogruppen når skolene åpner 27. april? Skal de også tilbake på jobb og skole som vanlig eller blir det lagt opp til at de kan fortsette med hjemmeskole?
(Fra Mai Linn)

Svar: Først vil jeg si at det heldigvis er få barn som blir regnet for å være i risikogruppen, i og med at de sjelden blir veldig syke av Korona-viruset, og at de heller ikke i stor grad er smittebærere. Så de fleste barn kan gå i barnehagen og på skolen. Men i den veilederen som er laget for barnehagene så er det satt opp en en del grupper som kan være i risikosonen og jeg vil gjenta det jeg sa istad om å snakke med legen sin for å få en god vurdering. Hvis legen mener at du ikke bør være på skolen så bør du være hjemme, og da sier vi klart og tydelig at da har du krav på hjemmeundervisning og tilrettelegging. Det samme gjelder de ansatte. Mange lærer kan gjøre mye fra hjemmekontor, siden vi fortsatt skal ha en del hjemmeundervisning. Vi skal klare å finne gode løsninger for de aller fleste. Det er opplæringsplikt. Vi ønsker at alle skal komme tilbake på skolen, bortsett fra de som har fått legeerklæring på at de bør være hjemme.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Kommer det egne retningslinjer for ansatte i skolen som er i risikosonen, er gravide eller begge deler?
(Fra Anne Margrethe)

Svar: Så vidt jeg vet er det vel ikke noen kunnskap om at gravide er regner å være i risikosonen, heldigvis. Det er sagt ganske klart og tydelig at ansatte som selv er i risikogruppen og som har fått beskjed fra legen sin om å bli hjemme skal få tilrettelagt opplegg slik at de kan gjøre jobben sin hjemmefra.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Er det forsvarlig å sende de minste på skolen 27. april? Vil tro at de eldre barna vil være mer bevisst på å holde restriksjonene i forhold til kontakt med hverandre
(Fra Nathalie)

Svar: Ja, det er absolutt forsvarlig. Og verken du (Henrik Asheim) eller jeg er eksperter på helse/medisin og en viktig del av jobben vår er fakstisk å høre på de som er eksperter. Det som jeg syns er fint i den saken her er at både Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har vært veldig tydelige på at det er forsvarlig og det er trygt å åpne skoler og barnehager. Det er det flere grunner til, bl.a. det vi vet om barn og smitte, at de ikke blir veldig syke og at vi nå har laget veiledere med regler for hvordan du kan organisere en hverdag og likevel holde god kontroll på smitte.

Oppfølgingsspørsmål fra statsråd Asheim: Så har jo du og barneminister Kjell Ingolf Ropstad vært opptatt av en helt egen gruppe?

Svar: Ja, sårbare barn/utsatte barn, en samlebetegnelse på barn som har det bedre på skolen enn hjemme av ulike grunner. Både fordi de kanskje ikke har det så godt sammen med foreldrene sine, og at skolen er et viktig sted der de er trygge og har det bra. Også kan det være barn med store lærevansker som ikke blir så godt fulgt opp nå.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Hvordan forbereder du dine egne barn på å starte i barnehagen igjen?
(Fra Hilde)

Svar: Vi har startet nedtelling. Vi sier hver morgen hvor mange dager det er igjen. I dag tok pappaen dem med på en tur og gikk forbi barnehagen. Det er viktig å snakke en del med barna om det, også til gangske små barn. Jeg merker at etter en ferie trenger barna nesten en ny tilvenning i barnehagen. Foreldre må være forberedt på at du trenger en liten tilvenningsfase. Kanskje ting er litt annerledes, annen gruppe/annet rom etc.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Hvorfor åpner dere opp barnehager og skoler når flere og flere eksperter innen smittespredning og andre fagfolk og leger fraråder dette på det sterkeste, spesielt med tanke på at det er sommerferie snart uansett?
(Fra Erik)

Svar: Den fagkompetansen vi bruker veldig klart i denne saken er Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Vi var på en konferanse i dag, de innleder regjeringskonferansene hver uke med å gi oss masse informasjon om utvikling av smittetall og vi får stadig mer kunnskap om Korona-viruset både i Norge og andre land, og den bruker vi til å fatte beslutninger. Jeg vil si at det store flertallet av eksperter står bak de beslutningene vi tar. Men det finnes faglig uenighet og diskusjon, og det må vi være åpne om. Vi kan ikke være skråsikre på alt det vi gjør, men vi må likevel gjøre det vi mener er riktig, som vi får råd om. […]Det at tiltakene har fungert og det har gått så bra er bekreftelse på at vi har gjort riktig i å høre på de folkene vi har hørt på fram til nå. Og da er det kanskje lurt å fortsette å høre på dem. Når de sier at det er lurt å åpne barnehager og skoler, så da har jeg tillit til at det er riktig kunnskap.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Hva med SFO og smittevern? Det snakkes om skole, men det er stor forskjell på SFO og skole. SFO er mer som barnehage med mange barn sammen på lite areal og 10 timers åpningstid (med skole i mellom) Få ansatte, 14-18 barn per voksen, og en del av de ansatte kan ikke jobbe med barn nå pga. at de tilhører risikogruppen.
(Fra Beate)

Svar: Veldig bra at du minner om SFO, for det kan fort bli glemt oppi dette. Vi fikk Veileder for barnehagene i går (15.04.20) og Veileder for skolene kommer 20.04.20 og der vil SFO være en del av det. Detaljer om organisering og åpningstider har jeg ikke lyst til å si noe om nå. Slik som med barnehager kommer vi til å lage noen nasjonale rammer, så må den enkelte skole og den enkelte kommune finne ut av  det innenfor de rammene.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Hvilke føringer blir lagt med tanke på læreplaner og mål resten av våren? Vi må tenke hva er viktig og ikke, hva kan flyttes på også videre. Man kan ikke forvente at alle foresatte holder tritt i opplæringen fra 1. – 10., eller at de skal drive med ny innlæring i alle fag.
(Fra Eva Haldis)

Svar: Godt spørsmål. Jeg har prøvd å si helt siden vi stengte skolen, at jeg er veldig glad for alt som skolene klarer å gjøre for å holde læringstrykket oppe. Men vi skal heller ikke ha for høye ambisjoner om hva vi får til. Det er det samme som vi sier vedrørende lekser, ikke sikkert det egner seg å gå igjennom noe helt nytt når de nå kun jobber hjemmefra. Men vi må være forberedte på at når skolene åpner, at man kanskje ikke kan ha samme tempoet, eller at man kommer gjennom like mye som til vanlig. Vi fremmer i morgen (17. april) i statsråd noen midlertidige endringer til opplæringsloven, som gir kommunene litt større fleksibilitet. For eksempel at timeantall i alle fag ikke er optimalt, er greit.

Oppfølgingsspørsmål fra statsråd Asheim: Det gjelder vel det samme for lærere også, som nå underviser på en helt annen måte, at de får lov til å prioritere det viktigste?

Svar: Jeg har stor tillit til lærerne våre, de er de beste til å vurdere dette faktisk, hva de må prioritere. Man det er jo og litt fint på den andre siden at mange har lært mye nytt, som ikke var planlagt, grunnet disse omstendighetene. Men som de nå har lært og blitt gode på, for eksempel digitale verktøy.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Hva er kriteriene for at ungdomsskolene skal kunne åpnes?
(Fra Lene)

Svar: Vi har ikke definert noen klare kriterier, men vi vil gjerne utføre det raskest mulig, men på en forsvarlig måte. Vanskelig å svare på, før vi har startet med de elevene som starter nå, fordi vi må se an hvordan det går. Men dersom både barnehagene og småskoletrinnene gjør det bra, håper vi å få på plass mellomtrinnene og ungdomsskolene ganske raskt. Selv om ungdomsskole barn klarer å nyttiggjøre hjemmearbeidet mer enn de minste, har de og godt av å være på skolen, ikke minst med tanke på det sosiale.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Hvordan skal man koordinere buss skyss, dersom man skal overholde 2-meters regelen, når det er mangel på busser og buss sjåfører? Særlig når alle elevene skal tilbake på skolene.
(Fra Ingunn)

Svar: Vi har ikke svar på det akkurat nå, men det jobbes med. Og vi må der og lage spesifikke regler på hvordan det skal gjøres og oppskalere tilbudet, slik at det er på plass.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Hva skjer med muntlig eksamen på ungdomsskolen?
(Fra anonym)

Svar: Den er allerede avlyst, samme som skriftlig eksamen. Det ble avklart tidlig i denne prosessen. Men det gis standpunktkarakter, som betyr at dere får vitnemål, som gjør at dere kan søke dere videre på videregåendeopplæring.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Hvordan kan det gis standpunktkarakter for 10. trinn, hvis man ikke kan gjennomføre flere vurderingssituasjoner?
(Fra Siv Jannicke)

Svar: Det er viktig med nok vurderingssituasjoner som både lærer og elev vet er forberedt og mulig å gjennomføre, for å kunne sette karakterer. Og jeg vet at mange lærere har klart å gjennomføre slike vurderingssituasjoner, også med hjemmearbeid. Men håper vi får elevene tilbake til skolene slik at man rekker å gjøre litt før sommerferien. Oppfordrer lærere til å gi en muntlig prøve som kan bli del av standpunktkarakteren.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Skal elever som går studieforberedende tilbake til skolen før juni?
(Fra Gina)

Svar: Ja, det er målet vårt. Men vi er forsiktige med å love ting i disse tider. Vanskelig å si helt sikkert, men regjeringen sier det er et mål at alle elever skal tilbake på skolen før sommerferien. Både for læring og det sosiale sin del, men og for å skulle kunne møtes før ferien, siden mange da vil gå ulike veier.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Oppfølgingsuttalelse fra statsråd Asheim: Og russetiden er jo ikke avlyst, men utsatt til å starte 16.06, i stedet for.

Hva skjer med muntlig eksamen på videregåendeskoler?
(Fra Nikolai)

Svar: Målet er å gjennomføre muntlig eksamen på videregående, og grunnen til det er at det er gjennomførbart med dagens restriksjoner og vi ønsker å beholde mest mulig normalt, så langt det lar seg gjøre. Så forbered dere på en muntlig eksamen.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Når får vi svar om privatist eksamen, og hvordan blir den gjennomført?
(Fra Lalo)

Svar: Privatistene er helt øverst på prioriteringslistene våre over hvem som skal ha eksamen, likeledes med de som tar fagbrev og svennebrev. Da de ikke får noe annet vitnemål de kan lene seg på. Vi har hatt masse møter nå for å utarbeide rutiner på hvordan dette skal utføres. Det er mulig vi må se på om vi skal forskyve på de fristene man har for å laste opp dokumentene sine som per nå er 01.07.20.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Er det forsvarlig at flere hundre privatister samles i samme rom eller bygning, og spesielt da for oss privatister som vil unngå krysssmitte?
(Fra Maria)

Svar: I henhold til smittevernregler er vi veldig nøye på å være forsvarlige, så dersom det ikke var mulig å gjennomføre, ville den blitt avlyst. God nok avstand, toalettforhold, renhold er forbeholdt disse forholdene. Men det er viktig å huske at dersom man er syk selv, om så bare litt snufsete, så må man holde seg hjemme. Dersom det dukker opp noe som gjør at man ikke vil gjennomføre en slik eksamen, er det viktig å melde seg av på forhånd, da slipper man gebyret.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Jeg vet ikke om jeg skal begynne på folkehøyskole eller om jeg skal studere til høsten. Hva er best for å sikre norsk økonomi fremover og hvilke yrker kommer Norge til å trenge etter krisen?
(Fra Håkon)

Svar: Du må selv bestemme om du vil studere eller gå på folkehøyskole. Mange snakker om folkehøyskole bare som et typ friår, men det er det ikke. Det er en annen måte å lære på, mange som er skoletrøtte lærer på en annen måte innenfor det feltet de er veldig intresserte i. Er man lei eller ikke helt vet hva man skal velge, er folkehøyskole et godt alternativ.
(Fra forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.)

Jeg angrer på at jeg ikke gikk folkehøyskole. Jeg studerte rett etter videregående, men kjenner mange som gikk på folkehøyskole og de aller fleste av de som gikk folkehøyskole er fortsatt den dag i dag, 20 år etter de gikk der, gode venner med de de møtte der. Mange folkehøyskoler har spennende tilbud som man kan ha nytte av i videre yrkesliv. Gjør det du har lyst til, men tenk litt smart samtidig, det viktigste er å ta en utdanning.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Best for norsk økonomi er å ha mange med høyere utdanning. Mange mennesker som kan mange ting er kjempe bra for Norge. Det gir oss et konkurransefortrinn foran mange andre land.
(Fra forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.)

Vi får rapporter på hva vi kommer til å trenge i fremtiden. Vi vet vi kommer til å mangle mange fagarbeidere, her søker man fagskoler. Vi trenger og private bedrifter for å få økonomien i samfunnet til å gå rundt. Helsefagarbeidere trenger vi, omsorgsyrker er jo et yrke som ikke kan digitaliseres, så der trengs det mennesker(heldigvis), også lærere vil vi ha mye bruk for. Den utdanningen er jo nå 5-årig, med master blant annet.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Hvordan løser dere det med studier som er avhengig av praksis som en del av sitt studieløp?
(Fra Synnøve)

Svar: Vi har blant annet endret i en forskrift som er kravene til praksis, man skal lære de samme tingene, men på en annen måte. Universitetet eller høyskolen de går på kan ta ansvar for oppfølgingen, jobbing under corona krisen telles som praksis er noen av disse. Det må gjøres litt enklere for noen akkurat nå. Kravet vårt tilbake til universitetene og høyskolene er at de skal godtgjøre den undervisningen og praksisen som er gitt, er god nok.
(Fra forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.)

Mange lærlinger er jo nå permitterte, over 4000 ca., og her har vi gjort det slik at de som da bare har ca. tre måneder igjen og som er kvalifiserte nok, skal få tatt fagbrevet, slik at de kommer seg videre.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Hvordan blir det med eksamen for de som går på høyskole og universitet?
(Fra Nathalie)

Svar: Dette har de begynt å planlegge for lenge siden. Det blir snakket mye om lærerne og det fortjener de virkelig, men det er jammen meg mange mennesker i høyere utdannings-sektorenen også som har jobbet og jobber på spreng for å få dette til å gå opp. Og der kommer eksamenene til å bli gjennomført, for akkurat som med privatistene, disse har ikke en standpunktkarakter og en eksamenskarakter. Men de blir kanskje litt annerledes og det kommer den institusjonen du går på til å fortelle deg litt om. Sannsynligvis blir det flere hjemmeeksamener mm. men dette er voksne studenter og man kan tilpasse det litt mer. Men eksamenene skal gjennomføres og du skal få den karakteren du har krav på. Det skal vi få til.
(Fra forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.)

Asheim: Mange studenter som har spørsmål om økonomi og denne situasjonen som vi er i nå betyr at det er mange studenter som har mistet inntekten sin, dvs. deltids-/bijobb.

En rekke studenter står nå i fare for å måtte droppe studiene fordi de enten er permitert eller er sagt opp fra ekstrajobben de har hatt, som har vært en forutsetning for å kunne studere. Er det ikke bedre å betale de dagpenger mens de studerer?
(Fra Sissel Mariann)

Svar: Dette var noe av det første vi begynte å jobbe med da universiteter og høyskoler og arbeidsplasser ble stengt. Det først vi gjorde var å utvide søknadsfristen i Lånekassen til 15.april 2020. Mange av de som ikke hadde studielån kunne få søkt om det og få det utbetalt. Det andre vi gjorde var at vi denne uken betalte ut hele restbeløpet (5,6 milliarder kr) i lån og stipend. Vi har også innført et ekstra lån i Lånekassen på 26.000 kr, som du kan søke om å få innvilget i mai, dersom du har mistet inntekt på grunn av Korona. Og vi bruker 1 milliard kr på å omgjøre 8000 av de 26000 kr til stipend. I tillegg er det noen studenter som ikke kvalifiserer for Lånekassen, men som er permitert. Der har vi nå endret reglene, sammen med arbeidsminister Røe Isaksen, som gjør at også de som studerer og som ikke har tilgang på Lånekassen mm., kan få en form for  lønnskompensasjon mens de studerer (studenter kan ikke motta dagpenger mens de studerer). […] Alt i alt tror jeg de aller fleste studentene har fått den økonomien og tryggheten de trenger for å fullføre studiet sitt.
(Fra forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.)

Hva skjer med oppstart på universiteter og høyskoler til høsten? Er det fare for at det blir nettstudier? Og bør nye studenter søke etter hybel og leilighet nå eller avvente?
(Fra Sissel)

Svar: Vi er nå i en situasjon der fet er nesten umulig å si hvor Norge er i august. Men vi hadde møte med alle rektorer i høyere utdanning og de sier at vi må planlegge for at det i starten kan bli noe nettsamlinger etc. At ikke alt blir fysisk på institusjonen. De ønsker å planlegge for, og det gjør vi også, å starte opp som normalt. Tenker du å flytte et annet sted, søk gjerne hybel/leilighet og kom deg på plass i byen du skal bo i og så kommer dette til å gå seg til ila. høsten.
(Fra forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.)

Rundt en av fem studenter sliter med psykiske problemer. Hvordan kan vi legge til rette for at de får hjelpen de trenger under Korona-krisen?
(Fra Aurora)

Svar: Det er helt riktig, vi vet det er mange studenter som sliter, særlig de som f.eks. har flyttet til et nytt sted og kjenner litt på ensomhet etc. Vi har flere ting, vi har et fantastisk tilbud som heter Studentsamskipnadene våre. Vi har vedtatt studentombud, som skal være tilgjengelig for alle studenter, som de kan ta kontakt med. Men nå er vi i en situasjon der det kan være vanskelig å nå alle studentene (studenthybler/dratt hjem etc.) og nasjonale tiltak når ikke alle. Vi må alle derfor være med på dugnaden og ta kontakt med hverandre, -strekk ut en hånd til en medstudent!
(Fra forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.)

Studenter som jobber mye, f.eks. i helsesektoren, der er det spørsmål om å øke inntekstgrensen. Vi har en grense på hvor mye du kan tjene i løpet av året før stipendet blir omgjort til lån. Nå har vi sagt at de (studentene) som jobber innen helse og omsorgssektoren, uansett hva de studerer, der fjerner vi inntektsgrensen fram til 30.08.2020.

Jeg vil jobbe for at en pandemi som dette ikke skal skje igjen? Har dere noen tips til hva jeg burde studere? Og hvordan tenkte dere når dere valgte studier? Og hva hadde dere valgt hvis dere skulle velge i dag?
(Fra Lars)

Svar: Jeg har mastergrad i nordisk språk og har jobba som norsklektor i en god del år. Jeg har også hele tiden drevet mye med politikk, og jeg husker at jeg vurderte om jeg skulle studere statsvitenskap, men det fikk jeg gjennom det jeg gjorde på fritida. Jeg har alltid drømt om å bli lege, men jeg var ikke flink nok i realfag, så det gikk ikke.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Svar: Jeg studerte i ett år før jeg ble valgt inn på Stortinget, og da studerte jeg retorikk. Jeg begynte å jobbe etter videregående (SFO, lærervikar, klesbutikk..) Men nå er det heldigvis sånn at det er ikke lenger sånn at man må være ferdig utdanna når man er 25 år. Folk kommer til å utdanne seg gjennom hele livet, og kanskje mange må det.
(Fra forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.)

Hvis man skal jobbe med å unngå en pandemi, -det er veldig fint at folk har altruistisk formål. Denner situasjone har vist at vi trenger veldig mange forskjellig type kompetanse for å takle en slik situasjon; legene, sykepleierene og og de som jobber med å utvikle vaksiner. Men tenk på alle samfunnsøkonomene i Finansdepartementet som har jobbet mye, og alle byråkratene som har laget veiledere for barnehager, beregne kostnader osv.
(Fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.)

Tenk igjennom hvordan du trives med å jobbe, i grupper/alene, så kan du fort pense deg inn på et studie som er relevant for deg!
(Fra forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.)