Spørsmål og svar om rovdyr og rovviltforvaltningen

Svar på spørsmål som ofte blir stilt om rovdyr og rovviltforvaltningen.

Spørsmålsliste:

1. Hva er rovdyr og rovvilt? 
2. Hva er rovviltforlikene?
3. Hva er Bernkonvensjonen?
4. Hvorfor skal vi ha rovdyr og rovfugl i Norge?
5. Hva er den todelte målsettingen?
6. Hvilke mål har vi for bestanden av rovdyr i Norge?
7. Hvorfor kan vi ikke alltid felle ulv når vi er over bestandsmålet?
8. Hvordan har ulvebestanden utviklet seg i Norge?
9. Hvor mange ulv blir felt i Norge?
10. Blir det mer tap av beitedyr utenfor ulvesona når det blir flere ulv innenfor ulvesona?
11. Hvor mange sau går tapt til rovvilt hvert år?
12. Hva er en forvaltningsplan for rovvilt?
13. Gis det erstatning når rovdyr dreper dyr på beite?
14. Er rovdyr farlige for mennesker?
15. Er det lov til å jakte rovdyr i Norge?
16. Hvor kan jeg finne mer informasjon om rovdyr, erstatninger osv.?   


Spørsmål:
Hva er rovdyr og rovvilt?
Rovdyr er alle arter som spiser andre dyr. Gaupe, jerv, ulv og bjørn er de fire store rovdyrene i Norge.  Kongeørn og havørn er våre største rovfugler.  Bare kongeørn og de fire store er det vi omtaler som rovvilt. Stortinget har bestemt at vi skal ha bestander av disse artene i Norge, og hvor store bestandene skal være. I tillegg er kongeørn, jerv, ulv og bjørn fredet. Norge har også forpliktet seg til å ta vare på disse artene etter internasjonale avtaler, som Bernkonvensjonen.

Spørsmål:
Hva er rovviltforlikene?
I juni 2011 ble alle partiene på Stortinget enige om rovviltpolitikken - det såkalte rovviltforliket av 2011. Det enstemmige rovviltforliket av 2011 bygger på et bredt forlik Stortinget vedtok i 2004. Dermed har vi to rovviltforlik, det fra 2004 og det fra 2011. Et flertall på Stortinget vedtok 6. juni 2016 et nytt bestandsmål for ulv og endringer i ulvesonen. Dette vedtaket kalles flertallsvedtaket om ulv, og supplerer de to rovviltforlikene for ulv..

Spørsmål:
Hva er Bernkonvensjonen?

Bernkonvensjonen er en internasjonal juridisk avtale undertegnet av Norge og over 50 andre land. Det alminnelige presumsjonsprinsippet tilsier at norsk rett er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser. Formålet er å verne om europeiske ville dyr og planter og deres levesteder. Konvensjonen opererer med fire lister, der liste I og II omfatter arter som hvert avtaleland har et ansvar for å beskytte. Både ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn står oppført på disse listene.

Spørsmål:
Hvorfor skal vi ha rovdyr og rovfugl i Norge?

Naturen og artene i seg selv har en egenverdi, og det er et nasjonalt mål at ingen arter skal utryddes. Det har Norge også forpliktet seg til etter Bernkonvensjonen. På lik linje med at man skal ha levedyktige bestander av f.eks. løver og tigre i andre land, skal Norge ha bestander av rovvilt som har sitt utbredelsesområde i Norge.

 

Spørsmål:
Hva er den todelte målsettingen?

Den todelte målsettingen betyr å ivareta både rovvilt og beitenæring. Landet er derfor delt inn i ulike soner for best å kunne nå denne målsettingen og for å begrense konfliktene mellom rovvilt og beitedyr. I noen områder har beitenæring forrang, mens andre områder prioriteres til rovdyr. I beiteprioriterte områder er terskelen normalt lav for å tillate felling av rovdyr, mens beitenæringene skal tilpasses rovdyrene i rovdyrprioriterte områder. Her er terskelen for uttak av rovvilt normalt høy. Vi har ikke en slik soneinndeling for kongeørn.

 

Spørsmål:
Hvilke bestandsmål har vi for rovvilt i Norge?

Stortinget har bestemt hvor mye rovdyr vi skal ha i Norge gjennom bestandsmål på antall årlige ungekull (ynglinger). For kongeørn er bestandsmålet i hekkende par.

  • Ulv: 4- 6 årlige ungekull, inklusiv halvparten av ungekull som blir født i grenserevir mellom Norge og Sverige. Tre ungekull skal være født i helnorske ulverevir.
  • Bjørn: 13 årlige ungekull
  • Jerv: 39 årlige ungekull
  • Gaupe: 65 årlige ungekull
  • Kongeørn: 850-1200 hekkende par

Spørsmål:
Hvorfor kan vi ikke alltid felle ulv når vi er over bestandsmålet?

Stortinget har vedtatt både et bestandsmål for ulv, og en naturmangfoldlov. Hvis man vil felle ulv eller andre rovdyr må det være i tråd med de lover Stortinget vedtar. Ved felling av ulv og andre rovdyr, skal man vurdere om det etter naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen er adgang til dette. Det betyr at det er flere vilkår som må være oppfylt og et vedtak om felling kan ikke alene se til bestandsmålet. For ulv har Stortinget våren 2020 tatt inn i naturmangfoldloven at det ved vurdering av uttak av rovvilt etter § 18 første ledd bokstav c skal det legges vekt på om bestandsmål som er vedtatt i Stortinget er nådd.

 

Spørsmål:
Hvordan har bestanden av ulv utviklet seg i Norge?

Stortinget har bestemt hvor mye ulv vi skal ha i Norge gjennom et bestandsmål på antall årlige valpekull (ynglinger).

I perioden 2004-2015 var bestandsmålet tre årlige helnorske valpekull (ynglinger) innenfor ulvesonen.

Fra sommeren 2016 er bestandsmålet endret til 4-6 årlige valpekull (ynglinger), inklusiv halvparten av grenserevirene. Tre valpekull skal være helnorske. En yngling i grenserevir regnes som 0,5 norsk yngling. Også eventuelle ynglinger utenfor ulvesona medregnes i bestandsmålsoppnåelsen fra og med 2016 (figur 1).

Grafisk fremstilling av antall ulveynglinger i Norge
Figur 1. Utviklingen i antall valpekull (ynglinger) av ulver i Norge . Tallene inkluderer alle helnorske ynglinger samt halvparten av ynglinger i grenserevir. (kilde: Rovdata.no). Foto: KLD

Spørsmål:
Hvor mange ulv blir felt i Norge?

Antall døde ulver i Norge har økt de senere år. De dør av ulike årsaker, der skadefelling og lisensfelling er de vanligste.

Det blir årlig gitt et større antall enkelttillatelser til skadefelling av ulv som skader beitedyr. Antall ulv som blir skutt har økt i Norge de senere år (figur 2). I tillegg blir enkelte ulver registrert døde av andre årsaker, for eksempel påkjørt, skutt i nødverge, ulovlig felling. Årsaken er også i noen tilfeller ukjent.

Grafisk fremstilling av antall døde ulv
Figur 2. Utviklingen i antall døde ulver i Norge. (kilde: Rovbase.no).

Spørsmål:
Blir det mer tap av beitedyr utenfor ulvesona når det blir flere ulv innenfor ulvesona?

Forskere har så langt ikke funnet sammenheng mellom økte tap av beitedyr utenfor ulvesonen og økt antall ulv innenfor ulvesonen. I en rapport fra Høgskolen i Innlandet (Ulv som skadegjører på bufe, tamrein og hund i Norge, Oppdragsrapport nr. 2, 2017) konkluderes det med at antall ynglinger i ulvesonen har minimal betydning for tap av beitedyr i utmarken i Sør-Norge. Det har blant annet sammenheng med at unge ulver født i Norge normalt vandrer østover til Sverige når de skal ut på leting etter en partner og etablere eget revir.

 

Spørsmål:
Hvor mange sau går tapt til rovvilt hvert år?

Hvert år slippes om lag to millioner sau og lam på beite i Norge. Rundt 100 000 sau og lam går tapt årlig av ulike årsaker. Erstatning etter tap til rovvilt utgjør i underkant av 20 prosent, mens over 80 prosent av tapene skyldes andre årsaker, slik som drukning, ulykker, påkjørsler og sykdommer.

Av de 20 prosent av tapene som skyldes rovvilt, er fordelingen mellom de ulike rovviltartene fordelt slik (figur 3):

Grafisk fremstilling av hvor mange sau som blir tapt til ulike rovdyr
Figur 3: Fordeling av erstattet antall sau og lam på hver enkelt rovviltart (gaupe, jerv, bjørn, ulv, kongeørn og uspesifisert freda rovvilt) i 2019 (kilde: Rovbase.no).

Historisk utvikling i tap av sau til rovvilt

Antall sau erstattet som tapt til rovvilt har gått betydelig ned den siste tiårsperioden (figur 4), fra om lag 39 800 sau/lam i 2007 til om lag 16 900 sau/lam i 2018.

Grafisk fremstilling av antall sau og lam tapt til rovdyr
Figur 4. Utviklingen i antall sau og lam erstattet som drept eller skadd av rovvilt (ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn) mellom 2007 og 2019 (kilde: Rovbase.no).

Spørsmål:
Hva er en forvaltningsplan for rovvilt?

Rovviltnemndene har myndighet til å fastsette forvaltningsplaner for rovvilt innenfor sin region. Planene skal inkludere avgrensninger av forvaltningsområdene for rovvilt som regionen har et bestandsmål for. Ved fastsettelsen av rovviltprioriterte områder og beiteprioriterte områder tar nemndene både hensyn til rovviltet og andre samfunnsinteresser slik som beitenæringene.

Forvaltningsplanen skal også sikre at bestandsmålene for rovvilt som er fastsatt av Stortinget nås innenfor den enkelte regionen. Det betyr at de prioriterte rovviltområdene må være store nok til å dekke arealkravet til arten, samtidig som de må bestå av egnede leveområder. For å sikre at bestandsmålene nås, må rovviltnemndene også se på utbredelsen av arten i tilgrensende regioner eller land og nemndene skal i arbeidet med planene også ha gode prosesser med berørte naboregioner. Samtidig skal nemndene også sette av gode nok områder for beitedyr, og legge vekt på hensynet til levedyktig næringsvirksomhet.

 

Spørsmål:
Gis det erstatning når rovdyr dreper dyr på beite?

I Norge har vi lovfestet rett til full erstatning når husdyr og tamrein skades eller drepes av jerv, gaupe, bjørn, ulv eller kongeørn. Fylkesmannen bruker i erstatningsutbetalingene i hovedsak skjønn for å utmåle riktig erstatning, og det erstattes langt flere beitedyr enn det som blir dokumentert tatt av rovvilt. Det utbetales årlig ca. 140 millioner kroner i erstatning.

I tillegg har regjeringen penger til forebyggende og konfliktdempende tiltak, kalt FKT-ordningen. De senere år er det satt av ca. 80 millioner kroner til tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak.

Det er også en omstillingsordning som administreres av Miljødirektoratet. Den er på ti millioner kroner. Omstilling av sauebruk til annen landbruksnæring er aktuelt i særlig tapsutsatte områder og er en frivillig ordning.

 

Spørsmål:
Er rovdyr farlige for mennesker?

Forskningen viser at ulv ikke er farlig for mennesker. Norsk institutt for naturforskning sier at ulvene som regel vil unngå kontakt med mennesker. Forsøk med radiomerkede ulv har vist at de nesten alltid trekker seg unna når folk nærmer seg.

Selv om det sjelden skjer, er mennesker også i nyere tid blitt skadet og drept av ulv i andre deler av verden, men ikke i Skandinavia. I de aller fleste av disse tilfellene har ulven hatt rabies, det har vært dårlig tilgang på mat, eller de er ikke lenger sky for mennesker. Vi har ikke rabies i Skandinavia, og tilgangen på byttedyr er tilnærmet ubegrenset.

Det skandinaviske bjørneprosjektet har studert brunbjørnens reaksjon ved nære møter med mennesker. Forskerne konkluderer med at bjørnen ikke er aggressiv mot mennesker, den oppdager mennesker tidlig og forsøker å unngå å bli sett eller hørt.

 

Spørsmål:
Er det lov til å jakte rovdyr i Norge?

Rovbase finner du blant annet informasjon om hvor mange sau og tamrein som hvert år blir tatt av rovvilt i Norge, og hvor mange som blir erstattet som tatt av rovvilt. Der finner du også informasjon om observasjoner av rovdyr og rovdyr som blir registrert døde, DNA-analyser for bestemmelse av individ m.m. Rovbase er et forvaltningsverktøy og et datalager om rovviltinformasjon. I dag er Rovbasen et viktig verktøy for hele forvaltningsapparatet og for overvåkningen av store rovdyr i Norge. Databasen er tilgjengelig på både norsk, svensk og engelsk.

 

Rovdata sine hjemmesider finner du informasjon om rovviltbestandene. Det er de som teller rovdyr og hvert år rapporterer på hvordan det står til med bestandene.

 

Spørsmål:
Hvor kan jeg finne mer informasjon om rovdyr, erstatninger osv.?     

Rovbase finner du blant annet informasjon om hvor mange sau og tamrein som hvert år blir tatt av rovvilt i Norge, og hvor mange som blir erstattet som tatt av rovvilt.

Rovbase er et forvaltningsverktøy og et datalager om rovviltinformasjon. I dag er Rovbasen et viktig verktøy for hele forvaltningsapparatet og for overvåkningen av store rovdyr i Norge. Databasen er tilgjengelig på både norsk, svensk og engelsk.