Spørsmål og svar om regjeringens rovviltpolitikk

Her finner du ofte stilte spørsmål og svar om regjeringens rovviltpolitikk.

1) Hva er rovvilt?

Kongeørn, gaupe, jerv, ulv og bjørn er det vi omtaler som rovvilt. Norge har forpliktet seg til å ta vare på disse artene etter naturmangfoldloven og internasjonale avtaler, som Bernkonvensjonen.

2) Hva er rovviltforliket?

I juni 2011 ble alle partiene på Stortinget enige om rovviltpolitikken - det såkalte rovviltforliket. Rovviltforliket av 2011 bygger på den politikken Stortinget bestemte i 2004. Stortinget vedtok 6. juni 2016 nytt bestandsmål for ulv og endringer i ulvesonen.

3) Hva er Bernkonvensjonen?

Bernkonvensjonen er en internasjonal avtale undertegnet av Norge og over 50 andre land. Formålet er å verne om europeiske ville dyr og planter og deres levesteder. Konvensjonen opererer med fire lister, der liste I og liste II omfatter arter som hvert avtaleland har et ansvar for å gi beskyttelse. Både ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn står oppført på disse listene.

4) Hvorfor skal vi ha rovvilt i Norge?

Naturen og artene i seg selv har en egenverdi. Mange synes også at det er en berikelse med rovdyr i norsk natur, noe som også for eksempel gir potensial til turisme. Økosystemene er svært kompliserte systemer hvor påvirkninger på enkelte deler av systemet gir direkte og indirekte effekter i øvrige deler. Når store rovdyrarter forsvinner fra områder, påvirkes mange andre deler av økosystemet. Ofte har effektene lenger bort i kjeden vært uventede og uønskede.

5) Hvor mye rovvilt har vi i Norge?

Stortinget har bestemt hvor mange rovdyr vi skal ha. Det er Rovdata som har ansvaret for overvåking av bestandene.

Bestandsmålet for kongeørn er 850-1200 hekkende par. Bestanden er på ca. 960 par.

Bestandsmålet for gaupe er 65 årlig fødte ungekull. I 2016 ble 52 ungekull født.

Bestandsmålet for jerv er 39 årlig fødte ungekull. I 2015 hadde vi 65 ungekull med jerv. Etter vedtak fra Miljødirektoratet ble det i 2015 gjennomført hiuttak på 17 av de registrerte jervekullene, noe som vil si at det var 48 gjenlevende ungekull i Norge i 2015. Dette er ni ungekull over bestandsmålet.

Bestandsmålet for bjørn er 13 årlig fødte ungekull. Ca. 6 (5,7) ungekull ble født i 2015.

Bestandsmålet for ulv er 4–6 ynglinger per år, hvorav 3 skal være helnorske ynglinger. Også ynglinger utenfor ulvesonen teller med. Ynglinger i grenserevir skal telle med på en faktor på 0,5. Syv helnorske ungekull og fire ungekull i grenserevir ble født vinteren 2015/2016.

6) Hva er den todelte målsettingen?

Den todelte målsettingen betyr å ivareta både rovvilt og beitenæring. Landet er derfor delt inn i ulike soner for best å kunne nå denne målsettingen, og for å begrense konfliktene mellom rovvilt og beitedyr. I noen soner har beitenæring forrang, mens andre områder prioriteres til rovdyr. I beiteprioriterte soner er terskelen lav for å tillate felling av rovdyr, mens beitenæringene skal tilpasses rovdyrene i rovdyrprioriterte soner og terskelen for uttak av rovvilt er høy.

For ulv er det en rovdyrprioritert sone (ulvesonen) som omfatter deler av Hedmark og Akershus, samt hele Østfold og Oslo.

7) Gis det erstatning når rovdyr dreper dyr på beite?

I Norge har vi lovfestet rett til full erstatning når husdyr og tamrein skades eller blir drept av jerv, gaupe, bjørn, ulv eller kongeørn. Det utbetales årlig ca. 145 millioner kroner i erstatning.

Det settes også av ca. 60 millioner kroner årlig til forebyggende og konfliktdempende tiltak.

Det er innført en omstillingsordning som administreres av Miljødirektoratet som er på 10 millioner kroner.

Omstilling av sauebruk til annen landbruksnæring er aktuelt i særlig tapsutsatte områder og er en frivillig ordning.

8) Hvordan beregnes erstatningen?

Fylkesmannen bruker i erstatningsutbetalingene i hovedsak skjønn for å utmåle riktig erstatning, og det erstattes langt flere beitedyr enn det som blir dokumentert. Av sau som ble erstattet tatt av rovvilt i 2015 er ca. 12 prosent registrert som dokumentert eller antatt tatt. Av tamrein som ble erstattet tatt av rovvilt i 2014/2015 er ca. 4,5 prosent registrert som dokumentert og antatt tatt. Resten er skjønnsmessig vurdert.

9) Er rovvilt farlige for mennesker?

Forskningen viser at ulv ikke er farlige for mennesker. Norsk institutt for naturforskning sier at ulvene som regel vil unngå kontakt med mennesker, og forsøk med radiomerkede ulver har vist at de nesten alltid trekker seg unna når folk nærmer seg.

Selv om det sjelden skjer, så er mennesker også i nyere tid blitt skadet og drept av ulv i andre deler av verden, men ikke i Skandinavia. I de aller fleste av disse tilfellene har ulven hatt rabies, det har vært dårlig tilgang på mat, eller de har mistet skyheten for mennesker. Vi har ikke rabies i Skandinavia, og tilgangen på byttedyr er tilnærmet ubegrenset for ulven.

Det skandinaviske bjørneprosjektet har studert bjørnens reaksjon ved nære møter med mennesker. Forskerne konkluderer med at bjørnen ikke er aggressiv mot mennesker, den oppdager mennesker tidlig og forsøker å unngå å bli sett eller hørt.

10) Er det lov til å jakte rovvilt i Norge?

Det er lov å jakte gaupe, men fordi det er så få av dem, fastsettes det begrensninger (kvote) for å ha en bestand så nær bestandsmålet som mulig.

Jerv, bjørn, ulv og kongeørn er fredet, og det er derfor ikke lov å jakte på disse. I tillegg er det internasjonale forpliktelser som forhindrer jakt på disse artene i Norge. Likevel kan det åpnes for et visst årlig uttak også av disse artene der ordinære jegere deltar. Dette kalles lisensfelling, og er en bestandsregulering som gjøres for å redusere skadene på husdyr og tamrein. I dag er det åpnet for lisensfelling av jerv, bjørn og ulv, men det er ikke åpnet for lisensfelling av kongeørn. Det er imidlertid adgang til å fatte vedtak om skadefelling av kongeørn. Det er Fylkesmannen som normalt gir slike tillatelser.

Der man ønsker å forebygge tap av beitedyr kommende sesong, gjennomføres i en del tilfeller ekstraordinære uttak av rovdyr i regi av Miljødirektoratet. Målet er å redusere andelen ekstraordinære uttak til et minimum.

Lisensfellingen av jerv er flere steder i landet ikke effektiv nok. Derfor er det igangsatt flere forsøk for å prøve ut enkelte nye virkemidler for å effektivisere lisensfellingen.

11) Hvor mange sau og rein er tatt av rovdyr de fem siste årene på landsbasis?   

                    

Figur 1. Figuren viser antall sau erstattet som tatt av rovvilt i perioden 2011-2015. 

 

Figur 2. Figuren viser viser antall tamrein erstattet som tatt av rovvilt i perioden 2011-2015.

13) Hvor mange husdyr er tatt de siste ti årene?

 

Figur 3. Figuren viser at det har en nedgang i antall husdyr som er erstattet som tatt av rovvilt. Tap i 2015 var de laveste de siste ti årene.