Spørsmål om eiendomsskatt ved kommunesammenslåing

Jeg viser til brev fra Finanskomiteen, datert 20. november 2019.

I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 LS (2019-2020), Innst. 4 L (2019-2020) ber komiteen om svar på spørsmål i tilknytning til lovforslag om eiendomsskatt ved kommunesammenslåing. Nedenfor gjengis spørsmålene med en etterfølgende vurdering av departementet.

1.
Det fremgår av lovforslaget om endringer i eiendomsskatteloven, som ble fremmet i forbindelse med statsbudsjettet for 2020, at kommuner må ha et felles utskrivingsalternativ for å starte overgangsperioden ved kommunesammenslåing og også likt bunnfradrag. Kommuner som allerede før kommunesammenslåing hadde samme utskrivingsalternativ kan imidlertid vente med å gjennomføre takseringen til etter utløpet av overgangsperioden. Kan de tidligere kommuners bestemmelser om fritak etter eiendomsskatteloven § 7 videreføres i overgangsperioden? Dersom fritaksbestemmelsene ikke kunne videreføres, vil disse kommunene likevel måtte gjennomføre taksering i kommuner som har et harmonisert utskrivingsalternativ etter eiendomsskatteloven § 3 før overgangsperioden startes?

Departementets vurdering:

Rent praktisk vil et krav om taksering av fritatte eiendommer normalt ikke kreve store ressurser. I de fleste kommuner er det trolig tale om et fåtall eiendommer. Etter departementets vurdering vil et krav om taksering av fritatte eiendommer bryte med forutsetningen i forslaget om at kommunene skal kunne videreføre sine eksisterende takster. Implisitt innebærer videreføring her at kommunene ikke behøver å foreta nye takseringer. Departementet mener at kommunene kan videreføre eksisterende fritak i overgangsperioden, i de tilfellene kommunene viderefører eksisterende takster.

2.
Det fremgår av lovforslaget at maks årlig satsøkning for bolig og fritidsboliger er en promille, mens maks årlig satsøkning for annen eiendom er to promille, og at økningen må fordeles likt over overgangsperiodens lengde. Vil det derfor være mulig for en kommune som eksempelvis skal øke tre promille totalt i overgangsperioden for næringseiendom å øke med to promille i første år av overgangsperioden og en promille andre året?

Departementets vurdering:

Det heter i lovforslaget at: «Auken i skattesatsane må byrje frå første året av, og fordelast likt over heile overgangsperioden.» Videre fremgår det at skattesatsen for næringseiendom ikke kan: «aukast med meir enn kr 2 for kvart kr 1000 av takstverdet per år.» I løpeteksten i Prop. 1 LS (2019-2020) side 93 fremgår det at : «Det foreslås at eiendomsskattesatsene kan økes med inntil 2 promilleenheter for næringseiendom mv. per år.»

Med krav om lik fordeling av økningen og formuleringen «inntil» 2 promille per år har departementet forutsatt at den årlige satsøkningen kan innebære en skattesats med desimaler. I eksempelet brukt i spørsmålet innebærer det en årlig satsøkning på 1,5 promille per år med en overgangsperiode på 2 år. Med en overgangsperiode på 3 år vil satsøkningen bli 1 promille per år. Noe annet vil være i strid med ordlyden i lovforslaget.

3.
Dersom tre kommuner skal slå seg sammen, og kommune 1 har skattesats på fire promille på bolig og fritidsbolig, kommune 2 har skattesats på tre promille og kommune 3 ikke har eiendomsskatt før sammenslåing. Vil det i dette eksempelet være mulig for kommune 2 å øke fra tre til fire promille i første år i overgangsperioden, mens kommune 3 bruker tre år på å komme seg opp til fire promille?

Departementets vurdering:

Departementet legger til grunn at kravet om lik fordeling av økningen vil gjelde for alle kommunene som er involvert i kommunesammenslåingen. Dette medfører at den totale økningen som skal foretas i den enkelte kommune må fordeles på det antall år overgangsperioden varer. Det er ikke anledning til at noen kommuner i samme kommunesammenslåing gjør seg raskt ferdig med opptrappingen, mens andre bruker maksimumsperioden.

4.
Bunnfradraget skal være harmonisert fra det første året i overgangsperioden. Kan bunnfradraget settes til 0 kroner i hele kommunen, dersom det har vært bunnfradrag i en eller flere kommuner av de tidligere kommunene, selv om det i enkelte av de tidligere kommunene samtidig vil skje en satsøkning?

Departementets vurdering:

Det følger av eigedomsskattelova § 13 første ledd, femte punktum at: «Skattøyret kan ikkje aukast same år som botnfrådrag fell bort.» Formålet med regelen er å hindre en for brå økning i skattebyrden for de eiendomsskattepliktige gjennom en kombinasjon av både økt skattesats og bortfall av bunnfradrag i ett og samme år.

I lovforslaget heter det at: «Utskrivingsalternativ og eventuelt botnfrådrag må være likt i heile kommunen frå det første året i overgangsperioden.»

Problemstillingen som reises i finanskomiteen spørsmål er ikke omtalt i proposisjonen. Departementet legger til grunn at særreglene for kommunesammenslåing går foran lovens alminnelige regler i dette tilfellet. Det vil innebære at skattesatsen kan økes samme år som bunnfradrag fjernes. Denne situasjonen oppstår kun for bolig- og fritidseiendom.

5.
Har tidligere kommuner i sammenslåingen som har takster eldre enn ti år anledning til å gjennomføre kontorjustering i løpet av overgangsperioden, i henhold til eiendomsskattelovens alminnelige regler om at takster som er eldre enn 10 år skal erstattes av nye takster eller kontorjusteres?

Departementets vurdering:

Lovforslaget stiller opp flere alternativer for kommunene med hensyn til taksering. Hovedregelen er at kommunene må gjennomføre fullstendig taksering av alle eiendommene i den nye kommunen, eller en delvis taksering. Delvis taksering kan eksempelvis brukes hvor en av kommunene ikke har hatt eiendomsskatt tidligere. I slike tilfeller må de nye takstene tilpasses takstnivået i kommunen(e) som viderefører sine takster.

Lovforslaget åpner også for at kommunene kan videreføre sine eksisterende takster til utløpet av overgangsperioden. Denne adgangen forutsetter at alle de involverte kommunene allerede har takster på all eiendom som det skal skrives ut eiendomsskatt på.

Etter lovens alminnelige regler er hovedregelen at det skal foretas (alminnelig) taksering hvert tiende år. I stedet for ny alminnelig taksering kan kommunene med hjemmel i eigedomsskattelova § 8 A-4 velge å foreta såkalt «kontorjustering» Dette innebærer at de kan oppjustere de eksisterende takstene med inntil 10 prosent for hvert år som er gått etter utløpet av fristen for å foreta ny taksering etter lovens hovedregel.

Departementet legger også her til grunn at særreglene om kommunesammenslåing må gå foran lovens alminnelige regler. Dette innebærer at særreglene uttømmende regulerer i hvilke tilfeller kommunene har adgang til å foreta ny taksering i forbindelse med kommunesammenslåing. Det vil derfor ikke være adgang til å foreta kontorjustering i forbindelse med kommunesammenslåingen.

6.
Hva skjer med det særskilte skattegrunnlaget i overgangsbestemmelsene til esktl. § 4 (driftsmidler i tidligere verk og bruk) dersom den nye kommunen ikke ønsker å skrive ut eiendomsskatt på næringseiendom?

Departementets vurdering:

Stortinget har vedtatt at kommuner som skrev ut eiendomsskatt på verk og bruk i 2018 kan skrive ut skatt på det særskilte skattegrunnlaget i overgangsregelen, uavhengig av om kommunen benytter et utskrivingsalternativ som inkluderer næringseiendom.

Departementet antar at denne retten videreføres også i forbindelse med en kommunesammenslåing, selv om den nye kommunen velger et utskrivingsalternativ som ikke inkluderer næringseiendom.

Det vises for øvrig til hva departementet uttalte i brev av 11. januar 2018 til KS: «KS har stilt spørsmål om overgangsregelen vil gjelde for kommuner som slår seg sammen med virkning fra 2020. Etter overgangsregelen skal det særskilte grunnlaget fastsettes på basis av takstene for 2018 og 2019, og skattesatsene kan ikke økes i overgangsperioden med virkning for eiendomsskatten på det særskilte grunnlaget. Dette vil også gjelde ved kommunesammenslåing. Det medfører at dersom to kommuner, som har hatt ulik skattesats for verk og bruk slår seg sammen, må den nye kommunen operere med ulike skattesatser på de særskilte grunnlagene for overgangsregelen selv om den ellers har felles skattesats.»

7.
Må harmonisering være gjennomført året før kommunen med høyest skattesats kan øke sin skattesats, eller er det tilstrekkelig at satsene blir harmonisert samme år som kommunen med høyest skattesats øker skattesatsen?

Departementets vurdering:

Departementet legger til grunn at skattesatsene må være fullt harmonisert før den nye kommunen kan øke satsene etter de alminnelige reglene det påfølgende året. Bruk av lovens alminnelige regler forutsetter at overgangsperioden er gjennomført. Kommunen må skrive ut skatt med lik sats det siste året i overgangsperioden, deretter kan den påfølgende år øke satsen med hjemmel i de alminnelige reglene.

 

Med hilsen

 

Siv Jensen